Legalisering ødelegger flere unge

Bare 10 prosent av nordmenn for legalisering

Skadevirkningene av misbruk av narkotika er blitt tydelig påvist. Likevel kjører medier som Aftenposten og Dagbladet med jevne mellomrom fram at man bør legalisere marihuana og cannabis. Temaet blir nærmest presentert som et folkekrav, selv om meningsmålinger viser at bare 10 prosent av nordmenn er for noe sånt.

Erfaringer fra blant annet Colorado etter legalisering av cannabis, tilsier ifølge blant annet CNN økte problemer med kriminalitet, og det er krefter i sving for å endre tilbake til slik det var før. Det har også utviklet seg en stor hasjturisme.
– Fra «Hasjturisme og psykoser», et debattinnlegg av Lise-Lotte Haugan Sandstrøm, lege, Aftenposten mandag 16. juli 2018, del 2, side 14.

De ruspolitisk interresserte følger nå med på delstaten Colorado i USA, som legaliserte cannabis i 2013. Argumentasjonen var å stanse salg til mindreårige gjennom kontrollert utsalg, få ned bruk av illegale stoffer og få bukt med det svarte markedet […].Så langt har ikke dette slått til. Isteden har cannabisbruken i befolkningen økt. Det svarte markedet lever videre i ly av det legale markedet, og politiet i Colorado sier de nå bruker mer ressurser på cannabis enn før legaliseringen.
Cannabislegalisering har heller ikke redusert overdosedødsfallene. I 2017 opplevde Colorado de høyeste overdosetallene i delstatens historie,
– Fra «Legalisering er en dårlig løsning», et debattinnlegg av Pernille Huseby, fungerende generalsekretær Actis, Vårt Land lørdag 4. august 2018, side 28-29.

En Sentio-undersøkelse (2015) viser at 84 prosent av befolkningen tror flere ville prøvd cannabis om det var lovlig. Statlige utsalgssteder vil gi cannabis en legitimitet som kan føre til at oppfattelsen av risiko synker. Redusert risikooppfatning bidrar til å senke terskelen for bruk.[…] Norsk forskning viser at alkohol og cannabis brukes sammen i 80 prosent av tilfellene (Pape 2009). De som bruker cannabis er også de som drikker mest alkohol. Vi trenger ikke problemene med cannabis på toppen av de enorme lidelsene vi allerede har på grunn av alkohol. At regulert cannabisomsetning vil fjerne markedet for ungdom vet vi fra alkoholområdet er svært lite sannsynlig. Rusforskning viser at økt tilgjengelighet fører til økt bruk. Dersom flere bruker et rusmiddel, vil nødvendigvis også flere få problemer.
– Fra «Legalisering av cannabis gir flere problemer», et leserinnlegg av Hanne Cecilie Widnes, sosiolog og generalsekretær i IOGT i Norge, Aftenposten mandag 16. juli 2018, del 2, side 16.

9. mars luftet Audun Lysbakken SVs ideer for «en helt ny ruspolitikk» og 10. mars peker Willy Pedersen på internasjonale endringstendenser og trekker spesielt frem legalisering av cannabis; (begge i Aftenposten). Etter dette har Dagbladets kulturredaktør Geir Ramnefjell forlangt full «rehabilitering» av en «skandaløs» narkotikapolitikk.
Temaet er «hot» og nylig kommer kravet igjen om legalisering av cannabis fra Aftenposten-kommentator Inger Anne Olsen, mens politisk redaktør i samme avis, Trine Eilertsen, ønsker en offentlig debatt. Etter mange år med forskning og behandling på rusfeltet er vi glade for at ruspolitikk løftes frem som viktig, men skremt av at fakta og forskning får liten og lettvinte påstander stor plass. […] Et rusmiddelinntak som oppleves positivt, kan føre med seg negative konsekvenser. Rusmiddelbruk reguleres derfor på grunn av risiko for og forekomst av skade og helseplager ikke bare for individet, men også for tredjepart. Dessuten: Ved lettere tilgjengelighet (for eksempel lavere pris eller flere utsalgssteder) øker forbruket av rusmiddelet i befolkningen. En rekke negative utfall er knyttet til akutt eller kronisk stort forbruk og dette øker dersom totalforbruket av rusmiddelet øker.
— Fra «Etterlyst: En kunnskapsbasert ruspolitikk», en kronikk av Thomas Clausen, professor, Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF), Universitetet i Oslo, og Helge Waal, professor emeritus, Senter for rus- og avhengighetsforskning, Universitetet i Oslo, Aftenposten onsdag 8. april 2015, del 2, side 10-11.

Hva skal vi så gjøre i spørsmålet om kontrollert salg av cannabis? Vi skal ikke lytte til sosiologiprofessorene, cannabistilhengerne eller ungdomspolitikerne. Vi skal lytte til foreldrene til norske barn og ungdommer. Og vi vet hva foreldrene mener: Foreldre vil ikke utsette sine barn for de fristelser og den økte risiko som legalisering av salg av cannabis vil medføre. Foreldre er glade for at bruken av cannabis blant norsk ungdom fortsatt er lavere enn i land det er naturlig å sammenligne seg med, og foreldre vil ha fortsatt forbud mot bruk og omsetning av cannabis. dette fordi forbudsbestemmelsene ikke bare representerer myndighetsutøvelse, men også utgjør en viktig normgrense og dannelsesgrense og viser at staten bryr seg om ungdommen sin og passer på den. La oss derfor håpe og tro at fordi våre stortingspolitikere i stor grad også er foreldre og besteforeldre, vil cannabis forbli en ulovlig og forbudt vare i Norge.
– Fra «Kontrollert omsetning er en dårlig idé», en kronikk av Bjørn Røse, tidligere tolldirektør, Aftenposten torsdag 9. juli 2019, side 18.

Ruspolitikk må være føre-var, ikke bare plastre der det er blitt problemer. Norge lykkes bedre enn de fleste land med å holde bruk av narkotika – og særlig ungdomsbruken – lav. Den europeiske ESPAD-undersøkelsen (2015) viser at 7 prosent av norsk ungdom har prøvd cannabis, mot 17 prosent i snitt i Europa.
Å holde ungdomsbruken lav er et selvstendig mål fordi unge hjerner i utvikling er mer sårbare for skade fra bruk, som avhengighet eller psykisk og fysisk skade. Til forskjell fra de fleste andre land er rusforebygging en viktig og prioritert del av politiets arbeid. I Norge har vi egne forebyggende avdelinger i politiet, som svært ofte er de som avdekker ungdoms gryende narkotikamisbruk. Uten et tydelig forbud mot bruk av narkotika vil samfunnet miste denne viktige førsteskranken.
– Fra «Legalisering er en dårlig løsning», et debattinnlegg av Pernille Huseby, fungerende generalsekretær Actis, Vårt Land lørdag 4. august 2018, side 28-29.

Adferdsendringer i en befolkning kommer langsomt og gradvis.
I Norge har alkoholbruken økt over mange år. I dag er man nærmest en avviker om man sier nei til å bli skjenket. Totalkonsumet er høyt, og et stort antall studier viser at dette øker problemkonsumet enda mer.
Folkehelseperspektivet gjør en tilsvarende utvikling av cannabisbruken sterkt uønsket.
Som også Pedersen [Willy Pedersen, professor emeritus] innrømmer: Cannabis er ikke et uskadelig og ufarlig rusmiddel. Læringsvansker og motivasjonsendringer kommer i tillegg til psykiske lidelser og avhengighetsutvikling.
I 2021 hadde 25 prosent av canadiere brukt cannabis siste 12 månedene, mot 5 prosent i Norge. Rundt én av fem personer hadde kjørt hasjpåvirket. Dette øker risikoen for ulykker.
Det er dessuten kommet et betydelig antall av spiselige og drikkbare produkter som vi nesten ikke har i Norge. Med legale markeder (slik vi kjenner for alkohol, tobakk og legemidler) kommer det raskt sterke forretningsmessige interesser på banen. Med det følger ulike former for markedsføring og nye produkter – og holdningspåvirkning så vel av politikere som allmennhet. Det er allerede påvist at dette har innflytelse på hvilken forskning som støttes i Canada.
– «Vil du ha hasj på polet? Les dette først.», et debattinnlegg av Thomas Clausen, professor ved Universitetet i Oslo, leder av Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf), og Helge Waal, professor emeritus, Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf), Universitetet i Oslo, Aftenposten tirsdag 31. januar 2023, side 34.

Les videre

Teksten er fra seksjonen

Synd