Sex og dyder
Aristoteles (384-322 f.Kr.) så på moralsk dyd som en holdning man må utvikle for å få et godt liv og bli lykkelig. Platon (427-347 f.Kr.) knyttet moralsk dyd til viten. For ham var det viktig å vite hva som er etisk godt, og omsette en slik viten i praksis. Det er da man blir lykkelig. Ifølge Wikipedia blir ordet «dyd» på norsk også brukt med betydningen kjønnslig renhet, jomfrudom, som i utsagnet «å miste dyden».
Og 20 prosent av alle 15-årige jenter har delt nakenbilde av seg selv sist år, ifølge en Medietilsynets Barn og medier-undersøkelse fra 2018.
Er det egentlig et problem? Det kommer an på hva målet med livet er. Hvis det er det gode liv i det lange løp, ikke bare kortvarige nytelser, er svaret ja. Det er et problem når sex reduseres til et salgsredskap, når andre mennesker reduseres til objekt for nytelse eller profitt. Mennesket er mer verdt enn det. Når Bibelens forfattere ser på mennesket og skal definere det, sier den at vi er skapt i Guds bilde, satt «lite lavere enn Gud», med verdighet og verdi. Også som rikt seksuelle vesener. Og med på veien, som rammeverk for at den gode seksualiteten skal blomstre, setter Gud gjerder opp. For å beskytte mot uønskede inntrengere. Og for å beskytte mot at det seksuelle livet forviller seg utenfor det landskapet hvor det gode livet vokser. Gjerdene kan kalles for dyder, om du vil. Eller moralske verdier. De klassiske dydene, kyskhet, barmhjertighet, måtehold, innsatsvilje, tålmodighet, velvilje og ydmykhet, er et godt sted å være for den gode seksualiteten og for et liv som løfter mennesker opp. Andre og seg selv.
Pornografien og den grenseløse seksualiseringen gjør det motsatte. River ned verdigheten. Dehumaniserer mennesket. Og dydene har man kassert som avdankede lenker fra den mørke kristenhet.
– Fra «Sex med humanistisk underskudd», et debattinnlegg av Jarle Haugland, daglig leder i Tro & Medier, Vårt Land tirsdag 12. mars 2019, side 17.
I antikkens verden var frihet knyttet til at mennesket hadde evnen og muligheten til å temme og kontrollere sine impulser. Det frie mennesket var det mennesket som kunne leve i samsvar med de klassiske dydene. Selvkontroll, med andre ord.
Denne forståelsen av begrepet har med tiden endret seg radikalt. I dag handler ikke frihet lenger om selvkontroll, men snarere det motsatte. Ekte frihet har man først når man kan få dyrke og leve ut sine impulser. I vår samfunnsdebatt kommer dette sterkest til syne innenfor seksualetikken og den seksuelle revolusjon.
– Fra «Feilslått liberalisme», et debattinnlegg av Knut Kåre Kirkholm, høgskolelektor ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole, Oslo, avisen Dagen mandag 30. desember 2019, side 21.