Homoseksualitet som «velsignet» synd
I dag er det ganske mange som mener at homoseksualitet ikke er synd.
Et typisk eksempel på dette er en lesbisk teologistudent, som sto fram i en artikkel i Aftenposten 6. april 2015: «— Jeg tviholder på mitt kall som prest, og jeg er bombesikker på at min kjærlighet til Sigrunn ikke er synd. Snarere tvert i mot, det er det mest fantastiske i verden, skriver Hanne Marie Pedersen-Eriksen.» Hun skrev videre: «Å få et nei basert på min legning, det er bare vondt. De får meg til å føle meg skitten, syndig og ond.» Det som likevel fikk henne til å fortsette å søke på prestejobber, er at hun ble heiet fram av likesinnede. Her var det tydeligvis de som skulle forandre troen; vanligvis er det jo troen som forandrer oss. Som vi vet, pågikk det lenge en kampanje for å få endret kirkens syn på homofili. Det kan virke som at holdningen blant militante homofile er at hvis kirken ikke slutter å stemple homoseksualitet som synd, så infiltrerer vi kirken og sørger for at den skifter standpunkt. Som om det av den grunn ikke er en synd lenger. Man skal for all del ha anerkjennelse.
Homofile handlinger er og forblir synd. Det kan intet vedtak i noe menneskelig organ endre på. Uansett hvor mye den forsamlingen som vedtar vigsel av homofile kaller seg et kirkemøte.
Et homofilt ekteskap vil aldri bli noe ekteskap i kristen forstand. Selv om det foreligger en prestelig velsignelse og en håndspåleggelse. Det blir tomme fraser. En handling som viser ringeakt mot Guds ord. En syndenes velsignelse.
– Fra «Syndenes velsignelse», dagens leder i avisen Dagen fredag 25. september 2015, side 2.
For mange virker det påfallende at de fleste syndere er opptatt av å skjule sin synd og få den tilgitt, mens kjønnsaktivister utbasunerer den.
Mens de som har falt i andre synder, ønsker ikke å kunngjøre og flagge den, men å få den tilgitt og skjult. «Salige er de som har fått sine lovbrudd tilgitt og sine synder skjult» (Rom 4,7). David i Salme 32,5: «Jeg vil bekjenne mine lovbrudd for Herren. Og Herren tok bort min syndeskyld.»
– Fra «Være ‘skeiv eller støtte pride’», et debattinnlegg av Ola E. Hals, Averøy, Nordmøre, avisen Dagen torsdag 21. april 2022, side 18.
Bibelen er helt entydig på at homofil praksis er synd i Guds øyne. Homokampen oppstår når homofile aktivister går til kamp for å få kirkelige stillinger, og søker å mobilisere medier, politikere og andre samfunnsaktører til å støtte deres krav eller «rettigheter».
Disse aktivistene, som utgjør an mindre gruppe av homofile, viser ingen respekt for religionsfriheten i vårt land og kirkens rett til å styre sitt eget hus. Det samme gjelder kristne privatskolers rett til å ansette medarbeidere som lever etter Bibelens lære.
– Fra «Hva handler homokampen om?», et debattinnlegg av Per Arne Åkenes, Folkestad, avisen Dagen 9. september 2015, side 20.
I dagens kulturelle klima hvor «inkludering» er blitt et sentralbegrep, har det å inkludere blitt ensbetydende med å akseptere og anerkjenne. Å inkludere homofile i menighetens liv innebærer dermed å akseptere deres livsstil og å anerkjenne deres avvikende bibelforståelse som kirkelig legitim. Hos Jesus ser vi en helt annen form for inkludering, det som har vært kalt «transformativ inkludering»: Der Jesus kommer inn, skjer der en nyskapende forandring (det vi kaller omvendelse). Til synderinnen sies det «Gå bort og synd ikke mer!» (Joh 8,11)
– Fra «I homospørsmålet forsøker vi å rettferdiggjøre synden, ikke synderen», en kronikk av Jan Bygstad, formann i For Bibel og Bekjennelse (FBB), avisen Dagen tirsdag 15. juni 2021, side 20-21.
– Fra «Det handler om Guds vilje», et debattinnlegg av Marie Louise Björn, sykepleier, avisen Dagen mandag 23. desember 2019, side 20-21.
Også i Den katolske kirke skal det være mange homofile prester, noe de utrolig mange overgrepene på unge gutter jo kan tyde på.
Teksten er fra seksjonen