Homoseksualitet som synd

En synd blant mange synder

I de hellige skriftene i jødedom, kristendom og islam hører sex hjemme i ekteskapet mellom mann og kvinne. Ekteskapet anses for å være innstiftet av Gud som en del av hans skapelsesordning. Det er nettopp innen ekteskapet man setter barn til verden og oppdrar dem. Sex med andre enn ens ektefelle forstyrrer ens forhold til Gud og ødelegger den sosiale orden, og er derfor noe man blir sterkt advart imot.

Koranen beskriver homoseksualitet som synd, f.eks i Koranen 7,80-84: «Og Lot, da han sa til sitt folk: ‘Vil dere bedrive denne skjendighet? Ingen i verden har gjort dette før dere? I begjær går dere til menn fremfor kvinner. Dere er i sannhet et folk som går over grensen.’ […] Og så lot Vi det regne ned over dem. Se, hva enden ble for synderne!» Disse versene er lånt fra Bibelens beretning om Sodoma og Gomorra. Islam er ikke bare sterkt imot homoseksualitet. Ifølge sharialovene er det en motbydelig form for utukt, som bør straffes med døden. Muslimske lærde har alltid hevdet at det var på grunn av all homoseksualiteten der at Allah lot det regne svovel over Sodoma.

I buddhismen er den tredje av De fem forskriftene (de fundamentale etiske retningslinjene) at man skal avstå fra upassende seksuell atferd (utukt). For munker gjelder dette alle slags seksuelle forhold. Seksualitet generelt er noe som må tøyles, slik at det ikke forstyrrer ens indre ro.

Den katolske kirke uttrykker klart og tydelig at den ser på homoseksuelle forhold som synd.

Et dokument som Troskongregasjonen i Vatikanet publiserte mandag, sier at LHBT-par ikke kan bli velsignet av en katolsk prest. […] «Siden velsignelse av personer er forbundet med sakramentene, kan velsignelser av homoseksuelle forhold ikke bli tillatt» heter det i dokumentet som er signert av kardinal Luis Ladaria [feilskrevet som Louis Ladria i artikkelen] som leder Troskongregasjonen.
Det fremholdes at velsignelse av likekjønnede par «ville innebære en grad av imitasjon eller analogi med ekteskapsvelsignelse» som er ekslusivt for én mann og én kvinne. Derfor kan heller ikke par som er skilt, gjengift eller seksuelt aktive utenfor ekteskapet bli velsignet. […] Det ferske dokumentet fra Vatikanet avviser at det vil være diskriminerende at kirken ikke velsigner relasjoner mellom par av samme kjønn. Man mener slike forhold ikke er i samsvar med Skaperens plan.
«Gud kan ikke velsigne synd», heter det, men Gud kan velsigne et syndig menneske «slik at han kan erkjenne at han er del av (Guds) plan for kjærlighet og la seg selv bli forvandlet av (Gud)», sier dokumentet.
– Fra «– Gud kan ikke velsigne synd», en artikkel av Tore Hjalmar Sævik, avisen Dagen fredag 19. mars 2021, side 12.

Også Pinsebevegelsen, baha’i-troen og Mormonerkirken advarer mot homoseksualitet.

Refleksjonsgruppen [Teologisk Refleksjonsgruppe i Pinsebevegelsen] mener også at homoseksualitet ifølge Bibelen er synd. Pinsebevegelsen konkluderer med at dette gjelder alle homoseksuelle handlinger, og at heteroseksuelle handlinger utenfor ekteskapet også er synd.
I dokumentet understreker de at Pinsebevegelsen er sterkt imot mobbing og diskriminering av homofile. Samtidig mener de at ytrings- og religionsfriheten er kommet under angrep på grunn av offentlige personers iver etter å forsvare homofiles rettigheter. Forholdene i dag beskrives som en ideologisk kamp som gjelder ekteskapet og familien.
– Fra «Her er grunnene for at pinsevenner kan skille seg og gifte seg på nytt», en artikkel av Johanne Weum, avisen Dagen tirsdag 2. juli 2019, side 6-7.

[…] at kirkesamfunnet Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, også kalt Mormonerkirken, denne måneden klargjorde synet på samlevende homofile og deres barn: Likekjønnet ekteskap og partnerskap sees nå på som en forsakelse av troen, og medlemmer som lever i likekjønnet ekteskap kan dermed nektes kirkelige handlinger, melder Reuters.
I tillegg kan ikke barn som lever sammen med likekjønnede bli døpt før de er 18 år, og da må de ta avstand fra homofilt samliv.
Fra en artikkel av Erlend Friestad i Vårt Land fredag 20. november 2015, side 15.
Jeg undret meg på hva som kunne være årsaken til ulike seksuelle legninger […] Det eneste svaret jeg fant i kirken [Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige – også kalt Mormonerkirken] var at homofil praksis var synd.
Kirken er veldig tydelig på at ekteskap er forbeholdt mann og kvinne, og likekjønnet ekteskap anerkjennes ikke. I en religion som i 2018 fremdeles forkynner og praktiserer «kyskhetsloven», og forventer av sine medlemmer at seksuelle relasjoner forbeholdes ekteskapelige rammer, så sier det seg selv at den er på kollisjonskurs med store deler av samfunnet – det være seg i Norge eller USA. I tillegg er det slik at vi tror at for å oppnå den øverste grad av evig opphøyelse så må man være gift. Heterofilt.
– Fra «Ingen å miste», en artikkel av Joanna Bjerga, medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, Vårt Land mandag 10. desember 2018, side 3.

I en reportasje fra Utah, en stat i USA med mange mormonere, forklares det hvordan gudsbegrepet er knyttet til ekteskapssynet.

Det er ingen enkel oppgave å overbevise andre medlemmer av Siste Dagers Hellige om at tradisjonen for polygami samtidig åpner for å tenke nytt om likekjønnede ekteskap. For mormonere er selv Gud heteroseksuell: I tillegg til den himmelske far finnes også en himmelsk mor, som sammen utgjør det guddommelige. Når mormonere inngår ekteskap, besegles de i tempelet – og blir til en guddommelig enhet som skal tilbringe evigheten sammen.
– Fra «Vil endre kirkesamfunnet fra innsiden», en reportasje ved Sondre Bjørdal, der han intervjuer den biseksuelle trebarnsmoren Blaire Ostler, Vårt Land lørdag 29. januar 2022, side 24-28.

26. februar 2019 stemte generalforsamlingen til United Methodist Church (UMC) for at metodistene står fast på at homofilt samliv er «uforenlig med kristen lære».

 Også Bibelen uttrykker klart og tydelig at homofilt samliv er synd:

Derfor overga Gud dem til skammelige lidenskaper. Kvinnene deres byttet ut det naturlige samliv med det unaturlige. På samme måte sluttet mennene å ha naturlig samliv med kvinner og brant i begjær etter hverandre. Menn drev utukt med menn, og de måtte selv ta straffen for sin villfarelse (Romerbrevet 1,26-27).

Vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? La dere ikke føre vill! Verken de som driver hor, de som dyrker avguder eller de som bryter ekteskapet, verken menn som ligger med menn eller som lar seg ligge med, verken tyver, grådige, drukkenbolter, spottere eller ransmenn skal arve Guds rike (1. Korinterbrev 6,9-10).

Bibelen er klar på at mennesket er ment til å leve sammen som mann og kvinne. Påstanden om at Bibelen ikke omtaler homofili i det hele tatt er helt feil. Det står bl.a.: «Men fra skapningens begynnelse gjorde Gud dem til mann og kvinne. Derfor skal mannen forlate sin far og mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød. Så er de da ikke lenger to, men ett kjød.» (Mark 10,6-8).
Ekteskapet er Guds oppfinnelse og dermed er det Guds regler som gjelder. Vi kan ikke endre spillereglene for Guds oppfinnelse. Det er ikke vår rett.
Som kristen har jeg valgt å sette Bibelen som min lov. Hadde jeg hatt en homofil livsstil, hadde jeg syndet, fordi jeg hadde brutt med reglene jeg har sagt at jeg vil følge.
— Fra «Derfor er jeg imot kirkelig vielse av homofile», et innlegg av Maria Jacobsen (20) på Si;D-siden i Aftenposten onsdag 12. august 2015, del 2, side 15.
Vi må peke på det som er avgjørende for hva som er rett og galt. Det gjelder også tanker og følelser knyttet til intimt samliv med samme kjønn, det som Bibelen kaller «skammelig utukt». Selvsagt får vi ulike svar i oss selv, i andre mennesker, i ulike synsings-grupper. Og vi kjenner jo til de svar som kommer fra den homoliberale teologiske verden, fra den kirkelige homolobbyen, og fra de utagerende Pride-paradene. […] Mitt poeng er at den avgjørende standard for intimt samliv kommer utenfra oss selv. […] de avgjørende retningslinjene som vi må forholde oss til, ligger i Guds skaperordning og i Bibelen, ikke i den enkeltes følelser eller synsing eller «selvstendige overbevisning».
To av samme kjønn blir aldri et rett ekteskap, etter skaperordningen og Bibelen. Verken norsk lov, et Kirkemøte, eller unnfallende biskoper kan forandre på det. Og vi kan gjerne understreke at det klassiske ekteskapet forandrer seg ikke i takt med personer fra ulike politiske parti her i landet som skifter mening. […] Ingen av oss kan forandre ordningene som gjelder her i tiden og overalt mellom mennesker og alle andre skapninger. Gud skapte Adam og Eva. Ulike kjønn skal leve sammen i et ordnet kjærlighetsforhold og «befolke kloden» Ikke et eneste sted i Skriften finner vi åpning for at to av samme kjønn danner et ekteskap.
– Fra «Sterke kristne miljøer og overbevisning om samliv», et leserinnlegg av Norvald Yri (1941-2018), norsk forfatter, teolog og bibeloversetter, avisen Dagen tirsdag 2. januar 2018, side 19.

Dessuten tror jeg ikke at Guds godhet er en slags ubegripelig størrelse. Tvert imot kan vi ofte forstå hvorfor Gud har gitt oss ulike regler og bud. Derfor argumenterer jeg gjerne fornuftsbasert for hvorfor de ti bud er gode leveregler som gjør verden til et bedre sted.
Denne holdningen har jeg også til Bibelens samlivsetikk. Jeg mener at det er godt å leve etter budet om at det seksuelle samlivet hører til i ekteskapet mellom mann og kvinne – og bare der. Min overbevisning er dermed at også Bibelens nei til homofilt samliv er gode nyheter for alle mennesker. Og da må det også være greit å lete etter å forstå hvorfor Gud sier det han sier.
Min overbevisning er at det altså er samsvar mellom Bibelen på den ene siden og fornuft, erfaring og følelser på den andre siden. Å tenke slik er naturlig.
– Fra «Jakten på Guds gode grunner», en artikkel av Espen Ottosen, teolog og filosof, Vårt Land onsdag 11. mars 2020, side 3.

Den evangelisk-lutherske norske presten Jan Bygstad beskriver hvorfor homoseksualtet anses som synd:

Diskusjonen rundt homofilispørsmålet har virvlet opp og aktualisert en hel rekke sentrale problemstillinger […] For det tredje knyttet til skapelsen. Når mann og kvinne skapes i Guds bilde, og ekteskapet mellom de to innstiftes, er dette noe Jesus viser tilbake til i sin undervisning om samliv (Matt 19). Det er klart at i den bibelske virkelighetsforståelse er dette eksklusivt å forstå: Andre samlivsformer er i strid med Guds vilje. Som Skaper har Den allmektige definisjonsmakten i menneskets liv.
Dette leder frem til det fjerde, og er knyttet til Guds hellige lov. Etter bibelsk tankegang er det Gud Herren alene som er lovgiver i moralsk/etisk forstand («produsenten lager bruksanvisningen»), og fordi Gud er god, er hans lov også god (Rom 7,12).
Der mennesket anfekter eller overprøver Guds myndighet som lovgiver, har det gjort seg selv til gud. Og fordi loven er en åpenbaring av Guds hellighet, innebærer en avvisning av større eller mindre deler av Guds lov også en fornektelse av Guds hellighet. Dette er problemet med antinomismen i den moderne vestlige kultur, en antinomisme som i homofilispørsmålet har slått inn i kirkene med styrke. [Red.anm: Ifølge Store norske leksikon er antinomisme «den retningen innen teologien som driver til ytterlighet det (paulinske) synspunkt at gjerninger i samsvar med loven ikke kan føre til frelse. Konsekvensene av antinomisme blir lett forakt for morallovene, og denne forakten blir begrunnet med den kristelige frihet.»] – Fra «Når synden rettferdiggjøres», en kronikk av Jan Bygstad, formann i For Bibel og Bekjennelse (FBB), Vårt Land lørdag 12. juni 2021, side 36-37.

Teksten er fra seksjonen

Synd