Musikk og demoner
Licensed under the Creative Commons Attribution-Share Alike 4.0 International.
Han døde bare 27 år gammel (i august 1938), men er likevel kjent som den mest innflytelsesrike bluesartisten i historien, og for sitt mirakuløst gjennomtrengende gitarspill: Robert Leroy Johnson.
Robert Johnson er dessuten kanskje enda mer kjent for noe annet: en legende om at han en gang skal ha møtt djevelen i et veikryss, og at det var djevelen som lærte ham den overjordiske musikken. […] en beslektet og mer troverdig variant er at Robert skal ha vært utsatt for en slags demonbesettelse som gjorde musikken hans desperat og mer ekte enn annen musikk. […] i mange mytiske forestillinger, blant dem afrikanske og samiske, går forestillingen igjen om at veikryss er steder der man kan få visjoner. I dette tilfellet ser vi denne forestillingen kombinert med den europeiske Faust-myten. […] Robert Johnson var en fantastisk god musiker. Og den grensesprengende musikken har en slik kraft at vi opplever at den kommer utenfra. Den må tilhøre en dimensjon der guder eller demoner regjerer, og den lokker oss ut av det hverdagsvante, og frister oss til villskap, ekstatisk dans eller verre ting, så mest trolig er det demoner.
Tilsvarende fortellinger finnes over hele verden og gjennom all kjent musikkhistorie. I det gamle Hellas var det musene som sto for den utenompersonlige kraften, derav ordet musikk. […] Jørgen Moe beskriver et blodig bryllup i Hemsedal. Det tar helt av ut på natta, slik fester ofte gjør, og plutselig: Der sitter det en mann på en øltønne og spiller den villeste og mest fengende slåtten de noen gang har hørt, og de skjønner at det er selveste faen sjøl som hadde kommet dit i festens og kampens hete og fremført den og derfor kaller de den fanitullen.
– Fra «Robert Johnson og djevelen», en artikkel av Terje Nordby i Plot, et magasin fra Dagens Perspektiv, #51, mars 2019, side 116-118.
Teksten er fra seksjonen