Jordnære ånder
Ikke alle ånder forlater imidlertid det jordiske når de dør. Slike ånder kalles for spøkelser, gjenferd, skrømt, gjengangere, gespenster, daudinger, osv.
På spørsmål om hva som er forskjellen på ånder og spøkelser, sier Bendriss [Lilli Bendriss] at ånder er mennesker som har «gått inn i lyset» med hele seg etter at personen er død. Ifølge henne går 99 prosent til åndeverdenen, men det kan være traumer, uforløste ting eller noe personen er besatt av som kan gjøre at en del av dem blir hengende igjen – som et ekko av menneskets opplevelser. Da kan vi få det som folkelig blir kalt «spøkelser».
– Fra «Jakter spøkelser på TV: – Fikk frysninger, gåsehud og hjertebank», en artikkel av Ingvill Dybfest Dahl i VGs nettutgave torsdag 28. oktober 2021.
Enkelte ånder forblir her på jorden, som jordnære ånder, som folk på jorden kan være besatt av, eller som kan vise seg som spøkelser. Dette skjer fordi de ikke skjønner at de er døde. De trenger hjelp for å forstå hvor de egentlig hører hjemme, og få muligheten til å komme seg til den evige åndelige verden. Spøkelser er ofte mennesker som har mistet livet på unaturlig vis eller ikke får fred med seg selv i sjelen. Det kan hende de er blitt utsatt for grove overgrep eller har lidd stor urett.
I TV-programmene [«Åndenes makt» og det svenske «Det okända»] fremstår det tydelig to hovedkategorier spøkelser, eller gjengangere, de som er blitt igjen og de som kommer tilbake fra «den andre siden». Mange av dem som er blitt igjen synes å ha gått bort etter tragiske hendelser, som selvmord, brann, ulykker osv. Andre som går igjen kan ha dødd etter et spesielt krevende sykeleie, i forvirret tilstand. En fellesnevner for de fleste spøkelser synes å være at de har forlatt denne verden i et slags traume.
Spøkelsene oppfører seg svært forskjellig. En hovedgruppe er veldig oppsatt på fortsatt å ha styringen på det de drev med mens de var i live, en annen går igjen for å verne, støtte og passe på noen de er glad i, kanskje er de vendt tilbake fra åndenes rike. Noen vet ikke at de er død, geberder seg som de fortsatt eier alt, og gir klart uttrykk for det de er misfornøyd med. Mens andre vet at de er død, og forholder seg roligere.
– Fra «Åndeverden – et nytt fagområde», et debattinnlegg av Håkon Lutdal, lingvist og forfatter, Dagsavisens Nye meninger-side, mandag 21. januar 2019.
Her er en del beretninger om spøkelser fra Norge:
Bærum:
— Ånder har vi alltid rundt oss. De som går igjen, har ikke skjønt at de er døde, eller de har noe de vil fortelle. Dermed lager de ubehag i et hus, ved å leke seg med elektriske apparater, flytte på møbler eller skape kald trekk. Folk kan også bli syke, ikke fordi åndene vil det, men fordi åndene påfører sin smerte på menneskene, sier Sørli [healer Knut Sørli].
I dag skriver Dagbladet om Bærum sykehus, som tilkalte en klarsynt åndeutdriver for å rense en avdeling på sosialmedisinsk klinikk på gamle Blakstad. Flere av beboerne på avdelingen for rusmisbrukere har klaget på mystiske ting og dårlige energier. […] Han mener at åndene ikke er farlige, men at de ofte er frustrerte.
— Du kan jo tenke deg selv, hvis noen plutselig flytter inn i huset ditt, flytter på møblene dine og overser deg fullstendig.
— Slik opplever åndene det, når de ikke har skjønt at de selv er døde. Jeg hjelper dem til å innse det og gå over på den andre siden, sier han.
— Fra «— Noen ganger skjønner ikke de døde at de er døde», en artikkel der healer Knut Sørli, kjent fra TVNorge-programmet «Åndenes makt», intervjues, Dagbladets nettutgave torsdag 6. november 2008.
— Men Strømnæss, helt ærlig, som en voksen mann: Du TROR ikke på spøkelser?
— Jeg ikke bare tror — jeg vet. Det høres kanskje litt selvsikkert ut, men jeg vet at disse hendelsene er reelle. Etter syv sesonger sitter vi på et hundretall sikre og pålitelige observasjoner av fysiske fenomen. Hadde vi, eller de medvirkende, manipulert dette, hadde programserien vært død etter én sesong.
— Fra «Spøker ikke», en artkkel der Ronny Berg intervjuer Tom Strømnæss, programleder for «Åndenes makt» på TVNorge, Magasinet Helg lørdag 1. desember 2012, side 15, vedlegg til VG på lørdager.
I sommer fordrev sjaman Gro Eilefsen to hjemløse sjeler fra Norges Bank-bygget i Skien. Sjamanen ble hyret inn av prosjektlederen fra kommunen.
— Under oppussingen av bygget skjedde det så mye uforklarlig. Dører gikk opp eller igjen og lys slo seg av og på, forklarer Nina Haugland [prosjektleder for oppussingen og ansatt i teknisk etat i kommunen] En heis som hadde stått i ti år, ble satt i stand igjen. Men dagen etter stoppet den opp. — Noen måtte fysisk ha slått av automatikken. Entreprenøren nektet for å ha gjort noe. Det kunne gått ut over sikkerheten på huset, sier Haugland.
Til slutt kontaktet hun en sjaman […], Gro Eilefsen, for egne penger og på sin egen fritid. […] Hun gikk en runde på huset […] og fant to hjemløse sjeler […].
I kjelleren fant hun en vaktmester som satt fast i sluket. [— Vaktmesteren var veldig opptatt av elektronikk, og det var årsaken til de tekniske problemene, sier hun ifølge «Jaget gjenferd fra bank», Vårt Lands artikkel om samme tema tirsdag 29. september 2009, side 7.].
På loftet fant hun en dame i et kott. Hun hadde psykiske plager […] og var muligens blitt sperret inne. — Hun var fryktelig redd, forklarer Eilefsen. Damen fortalte henne selv at hun het Amalie, og at hun bodde i Melgaardsgården i sentrum av Skien.
Eilefsen [kalte] de to sjelene til seg […]. Hun forklarte dem at de er døde og sendte dem over til «den andre siden». — Vaktmesteren kviet seg litt fordi han mente han måtte passe på bygget, forteller hun. […] — Det er hjemløse sjeler overalt. Det er veldig vanlig, mener hun. […] I etterkant har hun gravd i historien til huset i håp om å finne ut hva som kan ha skjedd. […] Etter å ha googlet «amalie norges bank» fant hun en Amalie Erichsen som skal ha bodd i Melgaardsgården, og som fikk post i Norges Bank i Oslo.
— Fra «Hyret inn sjaman til Norges Bank», en artikkel i Varden torsdag 24. september 2009.
Teksten er fra seksjonen