Misbruk av friheten og ansvarsvegring

Ved å velge noe velger du samtidig bort noe

Populærkulturen vil ha oss til å dyrke ungdomstiden til vi er langt oppi tredveårene. Det kan være en tabbe. […] Tyveårene er den perioden i livet som har størst innflytelse på voksenlivet. Faktisk tar vi mer enn 80 prosent av våre mest betydningsfulle beslutninger før vi fyller 35, ifølge den amerikanske psykologen, professoren og forfatteren Meg Jay.
I sin bok The defining decade: Why your twenties matter uttrykker hun bekymring for at dagens unge roter bort tyveårene i den tro at de har all verdens tid til å finne ut hvem de er og hva de vil med livet sitt. […] Ord som kidults og twixters oppsto i USA på midten av 2000-tallet for å beskrive en ny og raskt voksende gruppe av unge mennesker i tyve- og tredveårene. De blir forsørget av foreldrene, er uten forpliktelser, gjerne universitetsutdannet, men har i beste fall en lavtlønnet jobb. Samtidig toget den barnlige, ansvarsvegrende unge voksne inn som gjengangerkarakter i populærkulturen, og var tilsynelatende å se overalt i filmer, bøker og TV-serier. […] NOVA-forsker Christer Hyggen […] er redaktør for den nye boken Ung, voksen og utenfor, som kartlegger faren for å havne utenfor samfunnet dersom overgangene ikke mestres i tråd med forventningene.
— Økt individualisering gir økte valgmuligheter, men også økt ansvar for eget livsløp, sier Hyggen. […] «Livet er ikke en eneste lang Øya-festival» sukket journalist Olav Brostrup Müller på NRKs debattsider da nok en norsk film om «ansvarsvegrende ung mann» kom på kino i fjor høst.
— Når dette er fremstillingen populærkulturen gir oss av livet, ender man fort opp med et ideal der 20- og 30-årene skal være et tog av øl og one night stands, ispedd sporadiske innkjøp av designmøbler og kompisturer til Barcelona, utdyper han. […] Problemet, sier Brostrup Müller, er bare at dette idealet snakker til barnet i oss, ikke til biologien vår eller verden rundt oss.
— Fra «20 — Tiåret som teller», en reportasje ved Miriam Lund Knapstad og Cecilie Asker i Aftenposten lørdag 14. september 2013, hovedseksjonen side 28-31.
Når man velger en livsvei, velger man samtidig bort andre livsveier. Vi møter ofte ungdommer som syns det var så vanskelig å velge mellom alle mulighetene, men det er på en måte frihetens pris. Ved å velge det som er viktig for oss, skaper vi vår egen personlighet og hjelper Gud med å skape en god verden. Denne trangen til å gjøre noe for verden og for andre mennesker er det mange som har. En slik trang er nedlagt i oss av Gud. Den krever også en viss grad av frihet for å kunne realiseres.
Mulighetene og friheten er større for unge mennesker i dag enn noen gang tidligere. På den annen side er også konsekvensene ved å misbruke sin frihet og ikke ta sitt ansvar større enn de har vært tidligere. For femti år siden var det for eksempel ingen som hadde sett en narkoman. Det var et ukjent begrep. I dag er narkotika en trussel for alle unge mennesker.

I «Livslyst» følger vi den middelaldrende Åsta. Hun er utdannet lærer, men jobber som renholdsarbeider. Hun er interessert i zoologi, ikke minst i forskjellige eksotiske dyrearters mer eller mindre forunderlige adferd i forbindelse med forplantning. Selv vil hun derimot ikke ha barn, og dette gir henne frihet, for det viktigste i livet er å «kunne gjøre det som faller en inn». Det kunne friste å pirke litt i Åstas fascinasjon for dyreriket, der livslysten nettopp handler om å videreføre genene, men mer interessant er det hva menneskets frihet åpner for i Åstas tilfelle.
«Det er altfor mange som aldri forandrer seg», sier hun. Selv vil hun ta for seg av livet, men ironien i bokas tittel er grusom, for friheten benytter hun mest av alt til å se dyredokumentarer til alle døgnets tider, til å trene og å drømme om reiser som ikke blir noe av. «Friheten» ligner mest ungdommelig retningsløshet. «Jeg gjør alltid nøyaktig det jeg vil», sier hun, og leseren føler behov for å innvende: Men du vil jo ingenting! Dette tenåringsaktige ved hennes banale frihetsforståelse kommer også til uttrykk ved en viss triviell hensynsløshet, som at hun ikke ser noen grunn til å møte til avtalt tid til middag hos foreldrene: «Det gjør ingenting om de spiser før jeg kommer.»
– Fra «Fange av friheten», en bokanmelse ved Bjørn Ivar Fyksen av «Livslyst», en roman av Anne Oterholm, Bokmagasinet, vedlegg til Klassekampen på lørdager, lørdag 30. oktober 2021, side 10.

Les videre

Siden er fra seksjonen

Frihet

Selve teksten er fra en redigert versjon av et innlegg lektor Alf Mønnesland holdt på en fredskonferanse i Familieforbundets lokaler i Oslo 11. oktober 2009. De forskjellige sitatene er lagt til senere.