Løgn i den politiske verden
«Hva er sannhet?» sa politikeren Pontius Pilatus da Jesus sa det Biden siterte [at vi skal kjenne sannheten, og sannheten skal sette oss fri.] Så toet han [Pilatus] sine hender og dømte den han visste var uskyldig. Sannheten måtte vike for makten. Eller er det slik at de som har makt, bestemmer hva som er sant?
Alle politikere lyver, er en ganske vanlig oppfatning. Og det er nok slik at politikere ofte er rause med å love mer enn de kan holde. Det finnes situasjoner der politikere ikke kan si sannheten av hensyn til de konsekvensene det kan få for landet eller for andre mennesker. Og det hender politikere – som andre – lyver for å komme ut av en knipe eller stille seg selv i bedre lys. Men stort sett holder politikere seg til sannheten, om ikke annet fordi de mister troverdigheten hvis det blir avslørt at de lyver. I alle fall i et demokrati.
– Fra «Sannhetens lys og løgnens skygge», en kommentar av Erling Rimehaug, skribent, Vårt Land lørdag 29. januar 2022, side 2-3.
Hver måned gir palestinske selvstyremyndigheter (PA) ut en budsjettrapport som viser hva pengene deres brukes på. Rapportene kommer i en engelsk og en arabisk versjon.
Dokumenter Dagen sitter på viser at disse rapportene mellom februar og juni i år inneholdt ett stort avvik.
I den arabiske versjonen står det at PA, i første halvdel av 2020, bevilget 2,5 milliarder kroner i lønn til palestinere som har blitt dømt for terror av israelske domstoler. I den engelske versjonen står disse pengene oppført som utgifter til pensjon. Budsjettposten for lønn til terrordømte er fjernet fra den engelske versjonen.
Det var vaktbikkjeorganet Palestinian Media Watch (PMW) som først omtalte ulikheten mellom budsjettene.
– Kan det være at PA har oversatt alt riktig, bortsett fra dette punktet, fordi de ikke ønsker at donorland ser at man fortsatt bruker millioner av shekel hver måned for å belønne terrorister, spør Maurice Hirsch og Itamar Marcus i en artikkel på PMWs nettsider.
De er ledere for organisasjonen. […] Parlamentisk leder for KrF, Hans Fredrik Grøvan, har tidligere vært svært kritisk til ordningen med terrorlønn. Han reagerer sterkt på at den arabiske og engelske versjonen av budsjettene er ulike.
– At man forsøker å lage flere versjoner av regnskapet for å dekke over forhold som man vet europeiske land er sterkt kritiske til, er dessverre ikke overraskende, men likevel høyst kritikkverdig, sier Grøvan til Dagen.
– Fra «Skjulte terrorlønnen fra budsjettene», en reportasje ved Håvard Lied, avisen Dagen onsdag 23. september 2020, side 4.
Konservative kommentatorer vedgår det er et problem at Boris Johnson snakker så mye usant og blir tatt i ren bløff, men når alternativet er Jeremy Corbyn får det heller skure.
Velgerne synes å tenke det samme. De fleste er fullt klar over at Boris Johnson har mistet jobber fordi han lyver. Han fikk sparken som journalist etter å ha diktet opp ting. Senere ble han avskjediget som visegeneralsekretær i Det konservative partiet for å ha løyet til partiledelsen om et utenomekteskapelig forhold. […] «Å assosiere Johnson med sannheten er for mange blitt en stående vits. Det er derfor han er kommet så langt,» skrev Adam Boulton nylig i Sunday Times. […] I motsetning til forbildet, Winston Churchill, som med selvironisk distanse kunne hevde at «en politikers verste fiende er ens egne sitater», lever Boris Johnson i en medievirkelighet hvor han øyeblikkelig kan konfronteres med tidligere utsagn. Et viralt «det var ikke det jeg sa»-intervju, der Johnson umiddelbart får avspilt et opptak som bekrefter at jo da, det var akkurat det som ble sagt, er bare ett av mange klipp og artikler som florerer. To ulike nettsteder er i helhet viet til regjeringssjefens forståelse av sannhetsbegrepet.
– Fra «Marxspist brexit», en kronikk av Yngve Kvistad i VG mandag 6. januar 2020, side 2-3.
License: Creative Commons Attribution-Share Alike 2.0 Generic. Cropped.
Me rår over ei mengd ord om ufin – ja, øydeleggjande – språkbruk: sladder, løgn, politisk retorikk, propaganda, sjikane, manipulering, psykopatisk kommunikasjon. […] Politiske ord har ofte liten informativ verdi: Ingen er imot små økonomiske skilnader (statsministerord). Det ferske (politiske) politiordet etnisk profilering fortel folk lite, før dei får seg det forklart (at personar med innvandrarbakgrunn vert oftare sjekka enn etniske nordmenn). Då eksploderer debatten.
Nærpolitireform er så løgnaktig at få regjeringsmedlemmer dei siste par åra har våga ytra det. Det er medviten og systematisk villeiing, altså propaganda. Ikkje langt unna manipulering. For det er grader av manipulering; terapeutar skil mellom kvardagsmanipulering og skadeleg manipulering. […] Manipulering har makt som mål.
Skiljet mellom manipulering og psykopati ligg i medvitet; ein manipulator veit nøyaktig kva han gjer, og kvifor. Psykopaten er si rolle lite bevisst og har sviktande impulskontroll, det siste eit typisk psykopatisk trekk. Manipulatoren har strategi, tenkjer på eiga vinning og let seg ikkje lura. Så er det slik at der eín person let seg lura, kan ein annan greia å unngå det; menneska rundt ein manipulator får ulike røynsler.
– Fra «Ordas makt», en artikkel av Sylfest Lomheim, professor i norsk og oversettelse, Universitetet i Agder, Klassekampen onsdag 15. juli 2020, side 11.
Teksten er fra seksjonen