En moden innstilling i ekteskapet

Ekteskapet er for sann, moden kjærlighet

Forbrukersamfunnet avskyr alt som er varig. Ting må kjøpes, brukes og kastes. Forbrukerkulturen reklamerer med bruksklare produkter, øyeblikkelig tilfredsstillelse, idiotsikre oppskrifter og løfte om pengene tilbake hvis du ikke er fornøyd. «Til døden skiller dere ad»-kjærligheten er utgått på dato i tilbudsvarenes supermarked. I stedet frembys det smaksprøver:  Prøv en partner for natten, eller inntil du finner noen bedre. Faren med begjæret er at det tilintetgjør det som konsumeres. Det jeg drikker eller fortærer, er der ikke lenger. En «kjærlighet» som skyldes et begjær, forsvinner idet den blir konsumert. Den som leter etter kjærligheten ved å nyte smaksprøver, risikerer å miste smaksevnen.
— Fra «Har begjæret fortrengt kjærligheten?», en artikkel av Jon Kvalbein i Aftenposten, morgenutgaven, del 2, side 2, mandag 23. mai 2005.

En kjærlighet som ikke er villig til å konkretisere seg i ekteskap, er ikke sann kjærlighet. I beste fall er den en umoden kjærlighet; i verste fall ren egoisme. Å elske noen er ikke bare en sterk følelse – det er en avgjørelse, et løfte. Moden, sann kjærlighet munner ut i ekteskap.

Sex før eller i ekteskapet handler om mer enn synd eller ikke synd, det handler om sannhet. I møte med den kristne troen er det ene og alene sannhet i kjærlighet som kan gi mennesket friheten vi lengter etter på alle områder. Den norske kirke fremstår for tiden som et skip uten ror og kjøl, samtidig som det blåser storm om alt som er vanskelig og sårbart knyttet til seksualitet. Gjensidig samtykke er nå «rammen» og normen som skal gi beskyttelse for dette vakre og sårbare som Gud har skapt.[…] Ut fra all bibelsk forankring er seksualiteten forankret i ekteskapet mellom en mann og en kvinne. Det er i sannhet tyngdepunktet.
– Fra «Sex og sannhet», et debattinnlegg av Alexis Lundh, leder av HeltFri.net, Vårt Land tirsdag 6. oktober 2020, side 17.

Public domain image.

Hva så med ekteskapet? Samlivet? Er det ikke dette som er den reelle ramme for livslang kjærlighet? Er ikke alt annet ungdommelige romantiske svermerier? Et blikk på Søren Kierkegaards verk Stadier på livets vei kan fortelle oss at denne forestillingen må ha stått sterkt hos noen. Og det gjør den vel også stadig. I verkets andre del, «Adskillig om ekteskapet mot innsigelser», gir avsenderen, som bare omtales som «en ektemann», et brennende forsvar for ekteskapet som livets høyeste mål. Alle bør gifte seg! De som ikke gjør det, lever livet forgjeves, deres eksistens er det reneste «sludder». [Fra Søren Kierkegaard, Stadier på livets vei, oversatt av Knut Johansen, Forlaget Oktober, Oslo 2012] Mange vil kjenne igjen Kierkegaards eksistensialistiske tenkning i ektemannens insistering på at ekteskapet er en «positiv beslutning», og at en slik aktiv og ufravikelig beslutning er «den sanne begynnelse for friheten». Ekteskapet er og blir «den viktigste oppdagelsesreise et menneske foretar seg», heter det, og i den forbindelse nevnes den rådsnare helten Odyssevs, som på sine reiser lærte så mange steder og mennesker å kjenne. Men han hadde nok, skriver ektemannen, fått «like mye og like behagelige ting å vite hvis han var blitt hjemme hos Penelope».
Å holde sammen, hver dag. Hengi seg til det livslange samlivet. At enkelte stadig våger det spranget, er tegn på at kjærlighetens voldsomme kraft ikke har opphørt å virke i verden.
— Fra «Den vesentlige kjærligheten», en artikkel av Espen Grønlie, kritiker, i den norske utgaven av Le Monde diplomatique april 2014, side 34-35, vedlegg til Klassekampen torsdag 3. april 2014.