Diskriminering – misbruk av begrepet
Forslaget til ny diskrimineringslov har medført kraftige reaksjoner i det kristne USA. Lederen for den katolske liga, Bill Donohue, beskriver loven slik: «The most comprehensive assault on Christianity ever written into law.» [Det mest omfattende angrepet på kristendommen som noensinne er blitt tilføyd til loven.] Ryan T. Anderson, forfatteren av boka «When Harry became Sally» beskriver loven som et våpen for de som ønsker å angripe kristen tro: «As a sword to persecute those who do not embrace new sexual and gender ideologies.» [Som et sverd til å forfølge dem som ikke omfavner nye seksualitets- og kjønnsideologier.] Det har skjedd et skifte i vestlige staters diskrimineringslovgivning som kan være vanskelig å oppdage. Det handler om hvem man skal forhindre fra å forskjellsbehandle. […] Men på et tidspunkt ble ideen og drømmen om et samfunn uten diskriminering brukt av politiske aktivister som et våpen mot meningsmotstandere.
Diskriminering handler ikke lenger om forskjellsbehandling overfor loven og staten, men om forskjellsbehandling borgerne seg imellom. Det var ikke lenger staten som var deres motstander, men borgere som ikke delte deres virkelighetsforståelse.
Selv Ruth Ginsburg [amerikansk jurist og høyesterettsdommer] delte denne nye forståelsen av hvilken diskriminering staten burde bekjempe. De så ikke at kvinner blir ofre når kjønnsidentiteten ble flytende og menn kan velge å bli kvinner.
Det er også usikkert om de så hvor totalitær en stat blir, når den gir seg rett til å regulere mellommenneskelige forhold og krever at vi endrer våre preferanser slik at de kommer i overenstemmelse med tidsånden.
Det er nemlig ingen «sårbare» grupper som har vondt av at noen ikke deler deres virkelighetsforståelse, men det er mange som mister friheten dersom vi alle må bøye oss for den postmoderne virkelighetsforståelsen.
Ettersom kampen mot staten ble sett på som både god og rettferdig, er det vanskelig å argumentere mot den nye og utvidete forståelsen av diskriminering.
Men diskrimineringslovgivningen har, som Ryan T. Anderson sier, blitt et våpen man kan bruke i en politisk kamp for et nytt Utopia: Kampen for det gode samfunn der alle skal tenke likt om samliv, kjønn og seksualitet.
– Fra «De kristne i USA kjemper, i Europa er de likegyldige», et debattinnlegg av Kjell Skartveit, forfatter og lektor, avisen Dagen onsdag 3. mars 2021, side 18.
Hvor ille det er blitt her i Norge, ser vi fra en sak der fire grunnskoler i Oslo – Ellingsrudåsen, Gamlebyen, Klemetsrud og Stenbråten – i sin streben etter å bli anerkjent av kjønnsaktivister som «Regnbuefyrtårn» får lov til å åpent diskriminere lærerstudenter utdannet ved en høgskole (NLA) med et tradisjonelt samlivssyn og nekte å gi dem praksisplass.
Som menneskerettighetsforsker Hadi Strømmen Lile påpeker:
– Å tro på at ekteskapet er mellom mann og kvinne, er ikke en diskriminerende handling i seg selv. Det er en tro som deles av svært mange konservative kristne i dag. Derimot er det en konkret diskriminerende handling ikke å ta imot studenter i praksis på grunnlag av skolens samlivssyn. […] – Hvis det er greit å diskriminere lærere i ansettelser på grunn av en slik tro, vil det sette en farlig presedens, mener Lile.
– Fra «Forsker: – Rektorene mangler juridisk dekning», en artikkel av Caroline Teinum Gilje, Vårt Land lørdag 23. januar 2021, side 10.
Driftsstyreleder Tommy Monge ved Ellingsrudåsen skole innrømmer at skolen diskriminerer studenter utdannet ved den kristne høyskolen:
– Når man har et slikt syn på homofili, ser jeg ikke at avtalebruddet skal være et problem. Jeg oppfatter ordlyden i NLAs verdidokument som mer diskriminerende enn at enkelte studenter ikke får praksisplass på skolen, sier Monge.
– Fra «Oslo-skole: – NLAs verdidokument diskriminerer mer enn vi», en artikkel av Caroline Teinum Gilje, Vårt Land lørdag 23. januar 2021, side 8-9.
Dette til tross for at NLAs verdidokument ikke nevner homofili.
Skolene innrømmer åpent at det er for å bli anerkjent av ekstreme kjønnsaktivister at de diskriminerer studenter fra en kristen høyskole. På Vårt Lands debattsider Verdidebatt skriver to rektorer:
«Nå er vi i gang med opplæring for å bli sertifisert som Regnbuefyrtårn. Dette er et pilotprosjekt i samarbeid med Skeiv kunnskap. Sammen vil vi skape en inkluderende skole med vekt på likeverd og mangfold. Gamlebyen skal være en åpen og trygg skole for både elever, foresatte og ansatte.»
Senere fulgte de aktuelle øvingslærerne opp med å hevde at NLAs verdidokument angående samliv og abort var «etisk problematiske».
– Fra «Diskrimineringsloven fører til ensretting», et debattinnlegg av Kjell Skartveit, forfatter og lektor, avisen Dagen fredag 12. februar 2021, side 24.
I homoaktivistenes øyne skal det med andre ord ikke være lov å ha et annet samlivssyn enn deres. Alle skal tenke likt. Mer totalitært kan det vel knapt bli.
Licensed under the Creative Commons Attribution-Share Alike 3.0 Unported. Cropped.
NLA mener altså hva det store flertallet av norske politikere mente for bare ett tiår siden. Nå er ikke dette synet bare i mindretall. De som står for det, utsettes for yrkesforbud – og får ingen støtte fra hovedstadens øverste politiker på området. Annerledes kan det ikke tolkes, når skolebyråd Inga Marte Thorkildsen (SV) mener problemet ikke ligger i utestengelsen, men i NLA, «som tviholder» på sin egen plattform.
Yrkesforbudet skjer i liberalitetens navn, men er uttrykk for det stikk motsatte. Meningstyranni.
Likekjønna ekteskap ble lovlig i Norge så seint som 1. januar 2009, en lovendring jeg støtter fullt ut. Men det kan jo ikke være sånn at folk som mener noe annet enn majoriteten, skal nektes sin soleklare rett til å være «avviker».
– Fra «Religionsfrihet», en artikkel av Arild Rønsen, journalist og forfatter, Klassekampen fredag 5. mars 2021, side 7.
Kjell Skartveit påpeker at de nye tilleggene til diskrimineringsloven er basert på en radikalt ny virkelighetsforståelse:
Det er lett å si at det hele dreier seg om et angrep på trosfriheten, men går vi dypere inn i materien, ser vi det sekulære samfunnets store utfordring: Hvem skal ha definisjonsretten over hva som er godt, sant eller krenkende? Eller: Hva er egentlig ulovlig diskriminering?
I løpet av de siste ti årene har hensynet til det vi omtaler som sårbare grupper og deres behov for beskyttelse kommet stadig mer i sentrum. Diskrimineringslovene har blitt mer omfattende, noe som ved første øyekast kan se bra ut, mange ønsker at usaklig forskjellsbehandling bør opphøre.
Utfordringen er at disse diskrimineringslovene (som alle følger en internasjonal mal), også inkluderer en gitt virkelighetsforståelse og forbud mot utsagn og opplevelser av det vi kan kalle ikke-materielle forhold. […] Utsagnene avslører en farlig utvikling, nemlig at andre enn lovgiverne har definisjonsmakten over lovens begreper; hva det vil si å bli diskriminert. Etter diskrimineringsloven er utsagn trakasserende, og dermed i strid med loven, dersom de virker skremmende, nedverdigende og ydmykende. Samtidig krever både diskrimineringslovgivning og straffelov at vi aksepterer en samlivsetikk som bryter med kristen tro, og en forståelse av kjønn som bryter med både vitenskap og kristen tro. Vi er altså kommet dit at klassisk kristen tro kan defineres som etisk problematisk hvis noen mener den er nedverdigende eller ydmykende.
– Fra «Diskrimineringsloven fører til ensretting», et debattinnlegg av Kjell Skartveit, forfatter og lektor, avisen Dagen fredag 12. februar 2021, side 24.
Den norske rettssosiologen og menneskerettsforskeren Hadi Strømmen Lile, med doktorgrad fra Norsk senter for menneskerettigheter, skriver at diskrimineringen av studenter fra høyskolen NLA er ulovlig:
I verdidokumentet står det at «Ekteskapet mellom mann og kvinne er i den tradisjonen NLA Høgskolen står i forstått som bærende norm i samlivsetikken». Spørsmålet er om det er noe grunnlag for å diskriminere NLA-studenter basert på dette verdidokument? Kan man si at «nei, vi vil ikke ha studenter fra en slik høgskole der de tror på noe slikt»?
Spørsmålet er om lærere må være rettroende for å få jobb som lærer og hva innebærer i så fall det? […] Er det da slik at NLAs verdidokument er i strid med skolens formål og verdier? Jeg har skrevet en doktorgrad, flere artikler og en bok utgitt i 2021 om de rettslige (inkludert menneskerettslige) rammene for skolens virksomhet. Svaret er kort og greit nei. Det står ingenting om ekteskapssyn i hverken Opplæringslovens formålsparagraf, i forarbeidene til denne, i læreplanene eller noen andre styringsdokumenter som definerer verdiene og målene med skolens virksomhet.
– Fra «Diskrimineringen av NLA-studenter er ulovlig», et debattinnlegg av Hadi Strømmen Lile, menneskerettighetsforsker og førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold, Vårt Land onsdag 20. januar 2021, side 16-17.
Teksten er fra seksjonen