Barn og unge indoktrinert med ekstrem kjønnsideologi
Oppmuntret av ekstremt liberale krefter innen media gjør kjønnsaktivister alt de kan for at en ekstrem og destruktiv kjønnsideologi får innpass i barnehager og skoler. Alt gjøres for å indoktrinere barn og unge med radikal kjønnsideologi. Ikke rart at mange unge lider av kjønnsforvirring og usikkerhet.
Den katolske akademikeren Bernt T. Oftestad beskriver hvordan organisasjonen Fri, som fremmer en ekstremradikal fri-sex-ideologi, har fått en sentral plass til å påvirke det norske samfunnet i en radikal retning.
Fri er en privat livssynsorganisasjon som har fått en halvstatlig rolle uten annen politisk legitimitet enn at homofile personer innehar nøkkelstillinger i det offentlige apparat og dermed har gitt denne organisasjonen særlige privilegier til å påvirke vårt folk også barn og unge. Foreldreretten settes til side, lærere som ikke er enige i dette, trues med oppsigelse.
– Fra et innlegg Bernt Torvild Oftestad, professor emeritus ved Menighetsfakultetet, skrev på Facebook søndag 26. juni 2022.
I skulen, og etterkvart i stadig fleire barnehagar, vert barna eksponerte for Pride-ideologien sin radikale kjønnsideologi. Rosa kompetanse som er organisert som ei fagavdeling i FRI (Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold) tilbyr kurs for tilsette i helse-, sosial-, skole- og justissektoren og til private bedrifter. Rosa kompetanse er finansiert av Helsedirektoratet, Bufdir, Utdannings- og av Politidirektoratet.
Eksemplar på andre aktørar er Senter for likestilling som arrangerer gratis kurs for barnehagetilsette ut frå den samme ideologien. Kurset har tittelen «Trygg i eget uttrykk – jenter, gutter og alle andre». Felles for kursa er at dei handlar om kjønn, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og seksuell orientering. Barn heilt ned i 3-4-årsalderen er, med staten sin velsigning og støtte, gjort til målskive i FRI sitt identitetspolitiske prosjekt.
– Fra «Kjønnsidentitet hos barn/unge og behovet for forskningsbasert kunnskap», en kronikk av Marit Johanne Bruset, psykologspesialist og barnefaglig sakkyndig, avisen Dagen onsdag 12. juni 2019, side 26-27.
I 2013 vedtok et samlet storting, […] en diskrimineringslov som forbød diskriminering på grunnlag av seksuell orientering og kjønnsidentitet.
Samtidig sluttet det samme storting seg til at Norges lovgivning hva angår seksuell orientering og kjønnsidentitet skulle bygge på Yogyakartaprinsippene. Det var, for å si det forsiktig, en ideologisk revolusjon vi var vitne til.
Denne revolusjonen fikk konsekvenser også for skolen. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) forsto dette, og formulerte slagordet «LHBT+skole=sant» allerede i 2014.
Bufdir henviste til den nye diskrimineringsloven og forklarte hva skolen nå måtte legge vekt på, blant annet at et mangfold av seksuelle orienteringer og kjønnsuttrykk skal inkluderes i både samfunnsfag, naturfag, RLE og til dels historie, og de ga også råd om hvordan skolene kunne oppfylle de nye forpliktelsene ved å invitere ulike aktører til å komme på besøk:
Mange skoler bruker undervisningsprogrammet «Uke Sex» som er lhbt-inkluderende. I 2013 var mer enn 54.000 elever på 7.–10. klassetrinn med på dette. Det finnes flere omreisende undervisningsopplegg som bidrar til kunnskap om LHBT: Restart (Skeiv Ungdom), MSO (Medisinerstudentenes seksuelle opplysning), Skeiv Verden, Seksualitet og samfunn (i Oslo) og prosjektet «Seksuell helse og trakassering» (i Sør-Trøndelag). Rosa kompetanse (LLH), Foreningen for transpersoner osv. osv.
– Fra “KrF, et demokratisk problem”, et debattinnlegg av Kjell Skartveit, statsviter og forfatter, avisen Dagen tirsdag 28. mars 2023, side 18.
Foreningen Fri arbeider aktivt og meget målbevisst for sin agenda. Fri får offentlig støtte til sin påvirkning av samfunnet under headingen Rosa kompetanse. Denne påvirkningen skjer i Norge i dag allerede i barnehagen. Barna lærer fra tidlig av at likekjønnet samliv er helt normalt, og at forskjellen mellom gutt og jente ikke er biologisk. Dette vil skape stor usikkerhet om hva og hvem man er.
Barn trenger trygge oppvekstvilkår for å få et godt liv. Det vil foreningen Fri aldri kunne gi. I denne kultur preget av stor forvirring har det dukket opp et nytt fenomen.
Ungdom i tenårene, og spesielt jenter får det for seg at de har et annet kjønn enn sitt biologiske. Denne seksuelle dysfori er en epidemi som særpreger vår tid. Jeg er redd det er noe av prisen vi må betale når vi snur Gud og kristen moral ryggen.
Slik seksuell dysfori er altså en emosjonell forstyrrelse som i dag av det offentlige behandles med mutilerende kirurgi og kjønnshormoner. Med cirka 40 års erfaring som kirurg har jeg store vansker med å se at dette vil gi gode langtidsresultater.
– Fra «Dagens alvor», en kronikk av Kjell Johannes Tveter, professor emeritus i kirurgi og urologi, avisen Dagen mandag 3. februar 2020, side 18.
Teaterstykket om småjenta Cecilie som helst vil vere Tobias, har vekt harme blant enkelte småbarnsforeldre på Sunnmøre. Denne veka blei det omstridde teaterstykket vist fram for elevar i Giske. Då nekta 15 foreldre ungane sine å delta.
Dei får applaus frå psykologspesialist Marit Bruset.
– Eg forstår godt at foreldra reagerer, det er på høg tid. Eg støttar dei hundre prosent, seier ho.
Etter å ha sett teaterstykket hevdar ho det alminneleggjer og ufarleggjer idéen om å vere fødd i feil kropp. Ho fryktar at sårbare barn som slit med psykiske vanskar skal tru at det å endre på kroppen, er svaret, når dei strevar med heilt andre ting.
– Det er nemleg skummelt, vi kan ende opp med barn og unge som risikerer å gå gjennom feilbehandling. Det er alvorleg det som dei då blir utsette for. Det utgjer ein helserisiko, seier ho.
– Fra «Åtvarar sterkt mot teaterstykke – meiner fleire foreldre burde sett ned foten», en artikkel av Synnøve Hole, journalist, og Silje Steinnes Bjerknes, journalist, NRK Møre og Romsdal søndag 7. mars 2021.
License: Creative Commons Attribution-Share Alike 4.0 International. Cropped.
Rekordmange tenåringsjenter ønsker at norsk helsevesen ved bruk av hormoner og kirurgi skal hjelpe dem til å bli gutter. Men mediene møter dette gigantiske statlige eksperimentet på unge kropper med et skuldertrekk. […] Hvor god informasjon får disse barna og ungdommene om den store risikoøkningen for å få en rekke sykdommer som man eksponerer seg for når man begynner denne typen hormonbehandling?
Og hvorfor er det 25-årsgrense for sterilisering i Norge, mens en 16-åring selv kan få bestemme om vedkommende vil starte kjønnskorrigerende behandling med hormoner, en behandling som i seg selv i mange tilfeller kan gjøre pasienten steril. […] viser annen forskning at mellom 70 og 80 prosent av barn som ønsker å skifte kjønn, finner seg til rette i sin egen kropp hvis de bare kommer seg inn i puberteten uten inngrep.
Det snakkes heller ikke høyt om at mange av disse ungdommene har alvorlige tilleggsdiagnoser av psykiatrisk karakter som verken kan hormonbehandles eller skjæres vekk.
– Fra «Spørsmålene mediene ikke stiller», en lederartikkel av Vebjørn Selbekk, sjefsredaktør, avisen Dagen lørdag 29. februar 2020, side 2.
Det er på høg tid å stille kritiske spørsmål også ved det som skjer i barnehagar og skular her i landet. Liksom den svenske psykiateren David Eberhard har gjort om tilhøva i Sverige. I boka «Det stora kønsexperimentet» (2018) kjem han med eit klart bodskap om at dei må gjere slutt på det store kjønnseksperimentet som i likestillingens namn skjer i svenske barnehagar og skoler, og som medfører meir skade enn gagn.
Med utviklinga vi no ser i Norge, er det grunn til å spørje om opplæringa i den radikale kjønnsideologien i barnehagar og skular kan bidra til å skape meir forvirring og usikkerheit om kjønnsidentitet hos dei sårbare barna/dei unge?
– Fra «Kjønnsideologi på avveie», en kronikk av Marit Johanne Bruset, psykologspesialist, Vårt Land mandag 3. juni 2019, side 16-17.
License: Creative Commons Attribution-Share Alike 3.0 Unported. Cropped.
– Jeg nøler ikke med å kalle dette et makkverk. De hjernevasker elevene.
Sammen med læreboken Seksualitet i skolen peker ressurshefte Undervisning om seksualitet ut en ny retning i seksualitetsundervisningen. Som Vårt Land skrev i går fraråder Utdanningsdirektoratet lærere å omtale kjernefamilien som en «vanlig familie». Hensikten er å ikke diskriminere andre familiekonstellasjoner. […] Kjønnsforskerne Åse Røthing og Stine Helena Svendsen er sentral i utarbeidelsen av ressurshefte Undervisning om seksualitet og læreboken Seksualitet i skolen. Ressurshefte har de utarbeidet i samarbeid med blant andre Aleneforelderforeningen, LLH, Helseutvalget – sammen for bedre homohelse, Hemilsenteret og Sex og samfunn.
– Det er ikke tvil om at dem som har skrevet dette er marginale miljø med et helt annet ståsted enn flertallet av det norske folk. En del av miljøer er beslektet med de kjønnsforskningsmiljøene som ble eksponert i Harald Eias «Hjernevask». De står for et radikalt syn på familie og foreldreskap. Da blir det feil at de skal være premissleverandør alene, mener Håbrekke.
– Fra «KrF-topp: – Sexhefte hjernevasker skolelever», en artikkel av Kjetil Gillesvik, Vårt Lands nettutgave 1. juni 2010.
Teksten er fra seksjonen