Ursynden

Den første synd — hvordan synd kom inn i verden

Public domain image. Cropped

Ursynden (den opprinnelige synd) eller arvesynden er synden som ble begått av de første mennesker da de gikk i ledtog med djevelen og falt fysisk og åndelig. Dette er roten til all synd. Paulus bekrefter et slikt syn i Romerbrevet 5,12: «Synden kom inn i verden ved et menneske.»

Den engelske forfatteren og journalisten G.K. Chesterton […] slo fast for mer enn hundre år siden at arvesynden (på engelsk «original sin» som kanskje best oversettes med «ursynden») er «det eneste kristne dogmet som er blitt empirisk bekreftet og fastslått gjennom 3500 år med menneskelig historie».
– Fra «Julens mørke budskap», et debattinnlegg av Espen Ottosen, norsk filosof og teolog, Aftenposten søndag 18. desember 2016, del 2, side 21.

Public domain image. Cropped.

Kirkefaderen Augustin utdyper begrepet om en ursynd, en opprinnelig synd. Han lærte at alle mennesker har arvet Adams synd og er av den grunn underkastet en evig straff, hvis de ikke får del i frelsen. Derfor blir ursynden også kalt arvesynden.

Jeg er sønn av Adam og Eva. derfor er jeg en synder. Jeg er født med synd. Jeg har hver levedag ondt begjær i hjertet. Kjærligheten til […] Gud i hjertet mitt er altfor svak, altfor vankelmodig og ingenting å skryte av.
Fordi jeg slik er født med arvesynd, er jeg i utgangspunktet dødsdømt på samme måten som Adam og Eva.
– Fra «Koronakrisen i bibelsk katastrofeperspektiv», en kronikk av Odd Sverre Hove, avisen Dagen tirsdag 17. mars 2020, side 20-21.

Augustin skrev at kroppen ikke var ond i seg selv, men fortsatte så: «Vi tynges av vår forgjengelige kropp. Men dette skyldes ikke kroppens natur eller vesen i seg selv, men det at den er blitt fordervet.» Fordervelsen stammet fra Adams synd mot Gud, arvesynden. Mennesket var omgitt av engler og djevler, og deres kamp om den døendes sjel er et vanlig motiv i kirkekunsten. Dette var ikke luftig symbolikk. Djevlene var konkrete vesener, og ifølge en populær legende var de mer tallrike enn fluer.
– Fra «Kropp og kvaler», en artikkel av Hans Jacob Orning, professor i eldre historie, Universitetet i Oslo, Klassekampen mandag 15. mars 2021, side 12-13.

Espen Ottosen [norsk filosof og forfatter] skriver [i en artikkel 12. juni 2021 på iTro.no om «Syndig sex»] at vi «bør tenke helt annerledes både om seksualitet og om identitet. For Bibelen forteller oss at alle mennesker ‘er’ syndere».
Vi er skapt i Guds bilde, fortsetter han, og elsket av Gud – men synden preger livet vårt på alle måter. «Vi har alle en seksualitet […] som utsetter oss for fristelser». […] Selvfornektelse er derfor viktig for alle kristne. Det er ikke slik at noen mennesker har en «god» seksualitet (heterofile) og noen har en «syndig» seksualitet (homofile):
«Nei, vi er alle i samme situasjon. Vi er alle seksuelle syndere» som trenger Guds nåde.
Ottosen forsøker med dette å imøtekomme noe av kritikken mot det kristne synet på seksualitet. Hvis vi alle er syndere uansett, er det ikke så viktig om vi er heterofile eller homofile syndere. […] Ottosen trekker ikke et skille mellom seksualitet som sådan og syndig seksuelt begjær, som i den teologiske tradisjon er blitt kalt for concupiscentia.
Syndig begjær kan naturligvis ramme alle mennesker. Men å skrive at all seksualitet er syndig, selv heterofil seksualitet, antyder at selv den fruktbare ekteskapelige handling mellom mann og kvinne er preget av synd.
– Fra «Unyansert fra Ottosen om seksualitet», et debattinnlegg av Eirik A. Steenhoff, master i teologi og kirkehistorie, ansvarlig for bloggen «Kroppens teologi», avisen Dagen torsdag 17. juni 2021, side 20-21.

Augustin så på ursynden som noe som gikk i arv fra generasjon til generasjon som et defekt aspekt ved menneskets biologiske kropp, nærmest som en arvelig sykdom. Synden ble overført ned gjennom arvelinjen gjennom mannens sæd. Uten å bli frelst ville derfor spebarn gå fortapt fordi de ble unnfanget med foreldrenes synd, som igjen var blitt unnfanget med sine foreldres synd, osv., bakover gjennom generasjonene, helt tilbake til den første mann og kvinne. Ifølge Augustin blir dermed ursynden seksuelt formidlet.

Salmenes bok 51,7 fra Det gamle testamentet gir uttrykk for dette, idet kong David angrer sine synder og sier:

«Ja, med skyld ble jeg født, med synd ble jeg til i mors liv.»

I Romerbrevet 5,14 sier Paulus at Adam er et motstykke til Jesus i den forstand at:

Som ett menneskes fall ble til fordømmelse for alle mennesker, slik fører ett menneskes rettferdige gjerning til frifinnelse og liv for alle. Slik det ene menneskets ulydighet gjorde de mange til syndere, skal nå den enes lydighet gjøre de mange rettferdige (Romerbrevet 5,18-19).

Det Paulus egentlig er inne på her, er at det bare er Messias (en ny Adam) som kan fjerne arvesynden (ursynden). Man kan ikke bli kvitt den selv, men trenger Messias absolutt. Alle ble syndige på grunn av Adam (og Eva). Alle kan bli frelst på grunn av en ny Adam (Messias). Sun Myung Moon utdyper dette og sier at vi også trenger en ny Eva. Det er ikke nok med en som er et motstykke til Adam; det er også nødvendig med et motstykke til Eva. Det vi egentlig trenger, er Sanne foreldre ettersom Adam og Eva ble menneskehetens falske foreldre.

Blant de forskjellige religiøse beretningene om en ursynd inneholder 1. Mosebok den mest detaljerte beskrivelsen. For å forklare hvordan synd kom inn i verden, henviser jøder og kristne til denne beretningen, mens islam har en lignende forklaring. Syndefallsberetningen tar for seg hvordan Adam og Eva spiste frukten på treet til kunnskap om godt og ondt og dermed handlet imot Guds vilje. Det er ikke vanskelig å se den seksuelle symbolikken i denne historien.

Slangen fulgte Eva og sa: «Hennes sjel kommer fra nord, og jeg skal derfor raskt forføre henne.» Og hvordan forførte han henne? Han hadde samleie med henne.
— Fra Jødedommen, Bahir (Det første kabbalistiske verk) 199.

Men Satan førte dem i fristelse for å gjøre synlig for dem deres nakne kjønn, som var dem skjult. Og han sa: «Herren har bare forbudt dere dette tre for at dere ikke skal bli engler, eller udødelige. […]»
Så forførte han dem ved svik. Da de hadde smakt på treet, stod deres nakenhet klart for dem, og de tok og festet på seg av havens løv.
—  Fra Koranen 7,20-22.

Hva hadde den ondsinnede slangen i sinne på den tiden? Han tenkte: «Jeg skal gå og drepe Adam og ekte hans kone, og jeg skal bli hele verdens konge.»
— Jødedommen. Talmud, Avot de Rabbi Natan 1

I Zohar, Kabbalas viktigste skriftsamling, står det at Eva lå med en erkeengel.

Ifølge Bibelen dekket Adam og Eva sine kjønnsdeler etter sitt feiltrinn, noe som tydelig viser at beretningen egentlig dreier seg om misbruk av kjærlighet. Først ble den første kvinne forført i sin ungdom av den langt eldre erkeengelen Lucifer, den såkalte «Slangen». Deretter forførte den falne Eva Adam. Se videoen Det ondes opprinnelse for en detaljert forklaring av dette.

 Det står lite om hvordan engler egentlig ser ut i Bibelen. Når de åpenbarer seg for menneskene, er det imidlertid gjerne som mennesker i hvite eller skinnende klær. Av og til oppfører de seg også høyst jordisk.
— Englene har seg med «menneskedøtrene» […] Det blir sett på som en av grunnene til syndfloden: Man har hatt seg på tvers av artene, sier Dag Øistein Endsjø, professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen.
Disse «gudesønnene» ble oppfattet som falne engler, og opptrådte senere som demoner i Satans tjeneste.
— Fra «Englenes hemmelige liv», en stor artikkel av Kjersti Nipen i A-magasinet nr. 52 i 2014 (vedlegg til Aftenposten), side 34-39, Aftenposten onsdag 24. desember 2014.

Teksten er fra seksjonen

Synd