En konkret åndelig kropp
Vi eksisterer i det hinsidige etter døden som personer med en konkret åndelig kropp og i omgivelser vi kan se, høre, føle, lukte og smake gjennom våre fem åndelige sanser. Vi kan leve et aktivt liv der og kommunisere med andre åndelige mennesker. Ditt indre menneske har disse åndelige sansene allerede mens du lever her på jorden, men de er ikke utviklet, aktivert hos de fleste. Et medium bruker en eller flere åndelige sanser for å kommunisere med det hinsidige.
Licensed under the Creative Commons Attribution-Share Alike 2.0 Generic. Cropped.
I den fysiske verden opererer vi med fem sanser. Vi ser, hører, kjenner, smaker og lukter. Når du søker mot ditt eget hjertes visdom, eller tar inn stemninger og følelser fra andre, gjør du det på samme måte. Du bruker sansene — alle fem.
— Fra «Hva sier hjertet?», en artikkel av prinsesse Märtha Louise og Elisabeth Nordeng, som sammen drev Astarte Inspiration (kjent som Engleskolen) fra 2007 til 2019, VG Helg (vedlegg til VG på lørdager) lørdag 11. januar 2014, side 14.
Public domain image.
Når menneskets kropp er utslitt, dør det. Men når hjertet slutter å slå […] fortsetter menneskets indre jeg umiddelbart sitt liv i en annen tilværelse.
Mennesket er nå en ånd og kalles en ånd […] Det har imidlertid i sin nye eksistens beholdt en kropp som på en prikk tilsvarer den kroppen det hadde på jorden, men kroppen er av en substans som er ufattelig for oss. […] Mennesket ser og hører og føler. […] Om mennesket ikke hadde en kropp, ville det vært et spøkelse, et monster. En ånd kan ikke eksistere uten en form og denne formen er menneskets […] — Fra «Livet på den andre siden — en bok om dikteren og vitenskapsmannen Emanuel Swedenborg», skrevet av Olof Lagercrantz. Genesis Forlag, Oslo 2000. ISBN: 82-476-0161-3 (Sitat fra side 20-21).
Public domain image. Cropped
Paulus selv tar klar avstand fra at han [Jesus] gjenoppsto i den samme menneskeskikkelse (første brev til korinterne, 15,50-53).
Han innser at Kristus har en dobbeltnatur – en forgjengelig skikkelse som han døde i, og en uforgjengelig skikkelse som man kan gjenoppstå i: «Kjøtt og blod kan ikke få del i Guds rike […]». De som så ham, beskriver ham som ulik et vanlig menneske.
Det er åpenbart at Paulus her foregriper fenomenet komplementær dobbeltnatur slik det ble tolket 1900 år senere av den danske atomfysikeren Niels Bohr: Lyset kan opptre som bølger (interferens i et optisk gitter ) eller i en fundamentalt annerledes, komplementær partikkelform, nemlig fotoner (fotoelektrisk effekt). Fysikeren Louis de Broglie forutsa at det samme gjelder elektroner og andre materielle elementærpartikler. Disse styres av en komplementær «materie-bølge». Fenomenet gjør elektronmikroskopet mulig.
Paulus’ forståelse av død og oppstandelse som en overgang mellom to komplementære skikkelser, minner altså om komplementaritetsfenomenet i fysikken.
– Fra «Materie», et debattinnlegg av Hans Christofer Børresen, tidligere overlege ved Rikshospitalet og professor ved Høyskolen i Oslo og Akershus, spesialist i medisinsk biokjemi og i nukleærmedisin, Klassekampen torsdag 16. april 2020, side 22.
Børresen skriver også:
Niels Bohr påpekte at samme «substans» kan ha to helt forskjellige ytringsformer. Den materielle partikkel veksler således mellom bølgenatur og partikkelegenskap. Det samme gjelder fotonet, altså lyspartikkelen, som er en slags utfelling fra det elektromagnetiske felt. Ifølge Paulus dør mennesket i sin forgjengelige skikkelse, men gjenoppstår i en komplementær uforgjengelig form. Kristus gjenoppsto etter dette ikke i sin jordiske forgjengelige form, men i sin komplementære uforgjengelige skikkelse.
– Fra «Fornuft og vitenskap: Hjelp eller hinder for troen?», en artikkel av Hans Christofer Børresen, tidligere overlege ved Rikshospitalet og professor ved Høyskolen i Oslo og Akershus, spesialist i medisinsk biokjemi og i nukleærmedisin, St. Olav, katolsk kirkeblad nr.3 i 2018, side 57-60.
I Det norske teatrets oppsetning av Slåttekar i himmelen skinner håpet om at vi skal gjenforenes med dem som har gått foran.
Men blir det slik i himmelen at vi kjenner kvarandre? Er det sikkert at vi kjenner igjen våre næraste når vi kjem dit? Det er Serianna som spør ektemannen i fortvilelse. De har mistet fire sønner.
Lørdag for to uker siden var det urpremiere for Slåttekar i himmelen, et teaterstykke basert på Edvard Hoems roman ved samme navn. […] Nesje og kona Serianna er tilbake i en svart sorg. Skulle de også reist? Nei, de er for gamle. Livsdagen er på hell. Men de slipper ikke tanken: Vi skulle ha reist! Mens Nesje vender seg mer og mer mot himmelhåpet, at han en dag skal møte sine kjære barn igjen, er Serianna fortvilet. For vil de i det hele tatt kjenne hverandre igjen i oppstandelsen? Vil det være som da de hadde hverandre i livet?
I 2016 disputerte jeg, tematikken var mennesket i oppstandelsen. For hvordan vil vi være som oppstandne? Vil vi ha kjønn, den samme kroppen, bære på den historien som gjorde oss til oss selv i jordelivet? […] Håpet om at vi skal gjenforenes med dem som har gått foran oss er et av de viktigste aspektene ved himmelhåpet. Om livet i det hinsidige virkelig skal være fullkomment kan det ikke være et liv i isolasjon eller uten de relasjonene som gjorde det mulig for oss å leve. Kjærligheten er sterkere enn døden.
«Eg skal vera slåttekar i himmelen også» bryter Nesje ut helt på tampen av stykket. «Da er det ingen fare for at han Eilert ikkje skal kjenne meg igjen!»
– Fra «På gjensyn!», en kronikk av Åste Dokka, kommentator, Vårt Land mandag 23. mars 2020, side 3.
— Hvordan kan du hevde at de som får kontakt med de døde faktisk får bevis?
— Gjennom å fortelle ting som beviser hvem vi har med oss fra den andre siden. Hvis for eksempel din bestefar kom gjennom, kunne han fortelle noe om hvordan han så ut, om jobb, hvor han bodde, Nok til at du ikke er i tvil om hvem han er.
— Hva er det sterkeste beviset du selv har formidlet?
— Jeg jobbet en gang med en kvinne. Hennes tidligere mann kom igjennom og viste meg en spaserstokk i gull. Det hørtes jo helt idiotisk ut, men vi skal alltid formidle det vi får. Kvinnen skjønte det godt. Mannen hadde vært med i vandreklubben Den gyldne spaserstokk, og hadde en slik stokk hjemme på veggen..
— Fra «— De døde synes det er hyggelig å stille opp», en artikkel av Hilde Lundgaard, der hun intervjuer Andrè Kirsebom, prest, medium og healer, Aftenpostens nettutgave fredag 19. september 2014.
[…] engler kan defineres som konkrete åndelige enheter. Kristendommen bugner av engler, det samme gjør jødedommen og islam; konkrete åndelige enheter (det vil si åndelige skikkelser og krefter) finnes vi også i hinduismen, i buddhismen, i afrikanske religioner, i amerikanske blandingsreligioner som santerίa på Cuba og candomblé i Brasil.
— Fra «Märtha er modig», en kronikk av Bård Kjøge Rønning, religionshistoriker, i Dagsavisen tirsdag 21. juni 2011, side 4.
Alt er energi. Det er ikke bare de materielle tingene som består av energi. Alt det åndelige er også energi, men på en annerledes frekvens. For materiell energi gjelder fysiske lover. Vi trenger selvsagt kunnskap om den fysiske verden for å påvirke den og gjøre livet her på jorden best mulig materielt. Men i like stor grad, om ikke enda større, må vi forstå den åndelige virkeligheten. Åndelig energi responderer på ditt sinn, på dine følelser og dine tanker. Derfor må du utvikle sinnet ditt. Sinnet må bli sterkere enn kroppen. Ellers blir du dominert av det materielle, f.eks. kropp, mat, sex, penger, røyk, alkohol, narkotika. Blir du dominert av omgivelsene her på jorden, blir du det også i evigheten. Derfor må vi utvikle vårt sinn allerede her i den fysiske verden. Altså her og nå. Vi må bli bevisst åndelig! Et utviklet sinn skaper de skjønneste omgivelser i den åndelige verden; et underutviklet sinn skaper det reneste helvete. Valget er ditt! Livet du velger, får evige implikasjoner. Evigheten og det åndelige er en konkret verden, en virkelighet, som vi er ment å mestre.
Teksten er fra seksjonen