Narkotika – kommersielle og industrielle aktører

Kynisk press for å selge til unge

Ifølge Børn Røse, tidligere tolldirektør, er tobakksindustrien den store økonomiske bidragsyteren til cannabisbevegelsen og har for lengst «posisjonert seg for å ta sin del av det globale cannabismarkedet på anslagsvis 100 milliarder dollar årlig» (Fra «Kontrollert omsetning er en dårlig idé», en kronikk i Aftenposten torsdag 9. juli 2019, side 18).

Jeg tror en viktig driver for unges bruk av cannabis er populærkulturen. I filmer, musikk og sosiale medier fremstilles bruk av cannabis som ufarlig, normalt og kult. Når Canada og flere stater i USA har legalisert bruken, etableres det kommersielle og industrielle aktører som vil ønske å produsere og selge cannabis i legale kanaler. De vil ønske å utvide sine markeder både gjennom å få flere brukere der det er legalisert, og få flere land og stater til å legalisere.
Det er ingen grunn til å tro at cannabisindustrien vil opptre annerledes enn tobakks- eller alkoholindustrien. Tvert imot er det grunn til å tro at tobakks- og alkoholindustrien vil være interessert i å etablere seg også innenfor cannabisindustrien. Vi kjenner allerede til tobakksbransjens kyniske pressmidler mot fattige land for å hindre lovgivning tilsvarende den norske røykeloven, og metodene deres for å lokke flere unge til å bruke produktene sine. I USA tilbyr cannabisindustrien stadig nye varianter med «edibles», altså godterier og lignende som inneholder cannabis-virkestoffet THC, og som særlig appellerer til unge. En cannabisindustri vil bruke penger på å påvirke lovverk, politikere og media internasjonalt, bruke sosiale media for direkte markedsføring rettet mot ungdom og mer produktplassering i filmer og TV-serier. Med tobakksindustrien på vikende front – ønsker vi virkelig å skape en ny?
– Fra «Et sosialt eksperiment», en kronikk av Bent Høie, norsk politiker fra Høyre og helseminister siden 2013, Vårt Land tirsdag 28. august 2018, side 16-17.

Liberalisering av både holdninger og politikk har gjort at bruken i USA har økt – en utvikling som har en mektig og voksende  cannabisindustri som pengesterk pådriver. Dette er en kapitalsterk gruppe aktører som følger i tobakksindustriens fotspor med samme kyniske vilje til å rekruttere og erobre markeder med nye produkter som appellerer til unge brukere, slik som godteri, brus og is tilsatt cannabis. Hver tiende amerikaner bruker nå cannabis jevnlig. Hver tredje av disse antas å være avhengig, ifølge USAs nasjonale institutt for alkoholmisbruk, NIAAA.
– Fra «Legalisering er en dårlig løsning», et debattinnlegg av Pernille Huseby, fungerende generalsekretær Actis, Vårt Land lørdag 4. august 2018, side 28-29.

I USA ser vi hvordan leger og den farmasøytiske industrien har gjort millioner av amerikanere avhengige av tunge opiater gjennom aggressiv markedsføring av nye former for reseptbelagt dop.

På midten av 1990-tallet begynte amerikanske farmasiselskaper å produsere en form for smertestillende medisin som inneholdt opioider.
Pillene viste seg å være sterkt avhengighetsskapende.
Til tross for økende bekymring fortsatte selskapene å promotere medikamentene, ved hjelp av distributører, apoteker og leger. Avkastningen var enorm.
Resultatet ble en dødsbølge som har tatt hundretusener av liv og fått store menneskelige og økonomiske konsekvenser for mange lokalsamfunn. […] En rekke kjente artister har dødd av overdoser av reseptbelagte legemidler.
– Fra faktaboksen knyttet til «Historisk massesøksmål i USA», en reportasje ved Mona Celin Skrede, Aftenposten søndag 28. juli 2019, side 1 og 4-5. På forsiden var overskriften «Går til massesøksmål mot pillebransjen».

Hvite middelaldrende menn i USA hadde plutselig begynt å dø i hopetall. Det var ikke diabetes, hjerteinfarkt eller andre fedmerelaterte livsstilssykdommer som var skylden, men selvmord og overdoser. Funnet vakte oppsikt.  […] dødeligheten var av slike proporsjoner at det ga synlig utslag i en populasjon på over 300 millioner mennesker. […] I sin bok «Heroin, the Opioid Epidemic, and Dreamland» beskriver Sam Quinones hvordan grunnlaget ble lagt for dødsbølgen. Folk bruker selvsagt dop overalt, men episenteret for denne epidemien kommer tydelig fra områdene […] hvor yrkesskader og uføre som følge av belastningsskader har vært vanlige. Derfor ble dette også et perfekt marked for farmasøytiske selskap som ville selge sin nye reseptbelagte dop, og særlig var Oxycodon den store markedsvinneren. I disse områdene satte leger opp egne klinikker. Der tok de penger både fra de farmasøytiske selskapene og fra kundene sine for å skrive resepter. Sam Quinones rapporterer at legene gjennomsnittlig brukte tre minutter på hvert pasientbesøk. Pasienten måtte betale 250 amerikanske dollar i kontanter for resepten. Legen ville spørre: «har du vondt?», og om pasienten svarte ja, fikk han eller hun resept for en måneds forbruk av piller, samt en erklæring som ga pasienten rett på penger fra arbeidsgiver for sykefravær eller uførefravær. Og så kunne pasienten kjøpe pillene fra apoteket. […] I 2016 ble det skrevet ut 14 millioner slike resepter. […] Etter en periode med frie tøyler har staten strammet inn. I mellomtiden har farmasøyter tjent millioner av dollar, og millioner av amerikanere har blitt avhengige av tunge opiater som maks bør foreskrives i tre dager. Da de verste av disse legene ble fengslet eller fikk inndratt legelisensen, trengte de nylig avhengige et substitutt. Da sto heroinselgerne klare, 72 tusen døde av overdose i USA i fjor.
– Fra «Penger, dop og død», en kronikk av Morten Jerven, professor i utviklingsstudier ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Klassekampen onsdag 17. juli 2019, side 3.

Les videre

Teksten er fra seksjonen

Synd