Mennesket – godt eller ondt?
Ifølge kristendom, jødedom og islam ble mennesket skapt av Gud for å være godt. Men fordi det onde kom inn i og tok over verden, ble mennesket også sterkt preget av det onde. Ifølge Enhetsprinsippene oppsto det dermed en kamp inne i hvert enkeltmenneske. På den ene side kjemper det opprinnelige gode sinnet,
«som streber etter det gode og avviser det onde. På den annen side blir man ubevisst drevet av onde krefter til å begå onde gjerninger, stikk i strid med hva ens opprinnelige sinn vil» (Fra «Håndbok i Prinsippene», kapittelet «Menneskets fall»).
License: Creative Commons Attribution-Share Alike 4.0 International. Cropped.
Det gode er i oss, men også kimen til det destruktive. Behovet for trygghet og tilknytning og fellesskap lever i oss fra vugge til grav, men også trangen til løsrivelse, frikobling og vill uansvarlighet. Jeg har vært vitne til all slags villskap: vold, raseri, sjalusi, rusbegjær, utroskap, forelskelser. Mye av denne villskapen er mørk, og den er ekstremt kroppslig. Den sitter i kjøttet og føles ukontrollerbar.
Noen har aldri smakt på sitt eget begjær før den dagen de overveldes av et noe som går langt utover fornuftens hverdagslighet, som i den intense forelskelsens totale overgivelse eller i den forbudte kjærlighetens ekstase. «Kjødets lyst går over alle grenser i den kontrollerende viljens fravær», skriver Bataille [Georges Bataille, fransk tenker og forfatter]. «Kjødet er det overskuddet i oss som motsetter seg sømmelighetens lov.»
Det er vel hit jeg vil nå, etter å ha vært vitne til så mye begjær på ville veier i løpet av mine år som terapeut – og menneske. Jeg vil utforske kjøttets higen, dette noe i oss som kan få oss til å gå imot vår egen overbevisning. Kjærlighetens kraft er ikke uttømt, men i vår tro på fornuften og den gode viljen kan vi komme til å underslå at det finnes en skjult lidenskap i oss som kan gjøre oss hjelpeløse når den melder seg på feil sted til feil tid.
– Fra «Kvinne, kjenn ditt begjær», et essay av Sissel Gran, parterapeut, psykolog og forfatter, Morgenbladet nr. 51/23.-29. desember 2020, side 26-29.
Skapt for å være bare god
Enhetsprinsippene sier:
Mennesket er skapt for å oppfylle Guds hensikt med å skape og bli et «tempel» for Gud, hvor Guds ånd kan bo (1. Korinterbrev 3,16). Et slikt individ får en guddommelig natur og blir ett med Gud (Johannes 14,20). Det blir til et menneske som blir fullkomment, som vår himmelske Far er fullkommen (Matteus 5,48). Gud kan ikke annet enn alltid å være sentrum i et slikt individs tanker, liv og handlinger. Da ville menneskets personlige livshistorie bare være god. Familier, nasjoner og den verden som består av sånne enkeltmennesker, måtte også nødvendigvis bare få en god historie. Hvis nå menneskehetens historie var blitt en ideell historie, slik Gud hadde tenkt seg, da ville den kunne beskrives med ett ord: godhet (Fra seksjonen «Det falne mennesket brakte både godhet on ondskap inn i verden» i kapittelet «Gjenoppreisningsprinsippene» i «Håndbok i Prinsippene»).
Overvinne det onde
Enhetsprinsippene sier tydelig at det nå i vår tid er mulig å vinne kampen mot det onde i en selv. For å gå seirende ut av denne kampen er det nødvendig med ny innsikt.
Den «nye sannheten» må dessuten kunne hjelpe det falne mennesket til å avstå fra å gjøre det onde, som det onde sinnet trakter etter, og i stedet realisere de gode målene som menneskets opprinnelige sinn streber etter. Dermed kan man overvinne den indre motsetningen som religiøse mennesker som lever et moralsk liv, opplever. Som nevnt ovenfor består menneskets indre motsetning av en tilbøyelighet til å gå både i en god og en ond retning. Viten er livets lys for det falne mennesket og gir den nødvendige kraften for åndelig fornyelse. Uvitenhet derimot er «dødens skygge» og fører til ødeleggelse. Fra uvitenhet kan det heller ikke oppstå edle følelser. Der viten og følelser ikke er til stede, kan heller ikke viljen utvikle seg. Hvis våre følelser, vårt intellekt og vår vilje ikke fungerer slik de skal, kan vi umulig leve et fullverdig liv som menneske (Fra innledningskapittelet i «En detaljert forklaring av Prinsippene»).
Målet er å bli bare god
Enhetsprinsippene utdyper dette:
Gud vil garantert oppfylle sin hensikt. Kjærlighetens Gud kan ikke la den falne menneskeheten forbli i en så dårlig forfatning og har hele tiden arbeidet for å gjenoppreise mennesket.
Hva er gjenoppreisning? Kort sagt er det gjenskapelse. Å redde en syk person vil si å gi ham eller henne helsen tilbake. Å redde noen fra å drukne betyr å få vedkommende tilbake på tørt land. Derfor betyr Guds gjenoppreisning av mennesket å gjenvinne den falne menneskeheten fra dens syndige verden til den verden som Gud opprinnelig hadde planlagt fra begynnelsen av.
Guds mål med gjenoppreisningsarbeidet er å realisere et ideelt individ, slik Gud opprinnelig planla. Basert på dette individet vil Gud så realisere en familie som er slik familier opprinnelig var ment å være, og basert på en slik familie et samfunn, et rike og en verden som er slik de opprinnelig var ment å være.
For å oppfylle dette målet med frelsesarbeidet sendte Gud sin enbårne sønn, Jesus Kristus, som Frelser til denne verden. Messias’ gudgitte oppgave er derfor å bli et ideelt individ, som klarer å opprette en idealfamilie, selve hensikten Gud skapte for, og som Gud ville ha et kjærlighetsforhold til. For å skape himmelriket her på jorden skulle Messias så realisere et ideelt rike og en ideell verden (Fra seksjonen «Betydningen av frelse» i «Enhetsprinsippene – totimers resymé»).
Teksten er fra seksjonen