Tankegodset bak totalitær kjønnsideologi
For å forstå tankegodset bak dagens totalitære kjønnsideologi og bevegelser som fri sex-organisasjonen Fri er det nødvendig med et innblikk i begrepene kulturmarxisme og identitetspolitikk.
Karl Marx tenkte i sin tid at det ville bryte ut sosialistiske revolusjoner i den industrielle verden, der proletariatet ville styrte borgerskapet og etablere diktaturer i navnet til folket. Det gikk ikke imidlertid ikke slik. Dette fikk marxistiske tenkere til å tro at Marx rett og slett hadde tatt feil, og at det var nødvendig med en annen metode for å opprette en kommunistisk verden. Dette ble opphavet til den såkalte kulturmarxismen.
Det var på tide med en ny strategi. Disse venstreorienterte akademikerne – med navn som Gramsci, Marcuse, Adorno, Horkheimer og Brecht – representerte samlet noe som heter Frankfurterskolen. Frankfurterskolen – tilknyttet Institutt for Samfunnsforskning ved Goethe Universitetet i Tyskland – var en samling av politiske dissidenter og opposisjonelle som slo fast at Marx hadde tatt feil. I stedet for en økonomisk revolusjon som tenner en kulturell revolusjon, trodde de at de bare kunne oppnå sine kommunistiske mål gjennom en «lang marsj gjennom institusjonene» i Vesten.
Derfor gikk de til bredt angrep på alle de tradisjonelle institusjonene i det vestlige samfunnet: Universitetene, media, forlagsbransjen, film, samt kirken og familien. Alt var «lovlig vilt» så sant det var et uttrykk for de tradisjonelle jødisk-kristne verdiene i det eksisterende samfunnet – alt fra seksuelle skikker til nasjonal suverenitet.
Ifølge kulturmarxister som Antonio Gramsci, brukte en «kulturelite» innenfor kapitalistklassen institusjoner som tradisjonelt ekteskap som redskap for undertrykkelse. Alle var nå blitt ofre for disse kulturelle undertrykkerne: Kvinner, raseminoriteter, innvandrere, homoseksuelle, muslimer. Dette var fremveksten av identitetspolitikk, som blir omfavnet av dagens Demokratiske parti, som forsøker å sette en gruppe opp mot en annen for å oppnå permanent politisk makt.
– Fra «The Cultural Marxist attack on Western society» (Det kulturmarxistiske angrepet på Vestens samfunn), en artikkel av James Veltmeyer, politiker tilhørende Det republikanske partiet i USA, i The Washington Times 22. august 2019.
Etter at kommunistene hadde lagt under seg Russland, forsøkte den røde hær ved makt å utbre og fremme den kommunistiske ideologi. Men de ble slått ved et slag i Polen. Det førte til at overbeviste kommunister forstod at Europa ikke kunne inntas ved makt. Europas arbeidere skulle vinnes ved at kulturen ble endret. Det førte til opprettelse av Frankfurterskolen, som hadde som sin agenda å bryte ned den vestlige kultur. Da Hitler overtok makten i Tyskland, ble det vanskelig å fortsette denne kampen. Flere av Frankfurterskolens tilhengere flyttet da til USA, hvor de i løpet av kort tid fikk stillinger ved flere universiteter. Et av de første var Columbia University. I Norge argumenterte professor Edward Bull så tidlig som i 1923 for Frankfurterskolens ideologi, og hans tanker har senere utgjort en del av Arbeiderpartiets tankegods.
Frankfurterskolens ideologi heter Den kritiske teori. Denne teori deler mennesker i to: De som undertrykker – og de som blir undertrykket. De undertrykte er ofrene. Undertrykkerne har ikke den moralske autoritet. Den tilhører nemlig ofrene, som ikke undertrykker noen, men som lider. Marx var opptatt av de økonomiske forhold og kjempet for at arbeiderne skulle overta produksjonsmidlene. I henhold til kritisk teori må man se hele spekteret av dem som undertrykkes. Den hvite mann undertrykker de fargede. Menn undertrykker kvinner. De heterofile undertrykker de homofile. De rike undertrykker de fattige. Kristendommen er dominerende fordi den har bekjempet annerledes troende. Slik kan vi fortsette. Minoritetsgrupper er ofre som må løftes fram.
– Fra «Hva er tankebygningene bak organisasjonen Fri og Pridebevegelsen?», et debattinnlegg av Kjell J. Tveter, professor emeritus, avisen Dagen torsdag 27. juni 2019, side 19.
Pride-bevegelsen har som mål definitivt å avvikle den kristne tradisjonens seksualetikk som normerende for samfunnet. Det betyr at heteroseksualitet som utgangspunkt oppfatning av samliv, formering og familie skal vekk. […] Denne ideologien er nå i ferd med å endre samfunnet så dypt og bredt at det må kunne kalles en revolusjon. Den har røtter i en viktig strømning i vestlig kultur. En av dens aller fremste ideologer, var psykoanalytikeren Wilhelm Reich (1897–1957), som var i Norge under en periode i mellomkrigstiden. Hans ideer fikk en renessanse fra 1960-tallet av ved den nymarxistiske Frankfurterskolen.
– Fra «Pride – en horisontal revolusjon», en kronikk av Bernt T. Oftestad, professor emeritus MF, avisen Dagen tirsdag 5. juli 2022, side 17.
At venstresiden mistet fotfestet med hensyn til sin økonomiske ideologi da muren falt og høyresiden stod igjen som seierherren som hadde overvunnet kommunismen, er en annen. Vi fikk en periode hvor sosialdemokratiske partier over hele Vesten ikke klarte å stå imot de frimarkedsmantraene som runget over det politiske landskapet. Man måtte finne seg andre kamper å kjempe.
En vridning mot gamle, kritiske holdninger er neppe på horisonten. Det vokser nå frem en ny type aktivisme på venstre side over hele Vesten. Denne har grobunn i Kritiske Teorier og postmodernisme. Den er aggressiv og lite tilsnakkelig, og den ser seg ut like mange mål på venstre som på høyre side av den sentrumsnære politikken. Aktivismen den bedriver – om den kalles Kritisk Raseteori, politisk korrekthet eller wokeness – er ikke populær i de brede lag av befolkninger i vestlige land. Det viser diverse undersøkelser.
– Fra «Illiberal venstreside på fremmarsj», en kronikk av Espen Goffeng, forfatter, skribent og podkaster, Vårt Land tirsdag 11. august 2020, side 16-17.
Nettopp dette [ødelegge det bestående] kulminerte ved implementeringen av den nyradikale ateistiske venstresidens sosiale revolusjon på 1960-tallet som kjennetegnes av en særdeles lav toleranse for mangfold, gudstro og forskjellighet. […]
License: Creative Commons Attribution-Share Alike 3.0 Unported. Cropped.
Herbert Marcuse, som regnes som 1960-tallets studentopprørs far, beskrev seg selv som en nymarxist. Bevegelsen hadde sine røtter i Tyskland etter andre verdenskrig, der de som før krigen betegnet seg som marxister, nå oppfant et nytt ord: «Nymarxisme».
På 1960-tallet oppnådde disse sitt store gjennombrudd i samfunnet. I sin bok A critique of pure tolerance forklarer Marcuse oppskriften på hvordan det kulturradikale opprøret skulle lykkes: Majoritetens syn skulle undertrykkes med hard hånd for å presse frem en dekonstruksjon av vestlige tradisjoner.
Marcuses sjokkerende ord avslører de autoritære trekk i den såkalt progressive venstresidens streben etter at alle skal tenke likt og mene det samme. Herav har vi uttrykket «det politisk korrekte» slik det defineres i dag, som summen av 1960-tallets nymarxistiske tenkning.
Målet var å drastisk endre Europa. Andre oppfatninger ble kategorisk avvist som gammeldagse, intolerante, konspiratoriske og så videre.
Marcuse foreskriver ren undertrykkelse av store deler av befolkningens oppfatninger og meninger som metode for å bringe den konservative, europeiske opposisjonen til taushet og oppnå det ønskede: Å revolusjonere Vesten i tråd med etterkrigstidens nymarxistisk sosialistideologi.
– Fra «Marx’ intolerante herskerklasse styrer oss nå», en kronikk av Hanne Nabintu Herland, religionshistoriker og forfatter, avisen Dagen onsdag 2. desember 2020, side 26-27.
Teksten er fra seksjonen