Hva er synd?
Hva er så synd? Ifølge Enhetsprinsippene synder man når man bryter Guds lover. Synd kan være både gjerninger og tanker. Det er ikke for å begrense din frihet vi sier det, men for å beskytte deg og din dyrebare evige sjel mot de destruktive krefter som preger vårt samfunn så sterkt. Du lever nemlig bare en gang her på jorden. Derfor er det viktig å ikke rote seg bort i alt mulig som er direkte skadelig for den delen av deg som fortsetter å leve etter at du forlater den fysiske verden.
Synden får mennesket til «å gå i sund», å gå i stykker. Den ødelegger både mennesket og vårt forhold til Gud. […] En lege renser alltid såret før han forbinder det. Det gjør også Gud. Ved sitt Ord og sin Ånd legger han først synden klart i dagen.Og det er hele poenget med å ha en bevissthet om synd. Du blir ikke kvitt det som ødelegger deg, hvis du gjemmer det for legen. Du blir bare kvitt synden hvis du lar legen få lov til å gjøre jobben sin. Bare da kan du bli frisk og hel. Fri fra det som får deg til å gå i stykker.
— Fra «Menneskets forutsigbare hjerte», en artikkel av Ragnhild H. Aadland Høen, informasjonsrådgiver, Vårt Land tirsdag 27. oktober 2015, side 28.
Grosås [William Grosås, prest i Den norske kirke] mener vi lever i et samfunn som er ekstremt moralistisk.Synd ses ikke på som et brudd med det gode, men som et lovbrudd. En handling er ikke ond fordi den bryter med det gode liv, men fordi loven sier det.
Det er egentlig et filosofisk spørsmål: Er en handling vond fordi Gud har sagt det, eller har Gud sagt at en handling er vond fordi den er det? Altså: Er det synd å begjære sin nestes ektefelle bare fordi Gud har sagt at det er sånn? Eller har Gud sagt at det er synd, fordi det er vondt og destruktivt for menneskene?
Du har kanskje svaret klart, men spørsmålet rører ved dype sider ved virkeligheten. Og Grosås mener at et svar som ble fremsatt av munken og filosofen William av Ockham på slutten av middelalderen har bidratt til å gjøre samfunnet vårt moralistisk.
Ockham satte Guds vilje over hans vesen, forteller Grosås. En handling var god fordi Gud hadde bestemt det, I et slikt bilde blir synd et lovoverbrudd, mener presten.
Forskjellen kan synes liten, men den er vesentlig, mener Grosås. I en slik virkelighet blir menneskets lodd å overholde en lov som bare er satt der.
– Hva er alternativet?
– Hvis vi forstår synd som et brudd med det som leder til det gode liv, blir bildet et annet. Vi må forstå at Guds vilje for oss er grunnleggende god. Da blir ikke sorgen at vi har brutt et bud, men at vi har brutt med det gode livet.
– Fra «Bekjenner seg til det gode liv», en artikkel av Eivind Algrøy, der han intervjuer William Grosås, prest i Den norske kirke, avisen Dagen fredag 29. oktober 2021, side 18-19.
Vær ikke redde for dem som dreper kroppen, men ikke kan drepe sjelen. Frykt heller ham som kan ødelegge både sjel og kropp i helvete.
— Jesus (Fra Matteus 10,28).
I kirkens tradisjon har man […] advart mot fenomener som skaper et brudd mellom innsikt og handling. Man vet kanskje at overdreven gambling har sine skyggesider, men likevel er det ikke alltid fornuften og forstanden som styrer. Man vet hva som er rett, men likevel velger man å handle annerledes. Dette er et fenomen som er mye tematisert i bibelen. Paulus‘ ord i romerbrevet illustrerer denne opplevelsen godt: «Det jeg vil, gjør jeg ikke, og det jeg avskyr, det gjør jeg.» En slik svakhet i viljen kan være relasjonsoppløsende. Bruddet mellom fornuft og handling, er en ulykksalig kombinasjon for mange familier.
Den kristne tradisjonen har derfor alltid advart mot såkalte laster, eller denne svakheten i viljen som ofte er deres ødeleggende virkning. […] Den katolske kirke skjelner mellom det vi kan kalle de lettere lastene, også kalt svakhetssyndene (peccata venialia), og de tyngre lastene, også kalt dødssyndene (peccata mortalia).
Noe av grunnen til at disse lastene har fått en så sentral plass i kirkens teologihistorie, handler først og fremst om deres ødeleggende virkninger. Mennesker som gir dem stor plass i livet, risikerer å miste syn for de gode relasjonene rundt seg. Lastene er forførende og bidrar til at blikket til den enkelte blir vendt innover. Man mister rett og slett syn for omgivelsene og de andre behov.
– Fra «Grådighet er en svakhet i viljen», en kronikk av Kim Larsen, førsteamanuensis ved NLA Høgskolen i Bergen, VG søndag 4. august 2019, side 36.
Synd kan deles inn i fire kategorier:
1. Ursynden — Forklarer hvordan synd kom inn i den gode verden Gud hadde skapt for oss mennesker.
2. Arvet synd (Forfedres synd) — Hvordan synd kan gå i arv fra generasjon til generasjon.
3. Kollektiv synd — Hvordan synd kan prege ikke bare individer, men hele grupper av mennesker.
4. Personlig synd — Her finnes det mange varianter.
Teksten er seksjonen