Homoseksualitet og fascisme
I disse dagene står nynazisten Philip Manshaus tiltalt for terrorangrep og rasistisk motivert drap på sin adoptivsøster. […] 22-åringen uttalte i retten at han «eksperimenterte med sin legning» men i dag mener at det er synd. […] Nyheten om at Manshaus er skeiv selv, har sjokkert enkelte i LHBTQ-miljøet. Det har ikke sjokkert meg. Det er dessverre mange skeive som støtter høyreekstreme krefter. Ta en titt i «hvit makts verden» og du vil finne mange skeive som enten sympatiserer med fascister eller er hardcore fascister.
Skeive menn har vært i kjernen i de store fascistbevegelsene. Flere av de mest profilerte høyreradikale i Europa de siste tretti årene har vært skeive. Partilederne Pim Fortuyn og Jörg Haider kan nevnes. Kevin Wilshaw var en høyprofilert figur i National Front på 1980-tallet, som holdt taler på høyreekstreme arrangementer. Flere år seinere sto han frem som både skeiv og av jødisk opphav.
Er det noe ved fascismen – som i mange tilfeller har klare homoerotiske trekk – som appellerer særskilt til hvite homofile menn? Den fremtredende høyreekstremisten James J. O’Meara skriver i sin bok «The Homo and the Negro» at hvite skeive menn representerer det beste av vestlig kultur på grunn av deres «intelligens» og «skjønnhet», og at svarte representerer det verste. Han presenterer også konspiratorisk og sterkt antisemittisk tankegods. […] Hvite skeive radikaliseres rett foran oss. Meningsmålinger viser at over en tredjedel av franske skeive menn støttet Marine Le Pen i 2017-valget, til tross for at hun lovet å avskaffe likekjønnet ekteskap. I Tyskland ledes den høyreekstreme AfD av en lesbisk finanskvinne.
– Fra «Når skeive blir nazister», et debattinnlegg av Thee Yezen Al-Obaide, muslimsk homoaktivist, Klassekampen fredag 22. mai 2020, side 20.
«Sontag [Susan Sontag] stiller også spørsmålet om hvorfor et regime som undertrykte homoseksuelle, i dag brukes som opphissende inngangsportal av nettopp homofile. Lærstøvler, kjeder, jernkors, svarte uniformer, hjelmer, motorsykler og hakekors på svulmende bryst, SS-insignia – et underlig paradoks når en husker at Nazi-Tyskland var et halvpuritansk, familieorientert, nærmest småborgerlig seksualundertrykkende regime som ledet libido inn i kollektivt opphissende, men likevel kontrollerte og konforme kanaler.
Likevel: At sado-masochismen er blitt knyttet til nazi-symbolet, er neppe helt tilfeldig».
– Fra boken «Ideologi og terror – totalitære ideer og regimer» (Dreyer, 2011), kapittelet «Den fascinerende fascismen» av Bernt Hagtvet, side 145.
Hagtvet utdyper dette:
«Nazismen ga også utløp for det forbudte. Tilfeller av sadisme i konsentrasjonsleirene, ikke så rent få, var også eksempler på et system som endelig ga fritt rom for utfoldelse av det forbudte, innestengte og voldelige. Undertrykte følelser og den uhyggelige sprengkraft i kanalisering av seksualitet er grunntemaet i Wilhelm Reichs analyse av fascismen. Nazismen ledet disse følelser av oppmagasinert energi inn i systembekreftende former («orgasmens funksjon»). Hitler var meget vel klar over at lederskap over massene hadde noe å gjøre med å kanalisere seksuell energi gjennom å dominere de «feminine» massene, dvs. voldta dem. Sontag ser en interessant parallell her til Hitlers beundring for Viljens triumf. I denne filmen framstår nettopp massenes begeistring som en ekstatisk hengivelse som står orgasmen nær. Lederen gir massene utløsning. [fra «Under the Sign of Saturn» av Susan Sontag (1974), side 102.] Vi behøver ikke følge Reich helt ut, bare peke på at seksualiseringen av fascismen hele tiden etter krigen har vært en undergrunn i populærkulturens interesse for epoken. Sontag er klar på dette punkt. Alt da hun skrev i 1974, mente hun at det var en egen indre forbindelse mellom sadomasochisme og fascisme.
– Fra boken «Ideologi og terror – totalitære ideer og regimer» (Dreyer, 2011), kapittelet «Den fascinerende fascismen» av Bernt Hagtvet, side 144-145.
Hagtvet skriver også:
SM [sadomasochisme] befinner seg på yttergrensen av menneskelig seksualitet, bemerket Sontag. SM er den delen av menneskelig seksualitet der kjærlighet, personlig nærhet og glede er fjernest, sexen mest instrumentell og uformidlet av følelser. Derfor kommer det ikke som en overraskelse at det nettopp er nazi-symbolisme denne ytringsform knytter seg til og bruker. [Susan Sontag skriver:] «Aldri før har forbindelsen mellom herre og slave blitt så bevisst estetisert som her. [Marqui de] Sade måtte etablere sitt teater for straff og henrykkelse fra bunnen og improvisere dekor, kostymer og blasfemiske riter. Nå finnes et masterscenario tilgjengelig for alle. Fargen er svart, materialet lær, forførelsen skjønnhet, rettferdiggjøringen ærlighet, målet ekstase, fantasien død.» [fra «Under the Sign of Saturn» av Susan Sontag (1974), side 105.] – Fra boken «Ideologi og terror – totalitære ideer og regimer» (Dreyer, 2011), kapittelet «Den fascinerende fascismen» av Bernt Hagtvet, side 146.
Les også Totalitær kjønnsideologi
Teksten er fra seksjonen