Eugenikk, rasebiologi og transhumanisme
Public domain image. Cropped.
Charles Darwin vil nok være kjent for de fleste. Mindre berømt er hans fetter Francis Galton (1822-1911), som skapte begrepet eugenikk i 1883. Han hentet ideer fra den materialistiske verdensanskuelsen darwinisme og anvendte dem på menneskesamfunnet. Darwin snakket mye om kampen for tilværelsen i naturen.
Jostein Andreassen, forfatter av «Darwinboken» (Origo Forlag), skriver i en kronikk om boken The Descent of Man av Charles Darwin, der Darwin sier at det er:
til skade for menneskeslekten at de svake, sykelige, de med skavanker, de melankolske, forbryterne, moralsk fordervede og samfunnets unyttige etterlater seg avkom. Det er i alle fall å håpe at de unnlater å gifte seg!
Men det er neppe noe lurt å vaksinere folk, for det fins «neppe noe sted noen så uvitende, at han tillater sine dårligste dyr å forplante seg» (s.168). Men dessverre, «den likegyldige, skitne og håpløse irlender formerer seg som en kanin, den tarvelige, gjerrige, overtroiske, selvhøytidelige og ærgjerrige skotte» gjør heldigvis ikke det i samme grad, for de gifter seg sent.
Derfor er det helt avgjørende at «fremragende menn» som han selv etterlater seg et tallrikt avkom. Darwin fikk ti barn med sin kusine Emma. Slik signaliserte denne innflytelsesrike mannen at det egentlig burde settes i gang organisert arbeid for å forbedre menneskeslekten, noe som hans dyktige fetter Francis Galton satte i system og gjorde til en av sine fremste oppgaver.
Denne lanserte ordet «eugenisme» (rasehygiene) og var the British Eugenics Societys første president. Da han døde i 1911, overtok Darwins sønn, major i hæren, Leonard Darwin (f. 1850). Da han gikk av i 1928, var han æresmedlem og hadde forfattet ti bøker om rasehygienens nytte.
– Fra «Et underlig Darwin-jubileum», en kronikk av Jostein Andreassen, forfatter av «Darwinboken» (Origo Forlag), avisen Dagen onsdag 25. august 2021.
Francis Galton hevdet at det foregikk en kamp for tilværelsen mellom høyerestående og laverestående menneskeraser. For at evolusjonen skulle gå i riktig retning, var det nødvendig med statens inngripen og bruk av vitenskap. Dette var helt nødvendig ettersom det er slik Darwin hevder det er i naturen – bare den sterkeste overlever. For å forbedre en befolknings biologiske kvalitet måtte man ifølge eugenikken styre reproduksjonen i riktig retning. Staten burde bidra til at mennesker med gode arvelige egenskaper fikk mange barn. Personer med det man så på som dårlige arvelige egenskaper, burde helst ikke få barn. Derfor ble tvangssterilisering brukt i stor omfang.
Eugenikk ble en viktig del av nazismen, der man betraktet den ariske eller germanske rasen som overlegen andre raser. I kampen for tilværelsen var det nødvendig å eliminere jøder, sigøynere, homoseksuelle og såkalt mindreverdige underklasser av mennesker.
Public domain image.
Et beslektet begrep er sosialdarwinisme. Også her blir begreper darwinismen bruker for å forklare evolusjon i naturen, anvendt på menneskesamfunnet. Hos enkelte raser er ifølge sosialdarwinismen evolusjonen kommet lenger, slik at man får høytstående og lavtstående menneskeklasser. Darwinismen påvirket ikke bare biologi, men hadde lenge mye å si innen sosiologi, psykologi og politikk. Den britiske filosofen Herbert Spencer var en av de første talsmenn for sosialdarwinisme i sin bok «Principles of Biology» (1864), bare fem år etter at Darwin hadde utgitt «Artenes opprinnelse». Spencer var en tilhenger av den sterkestes rett og hevdet at et samfunn aktivt burde legge forholdene til rette for at bare de sterkeste og mest tilpasningsdyktige personer burde få avkom. Dette var helt i tråd med darwinismen, som hevder at det er de sterkeste og mest tilpasningsdyktige som overlever i naturen.
Dette viser hvor galt det kan gå når man lar en rent materialistisk ideologi som darwinismen diktere tenkningen i menneskesamfunnet.
[…] det biologiske menneskesynet, som reduserer mennesket til et pattedyr eller en sekk med molekyler, fort kan føre til rasehygiene — altså en tilstand hvor det ikke er grenser for hva man kan gjøre for å kvitte seg med mangler og skavanker hos et menneske. Og hvis mennesket ikke er annet enn et dyr, hva i all verden skal hindre oss i å behandle hverandre som dyr? Nazistene gjorde jo ikke noe annet enn hva enhver gårdbruker ville gjøre hvis det oppsto sykdom i kubåsene: slå i hjel og brenne dyrene!
– Fra «Gudløse hjerner», en kronikk av Olav Egil Aune, kulturredaktør, Vårt Land mandag 14. september 2009, side 2.
Også Norge var påvirket av en slik tenking og innførte steriliseringsloven i 1934 for å begrense antall «degenererte mennesker». På 1930-tallet foregikk det eugenisk forskning på samer. Den norske legen Fred Andersen sier:
– Det foregikk rasebiologisk forskning som særlig handlet om kraniemåling og ansiktsvinklene. Dette var svært urovekkende, og jeg ønsket å undersøke hensikten med og hypotesen bak forskningen, sier Andersen som tok turen til London for å grave mer.
I et arkiv der oppdaget han en forbindelse mellom Charles Darwins sønn, Leonard, og eugenisk forskning i Norge. Leonard Darwin, var opptatt av eugenikk «inntil det religiøse» og hadde nær kontakt med den profilerte norske rasehygienikeren Jon Alfred Mjøen.
Professor Kristian Emil Schreiner var sentral i forskningsmiljøet og forsket sammen med sin kone Alette på samer i Nord-Salten. Andersen omtaler blant annet hvordan samiske gravplasser ble plyndret i rasebiologiens navn og skjelettmateriale plassert ved Universitetet i Oslo.
– Fra «Står opp for de svake», en bokanmeldelse ved Stein Gudvangen, KPK, av boken «Hva er et menneske verdt? Evolusjon og rasebiologi i et historisk persepektiv» av Fred Andersen på Ventura forlag. Avisen Dagen lørdag 16. mars 2019, side 30.
I den samme artikkelen kommer Andersen også inn på den moderne ideologien transhumanisme:
I boka Andersen beskriver også transhumanismen, en ideologi som vil påskynde evolusjonen og forbedre mennesket gjennom neuro-, bio- og nanoteknikk. Dette ser han som en av de sterkeste truslene mot menneskeverdet. Han mener transhumanismen er sterkt knyttet til tanker fra moralfilosofen Peter Singer, en av vår tids fremste eksponenter for aktiv dødshjelp.
Han ser en forbindelseslinje mellom transhumanismen og Galtons eugenikk. Selv om transhumanistene ikke kobler sine tanker til Galton eller Singer, vil Andersen advare.
– Vi står nå der at politiske ungdomsorganisasjoner ønsker selvbestemt abort helt fram til slutten av svangerskapet, også etter uke 24 da fosteret er levedyktig utenfor livmoren. Disse framtidsutsiktene er det viktig å ha klart for seg, sier Andersen som mener transhumanistene går langt i å ville sortere mennesker:
– Den medisinske forbedringen de går inn for, består ikke i noe annet enn at man fjerner de svake og at bare de sterke vil få utvikle seg videre. Også Darwin skrev om at det å ta vare på de svake, degenererer menneskeheten. Den senere tids abortdiskusjon går rett inn i dette.
– Fra «Står opp for de svake», en bokanmeldelse ved Stein Gudvangen, KPK, av boken «Hva er et menneske verdt? Evolusjon og rasebiologi i et historisk persepektiv» av Fred Andersen på Ventura forlag. Avisen Dagen lørdag 16. mars 2019, side 30.
Se også Mennesket som herre over sin egen natur
Se også Naturalismen og kultur besatt av kropp