Sosialisters holdning i familiespørsmål
Utviklingen de siste tiårene viser klart og tydelig at hver gang sosialister kommer til makten, blir familie og samliv nedprioritert eller fjernet som satsingsområde for å skape et velfungerende samfunn. Det virker unektelig som at sosialister mangler en realistisk forståelse av familien som samfunnets grunncelle, og derfor driver en direkte dårlig sosialpolitikk. Fungerer ikke samliv og familie, får det direkte negative konsekvenser for samfunnet vi lever i.
License: Creative Commons Attribution-Share Alike 2.0 Generic. Cropped.
License: Creative Commons Attribution 2.0 Generic. Cropped.
Samlivskurs for førstegangsforeldre og lokale samlivstiltak var en satsingssak for KrF, sjøsatt i valgkampen i 2019. Etter høstens budsjettrunder er det null igjen av en satsing på 29 millioner kroner. […] Men mandag ettermiddag var det altså over og ut for eks-familieminister Kjell Ingolf Ropstads målrettede satsing på samlivskurs. I budsjettavtalen mellom Ap/Sp og SV ble det kuttet 14,5 millioner fra ordningen.
Da var budsjettposten til slutt i null – etter to kutterunder. I Støre-regjeringens tilleggsnummer til Solberg-budsjettet ble det først fjernet 14,7 millioner. Alt i alt var de 29 millioner kronene til «nyordningen» borte.
I valgkampen 2019 fikk Ropstad presseoppslag om budsjettpenger til en helt ny ordning som skulle redde ekteskap: Par som får sitt første barn, fikk tilbud om dekning av utgifter til parterapi. Dessuten skulle det gis tilbud til lokale samlivstiltak. […] I Støre-budsjettet begrunner Barne- og familiedepartementet avviklingen med at «ordningen er lite brukt». Ropstad var mandag krass etter ryddesjauen:
– Samlivskurs er et frivillig tilbud som kan være en viktig investering i gode og trygge nybakte foreldre. Det er et helt ubegripelig kutt, uttalte han i en pressemelding.
– Fra «Rydder ut etter Ropstad», en artikkel av Per Anders Hoel, Vårt Land torsdag 2. desember 2021, side 6.
Alt det forebyggende arbeidet innenfor samlivsfeltet vil stoppe opp fra årsskiftet hvis budsjettforliket mellom regjeringen og SV blir godkjent i Stortinget. […] Det vil blant annet innebære at praktisk talt alle samlivskurs kommer til å opphøre. […] De senere årene har slike tiltak nådd ut til titusenvis av par i alle aldre, og mest av alt til småbarnsforeldre og par som venter sitt første barn. […] Disse midlene har nemlig gjort det mulig for frivillige organisasjoner, livssynsforeninger og ideelle stiftelser å søke om økonomisk støtte til å utvikle og gjennomføre ulike typer samlivsstyrkende tiltak.
Uten denne støtten fra Bufdir vil det i praksis ikke lenger være mulig for disse organisasjonene å opprettholde innsatsen. […] I noen studier har man påvist en halvering av skilsmisserisikoen for par som har deltatt på samlivskurs. I tillegg kommer økt partilfredshet.
En stor internasjonal litteraturgjennomgang som ble publisert forrige måned, viser at par som har det spesielt vanskelig, ser ut til å ha aller mest nytte av denne formen for hjelp. […] Samtidig vet vi at gode og stabile familierelasjoner er fremmende for den psykiske og fysiske helsen, for både voksne og barn. Det er faktisk en av de aller viktigste beskyttende faktorene mot psykiske og fysiske helseproblemer blant barn og unge. Motsatt er foreldrenes samlivsutfordringer og eventuelle samlivsbrudd en betydelig risikofaktor for utvikling av en lang rekke typer problemer hos barna.
– Fra «Samlivskurs står i fare for å opphøre. Det er en katastrofe.», et debattinnlegg av Frode Thuen, professor i psykisk helsevern, Høgskolen på Vestlandet; Rune Zahl-Olsen, familieterapeut og forsker, Sørlandet Sykehus HF; Sari Kaarina Lindeman, leder, Norsk forening for familieterapi, Aftenposten fredag 10. desember 2021, side 37.
Bondevik II-regjeringen (2001-2005) var for samlivskurs, men de rødgrønne som overtok i oktober 2005, hadde helt andre meninger og reduserte drastisk støtten til slike kurs.
License: Creative Commons Attribution-Share Alike 2.0 Generic. Cropped
Det er derfor synd at regjeringen [Den rødgrønne] kutter i støtten til samlivskursene «Hva med oss?» for foreldre med barn med nedsatt funksjonsevne, og «Godt samliv» for førstegangsforeldre. […] Dette er ikke et engangstilfelle. Dessverre ser vi stadig eksempler på regjeringens motvilje mot å anerkjenne familiens viktige og unike rolle i samfunnet. Gjentatte ganger har de gjennom sine politiske prioriteringer vist at de ikke har tillit til at familiene kan ta valg som passer sin livssituasjon best. Tvert imot vil de ha en tvungen foreldrepermisjon, de ønsker å fjerne kontantstøtten, og forslag om obligatorisk barnehage, og mulighet for heldagsskole viser en politisk kurs som går i retning av statliggjøring av familielivet.
— Fra «Svekker familiene», et leserinnlegg ved Linda C. Hofstad Helleland, familiepolitisk talskvinne for Høyre, Vårt Land onsdag 8. desember 2010, side 25.
Men regjeringen har blitt kritisert for å nedprioritere forebyggende arbeid for ektepar. Psykolog og samlivsekspert Frode Thuen mener de rødgrønne politikerne har ofret samlivskursene […] Kristelig Folkepartis (KrF) familiepolitiske talsmann, Øyvind Håbrekke, er oppgitt over de rødgrønnes familiepolitikk.
— Regjeringen har systematisk bygget ned arbeidet og kuttet i de tjenestene som skal forbygge samlivsbrudd, sier han.
— Fra «Prioriterer ikke å forebygge skilsmisser», en artikkel av Kristina Furnes i avisen Dagen mandag 11. mars 2013, side 16.
[…] det forebyggende familievernet har fått langt dårligere kår under den rødgrønne regjeringen. […] Den manglende interessen for å satse på forebyggende tiltak viser seg i reelle nedskjæringer i budsjettene til familieverntjenesten i hele perioden under de rødgrønne. Flere av familievernkontorene har måttet nedbemanne, og ellers skjære virksomheten inn til beinet. Aller tydeligst kommer nedprioriteringen til uttrykk i forbindelse med tilbudet «Godt samliv», som ble lansert av Bondevik II-regjeringen i 2004. Dette var et strukturert tilbud til alle førstegangsforeldre, med fokus på hvordan man best kan ivareta samlivet i overgangen til foreldrerollen. For å stimulere kommunene til å tilby programmet, ble midlene øremerket. Og responsen var overveldende; allerede etter ett år hadde mer enn 200 kommuner begynt å tilby «Godt samliv» til nybakte foreldre, og de aller fleste foreldrene var svært tilfreds med tilbudet, viste evalueringer som ble foretatt. Men noe av det første Karita Bekkemellem gjorde da hun ble barneminister i oktober 2005, var å ta bort øremerkingen av midlene. Med det som resultat at stadig flere kommuner valgte tilbudet bort.
Bedre ble det ikke med Audun Lysbakken som barneminister. For fra og med 2011 ble midlene til «Godt samliv» mer enn halvert. Og i dag er det bare et fåtall kommuner som fortsatt har dette tilbudet.
— Fra «Forebyggende familievern», et innlegg av Frode Thuen, professor, Senter for kunnskapsbasert praksis, Høgskolen i Bergen, Dagsavisen tirsdag 5. mars 2013, side 5.
Teksten er fra seksjonen


Alt det forebyggende arbeidet innenfor samlivsfeltet vil stoppe opp fra årsskiftet hvis budsjettforliket mellom regjeringen og SV blir godkjent i Stortinget. […]
Det vil blant annet innebære at praktisk talt alle samlivskurs kommer til å opphøre. […]
De senere årene har slike tiltak nådd ut til titusenvis av par i alle aldre, og mest av alt til småbarnsforeldre og par som venter sitt første barn. […]
Disse midlene har nemlig gjort det mulig for frivillige organisasjoner, livssynsforeninger og ideelle stiftelser å søke om økonomisk støtte til å utvikle og gjennomføre ulike typer samlivsstyrkende tiltak.

[…] det forebyggende familievernet har fått langt dårligere kår under den rødgrønne regjeringen. […]
Den manglende interessen for å satse på forebyggende tiltak viser seg i reelle nedskjæringer i budsjettene til familieverntjenesten i hele perioden under de rødgrønne. Flere av familievernkontorene har måttet nedbemanne, og ellers skjære virksomheten inn til beinet. Aller tydeligst kommer nedprioriteringen til uttrykk i forbindelse med tilbudet «Godt samliv», som ble lansert av Bondevik II-regjeringen i 2004. Dette var et strukturert tilbud til alle førstegangsforeldre, med fokus på hvordan man best kan ivareta samlivet i overgangen til foreldrerollen. For å stimulere kommunene til å tilby programmet, ble midlene øremerket. Og responsen var overveldende; allerede etter ett år hadde mer enn 200 kommuner begynt å tilby «Godt samliv» til nybakte foreldre, og de aller fleste foreldrene var svært tilfreds med tilbudet, viste evalueringer som ble foretatt. Men noe av det første Karita Bekkemellem gjorde da hun ble barneminister i oktober 2005, var å ta bort øremerkingen av midlene. Med det som resultat at stadig flere kommuner valgte tilbudet bort.