Seksualundervisning som virker villedende

Oppfordring til å være seksuelt aktiv?

Vi kan da spørre hva som er logikken bak en seksualundervisning som henvender seg til de unge, selv dem under 14, som om de var seksuelt aktive, skulle ønske å være det eller burde være det. Hva skal man tro er den egentlige hensikt med mange av brosjyrene om sex, produsert med folks skattepenger, og massedistribuert til tenåringer? Å få dem til å miste sin dyd så tidlig som mulig?

Mantraet i seksualundervisningen ser ut til å være «sett dine egne grenser og respekter andres». Men er tenåringer helt ned til ungdomsskolealder klare for å ruse seg halvfulle, søke seksuell kontakt og samtidig være sensitive for sine berusede partnere og lese deres forvirrende signaler? Alt under presset om at sex er noe frigjørende og fint som alle unge vellykkede får prøvd med jevne mellomrom.
Er det naivitet som preger den introduksjonen skole og storsamfunn introduserer, gir barna våre inn i den seksuelle virkeligheten?
Politiet i Bergen har de siste ukene fått tre tips om jenter helt ned i barneskolealder som bytter seksuelle tjenester mot merkeklær. Justisministeren sier det er en katastrofe for de det gjelder. Men når hovedbudskapet fra det offentlige er at de unge skal sette sine egne grenser, så er det vel bare det de gjør?
Bør ikke våre sårbare unge få med seg mer i bagasjen enn å «sette sine egne grenser»?
– Fra «Var metoo et blaff?», en kronikk av Øyvind Håbrekke, faglig leder i tankesmien Skaperkraft, VG lørdag 29. februar 2020, side 38.

Eivor OftestadDe aller fleste foreldre «outsourcer» seksualundervisningen til det offentlige. Det er et historisk eksperiment.
Det offentlige kontoret Sex og Samfunn underviser årlig alle tiendeklasser i Oslo. De gjør en stor og viktig jobb. Allikevel traff ikke undervisningen min datter eller vennene hennes da klassen hadde besøk. Hun fortalte at hun opplevde det veldig invaderende å måtte tre kondomer på plastpeniser i klasserommet, å bli informert om analsex, porno og andre muligheter. Budskapet de fikk var at alt er greit: tidlig debut, sen debut, porno, ikke-porno, sølibat, tilfeldig sex, trofasthet, hetero, homo, trans, anal, vaginal, oral. Det gjelder bare å finne sine egne grenser og ta en beslutning: Hva vil jeg? Hva er jeg klar for?
Når Sex og Samfunn sier at alt er greit, er det fordi ingen skal få skamfølelse. Hvis noen har debutert som 13-åring og har et aktivt seksualliv i ungdomsskolen, skal de ikke føle at de er dårligere enn andre. Og hvis gutter i klassen ser på porno, kan man jo ikke si at porno er no’ dritt. Sex og Samfunn vil ha kommunikasjon med alle. Lista må ligge lavt.
— Fra «Har du lyst, har du lov», en kronikk av Eivor Oftestad, kirkehistoriker og katolikk, Vårt Land tirsdag 21. april 2015, side 16-17.
Ta f.eks. dataspillet «Det store manndomsspranget», beregnet på tenåringsgutter fra 13 år og oppover, produsert av Statens helsetilsyn med offentlige midler høsten 1998. I spillet lærer man om sjekking og hvordan gå fram for å få jenter med seg til sengs. «Det er viktig å få ut informasjonen på et tidlig tidspunkt, selv om gutter sexdebuterer først i 18-årsalderen,» sier prosjektleder Ulla Ollendorff (Dagsavisen, 10. september 1998, side 18).
Dataspillet er blitt utsatt for mye kritikk, også på grunn av dets negative holdning til kjernefamilien. I dataspillet blir for øvrig Methan, en planet der kjernefamilien har en sentral rolle, beskrevet som en skrekkplanet med krigerske innbyggere. «Spillet om Methan kan formidle en intolerant og fordomsfull holdning til mennesker som har tro på kjernefamilien og seksualitet i faste parforhold,» heter det i en kritisk rapport fra Høgskolen i Agder, ifølge Vårt Land, 27. oktober 1998, side 4.
Les videre

Siden er fra seksjonen

Ungdom og sex