Moralske lover
Naturalismen ser i menneskets atferd bare naturlovenes og instinktenes virke og finner behag i å redusere oss til samme nivå som dyrene. Den ateistiske humanismen derimot er et fantasifoster skapt av en «allmektighet» som gjør mennesket til gud og forkynner at mennesket alene er herre over sin egen skjebne.
Det er ingen som er uenige i nytten av seksualopplysning, men det er heller ingen selvfølge at den skal være som i dag. Helt fra starten har den offentlige seksualopplysningen vært et politisk og ideologisk prosjekt. Den inngikk i et sosialistisk program som skulle frigjøre folket fra en hemmet kultur, til naturlig frihet og lykke.
License: Creative Commons Attribution-Share Alike 4.0 International. Cropped.
I flere tiår var Karl Evang en av de nasjonale strategene og ledet Helsedirektoratet. På 30-tallet kunne han si at hovedmålet var å utrydde de metafysiske og religiøse innslag i seksualmoralen. Idealet var et avmoralisert seksualliv basert på naturvitenskapelig saklighet. Evang og arbeiderpartistaten fikk forme seksualopplysningen slik den ble i det moderne Norge. Han var formann av Sosialistiske legers forening — foreningen som i 1971 opprettet kontoret som i dag er Sex og Samfunn. Den politiske interessen ligger i å få ned antallet kjønnssykdommer, uønskede graviditeter og aborter. Moralen er: Har du lyst, har du lov, bare du er opplyst og bruker kondom.
Jeg tror det er et stort sprik mellom denne politiske moralen og det foreldre ønsker å si til barna sine. Hvor mange vil si til sin 15 år gamle sønn eller datter: «Hvis du har lyst å prøve sex med en venn eller en fremmed, jevnaldrende eller eldre, så må du gjerne det hvis sjansen byr seg. Og du må gjerne ha tilfeldig sex hvis det er det du trenger i kveld. Det er helt greit, så lenge du føler deg klar.»
— Fra «Har du lyst, har du lov», en kronikk av Eivor Oftestad, kirkehistoriker og katolikk, Vårt Land tirsdag 21. april 2015, side 16-17.
For å respondere på denne blandingen av naturalisme og humanisme er det ikke nødvendig med kompliserte teorier. Det er tilstrekkelig først å innse at mennesket ikke bare er underlagt naturlover, som er innskrevet i kroppen vår slik naturalistene forkynner. Mennesket er i virkeligheten fritt. Her har humanistene rett. De tar imidlertid feil når de ser på menneskets frihet som noe absolutt vi ble født med. Vår samvittighet (eller ånd), som er kilden til vår frihet, får oss til å følge evige og universelle moralske lover. Disse moralske lovene viser oss hva som er godt, og hva som er ondt. Generelt sett påvirker de oss til å leve for andre, mens naturlovene derimot får oss til å søke vår egen tilfredsstillelse.
Når det gjelder ekteskapelig kjærlighet, seksualitet og familie, er det av største viktighet å klargjøre forholdet mellom naturlovene og de moralske lover, dvs. forholdet mellom kropp og ånd. Naturlovene, som er innebygd i oss, omfatter den naturlige tiltrekningen mellom mann og kvinne. Seksuelt begjær er en del av en slik tiltrekning. Den viktigste dimensjon ved kjærligheten mellom mann og kvinne stammer imidlertid fra deres åndelige natur, dvs. fra en indre frihet basert på de moralske lover ens samvittighet følger.
Det er åpenbart at ekteskapelig kjærlighet bare kan vare og utvikle seg ved hjelp av sitt åndelige aspekt. Den naturlige tiltrekningen er av natur foranderlig. Det er absolutt ikke den som fortsetter å gjøre mann og kone ett med hverandre etter femti års ekteskap. Det er fordi vi er åndelige vesener, som fritt søker mot det gode ved å følge moralske lover, at vi er i stand til å gi vårt hjerte betingelsesløst til et annet menneske så lenge vi lever, og å fortsette å vie seg fullt og helt til sin livsledsager til tross for alle mulige slags hindre.
Vår samvittighet får oss til å fritt følge evige og universelle moralske lover
Et menneske utvikler seg ved å mestre sin naturgitte trang og ved å oppøve sin moralske bevissthet. En slik utvikling er en forutsetning ikke bare for kjærlighet, men også for en fri personlighet. Årene før man blir voksen, er den kritiske alderen for en slik læring. Man lider valgets kvaler idet man på den ene side står overfor sine idealers verden (ens ånd), og på den annen side blir konfrontert med virkeligheten som ens drifter (ens kropp) representerer. For å utforme sitt karakteristiske jeg og få en solid karakter må tenåringer greie å forene ideal og virkelighet. Man må tilpasse sine drifter og sin vitalitet etter sine idealer og ikke sine idealer etter sine impulser og sin livsenergi. Selvfølgelig har utdanning og kultur en svært viktig rolle å spille
Teksten er fra seksjonen