Familiens uerstattelige rolle for samfunn
Public domain image.
Hva menneskets natur angår, er det en kjensgjerning man ikke kommer utenom, at kjærlighet og sosial solidaritet begynner i familien. For dem som ikke har lært å elske andre i sin familie, er «universell kjærlighet» bare et intetsigende uttrykk. I et samfunn som ikke lenger er tuftet på familien, havner både individ og samfunn stadig oftere i situasjoner preget av uvennlighet og fiendskap. Det er fordi familien er det uerstattelige mellomleddet mellom individ og samfunn. Familien er de naturlige omgivelsene for sosialiseringen av individet. Gjennom sin far og mor, sine brødre og søstre, sine besteforeldre, osv., som alle selvsagt er sosiale vesener, lærer barn å elske samfunnet.
Hvor viktige relasjonene i familien er, ser vi i en artikkel i Aftenposten om familiens ressurser:
At foreldrenes klassebakgrunn, økonomi og utdanning påvirker barna, er velkjent. Men forskerne fant også at en annen ressurs i familien har betydning på unge syn på seg selv og fremtiden: Det emosjonelle arbeidet som legges ned i familien – de «relasjonelle ressurser».
– Vi ser at ulike livsløp tegner seg tidlig i livet. De følger tradisjonelle klasselinjer, men ikke alltid. Familiens relasjonelle ressurser går på tvers av dette, sier Eriksen [Ingunn Marie Eriksen, seniorforsker ved Oslo met].
Og hva menes med relasjonelle ressurser?
– Det kan være evnen til å vise omsorg, kjærlighet, nærvær, varme, støtte og det å se barnet. […] – Hva var det mest overraskende dere fant om familienes betydning?
– Hvor mye de relasjonelle ressursene i familien har å si. Det har ofte blitt oversett i tradisjonell klasseforskning, som gjerne er mest opptatt av økonomi og utdanning. Familiens relasjonelle ressurser ser ut til å ha mest å si for unges følelse av trygghet og optimisme, ikke nødvendigvis for ambisjoner og karrieremål, sier Eriksen.
– Det viser også at når vi skal måle ulikhet, kan man ikke kun tenke hierarkisk – at de «på toppen» har det bedre enn de «på bunn». Familieskap er mer mangfoldig. Det emosjonelle arbeidet går på tvers av økonomi og utdannelse, og må ikke undervurderes.
– Fra «Ny studie: Dette betyr familien for unges tro på seg selv og fremtiden», en artikkel av Jeanette Sjøberg, der hun intervjuer Ingunn Marie Eriksen, seniorforsker ved Seksjon for ungdomsforskning, NOVA, ved Oslo Met, Aftenposten søndag 12. desember 2021, side 20-21.
Derfor er en politikk for å øke fødselstallet, et grovt feiltrinn så sant den ikke først og fremst er basert på ekteskapet, i den forstand at ekteskapet verdsettes kulturelt og sosialt.
Public domain image. Cropped.
Professor Pitirim Sorokin, grunnleggeren av Sosiologisk institutt ved Harvard University, hevdet at stabile ekteskap hadde stor betydning for et samfunns velstand. Sorokin gav uttrykk for at siviliserte samfunn kun er mulig hvis seksualitet er begrenset til ekteskapet. Det er kun slik man får gode familieforhold basert på gjensidig tillit. Han mente også at ansvar for egen familie bar langt større betydning enn romantiske følelser. Sorokin studerte sivilisasjoner og fant at svekkelse av ekteskapet var det første tegn på en sivilisasjons kollaps. […]
Public domain image.
J. D. Unwin utga i 1936 boka «Sex and Culture». Han brukte mange år på å studere om det var noen sammenheng mellom seksuell utfoldelse og et samfunns kvaliteter. Han analyserte 80 stammer og 6 sivilisasjoner, og gikk mer enn 4000 år bakover i historien. Han observerte som et gjennomgående funn at seksuell frihet alltid førte til en svekkelse av en sivilisasjon. Det var ingen unntak. Han skriver at man kan ikke ha full seksuell frihet og et velfungerende samfunn lenger enn en periode på 30 år. Hvis den seksuelle frihet var uttalt og varte tre generasjoner, hvilket Unwin definerte som 100 år, så gikk samfunnet til grunne enten ved erobring eller at det ble absorbert av en annen kultur. Kyskhet før ekteskapet og absolutt monogami var den kombinasjonen som gav de mest blomstrende samfunn. De samfunn som klarte å bevare denne kombinasjon i 100 år, ble de beste. Men det var det kun tre samfunn som maktet. Unwin skriver: «Ethvert menneskelig samfunn er fri til å velge enten å være energiske samfunnsbyggere, eller å nyte seksuell frihet; men fakta viser at de kan ikke gjøre begge deler for en lengre periode enn én generasjon.»
Unwin beskriver forhold, men det er ikke det samme som å angi en årsak. Men hvis hans funn også skulle gjelde for vår tid, er vi på en kurs som kan føre til betydelige problemer om bare noen få 10-år. Hvis vi regner med at den seksuelle revolusjon startet på 1960 tallet, så har vi altså hatt seksuell frihet i cirka 60 år. Hvis de prognoser jeg har sett anført er riktige, vil vi om 30-40 år ha en muslimsk majoritet i landet vårt. Da vil Norge som nasjon ikke eksistere. Da vil kaoset og forvirringen være komplett. Ironien er at det er noe vi selv har valgt.
– Fra «Sammenhengen mellom seksualmoral og et samfunns overlevelsesevne», et debattinnlegg av Kjell J. Tveter, professor emeritus, avisen Dagen torsdag 13. februar 2020, side 19.
Av den grunn har ekteskapet en sosial oppgave som ingen annen institusjon kan utføre. Tradisjonelt er et bryllup mellom en mann og en kvinne ikke bare en feiring av at en ny familie blir til, men av at to arvelinjer blir knyttet sammen. Ekteskapet skaper blodsbånd som utgjør selve fiberen i en sunn samfunnsstruktur.
Familien er det uerstattelige mellomleddet mellom individ og samfunn, de naturlige omgivelsene for sosialiseringen av individet.