Gud og tusen andre ting
Guds eksistens får implikasjoner
File made available under the Creative Commons CC0 1.0 Universal Public Domain Dedication. Cropped.
Public domain image. Cropped.
Å forstå Gud er helt avgjørende for å forstå tilværelsen ettersom det var han som skapte oss. Hva slags gudsbegrep vi har, er av avgjørende betydning for tusen andre spørsmål. Sier vi at Gud er et mysterium, blir hele livet en gåte.
Gud er det mest grunnleggende i livet. Den utrolige orden, skjønnhet og harmoni vi ser i naturen, vitner om en Gud som må stå bak, og som må ha planlagt det hele før han skapte det. Gud skapte med en hensikt. Når vi leter etter meningen med livet, må vi forstå at det ikke er det skapte som bestemmer hva livets egentlige hensikt er. Det var Skaperen som allerede hadde avgjort det før han skapte oss mennesker. Det finnes derfor en høyere hensikt med livet. Derfor blir livet meningsfylt når vi tar Gud med i bildet.
License: Creative Commons Attribution 3.0 Unported. Cropped.
«Craig argumenterte med at selv ateistiske filosofer, som Jean-Paul Sartre som benekter Guds eksistens, har tenkt nøye gjennom spørsmålet om Gud virkelig finnes. Ateister forstår også at dette spørsmålet er av stor betydning for mennesket. […] – Dersom Gud ikke eksisterer, er livet til syvende og sist meningsløst. Dersom ditt liv er dømt til å ende i døden, da spiller det til slutt ikke noen rolle hvordan du lever. Når alt kommer til alt er ingenting av hva du gjorde eller om du i det hele tatt eksisterte av betydning, mener Craig. […] – Det betyr at dersom ateisme er sannheten, så er livet i det store bildet meningsløst.»
–Fra «– Argumentene som skremmer kjendisateist», en artikkel av Stig-Øyvind Blystad om dr. William Lane Craig, amerikansk filosof, teolog og nytestament-historiker, i Vårt Land mandag 7. mai 2012, side 22-23.
Guds eksistens får også implikasjoner for ens menneskesyn.
La oss peke på en utfordring som ateistene og humanetikerne etter vår mening ikke har tatt alvorlig nok: Menneskesynet. Det kristne menneskesynet at «mennesket er skapt i Guds bilde» er etter vår mening det sterkeste vern om menneskeverdet. Det er et dristig og farefullt eksperiment å fjerne dette og erstatte det med et annet fundament. Kan noe like slitesterkt innføres der inhumanisme truer og materialisme og nytelsessyke allerede rår?
– Fra «Vitenskapen åpner for Gud», en kronikk av Johan E. Moan, professor i fysikk, Universitetet i Oslo, og Ola Didrik Saugstad, professor i medisin, Universitetet i Oslo, i Aftenposten onsdag 27. mars 2013, Kultur & Meninger-seksjonen side 4-5.
Siden tanken om at det finnes en Gud i så stor grad har gjennomsyret kulturen, er det vanskelig for oss å forstå ringvirkningene av at den forestillingen forvitrer, mener Oftestad.
Tidligere har forestillingen om Gud lagt premisser ikke minst for hvordan vi forstår mennesket. Det er ikke lenger tilfellet:
– Når tanken om at mennesket er skapt, kommer fra et sted og har et mål blir borte, blir mennesket stående igjen alene, sier hun.
Dette er ikke bare et teoretisk poeng, ifølge Oftestad, men har praktiske konsekvenser.
– Fra «– De færreste kjenner til den barmhjertige samaritan», en artikkel av Anne Seiersted, der hun intervjuer Eivor Oftestad, kirkehistoriker og forfatter, førsteamanuensis på Høgskolen i Innlandet, om Oftestads nye bok «Røtter», avisen Dagen mandag 25. oktober 2021, side 14-15.
Teksten er fra seksjonen