Religion, ekteskapelig og seksuell kjærlighet
Vi er nødt til å innrømme at religion og ekteskapelig kjærlighet har et komplisert og uklart forhold til hverandre. For det første er det verdt å merke seg at ingen av grunnleggerne av de største religionene var foregangsmenn når det kom til ekteskapelig kjærlighet, selv om de åndelig sett og hva nestekjærlighet angår, nådde lengre enn sine medmennesker. Buddha forlot kone og barn for å finne sannheten. Jesus forble ugift, mens Muhammed (fvmh) fulgte vanlig praksis på sin tid og hadde flere koner.
Tradisjonelt har religion betraktet ekteskapet som den beste ramme for sex. Andre former for sex er blitt sett på som syndige. I dagens liberale samfunn ser vi imidlertid sterke krefter i sving for å gjøre kirken mer tolerant og inkluderende.
Han [Trond Sæthren, arbeidende styreleder for Guttogjente, kristen nettside for spørsmål rundt ungdom og sex] mener imidlertid at man gjør neste generasjon en bjørnetjeneste dersom man reduserer sex til noe som bare handler om kroppslig nytelse mellom kjærester eller venner. Her har kirken et ansvar for å mane til ansvarlighet, mener han.
– Jeg opplever ikke at biskopen [liberale Kari Veiteberg] reduserer sex til kun kropp. Men fra et klassisk bibelsk ståsted vil jeg si at sex berører kropp, sjel og ånd, og derfor er det svært viktig at dette beskyttes med den tryggeste rammen vi har rundt et samliv, nemlig ekteskapet, sier Sæthren.
Når biskopen ikke omtaler ekteskapet som den eneste rette rammen for sex, synes Sæthren at hun tar for lett på ekteskapet.
– Ekteskapet i bibelsk sammenheng er en pakt mellom to mennesker som overgir seg til hverandre for resten av livet. Samleiet er tradisjonelt en avgjørende del av paktsinngåelsen, og dermed blir det spesielt å hevde at det ikke spiller noen rolle om denne rammen er på plass eller ikke.
– Fra «Synes biskop Veiteberg tar for lett på ekteskapet», en artikkel av Morten Marius Larsen, der han intervjuer Trond Sæthren, Vårt Land onsdag 14. april 2021, side 11.
Vi er enige i at seksualitet er et gode som Gud har skapt, all den tid han skapte mennesket til mann og kvinne og sa at de skulle være fruktbare og bli mange. […] Dagens unge har et skrikende behov for å høre om rett og galt, at det finnes grenser som er satt der av en grunn. Vi som har vokst opp rundt årtusenskiftet har ikke møtt så mange av de moraliserende mørkemennene som Gelius [omstridt luthersk prest og samfunnsdebattant] retter pekefingeren mot.
Snarere tvert imot har vi blitt utsatt for en feelgood-kristendom som forteller oss at vi er «bra nok som vi er». Dermed har vi heller ikke fått noe å strekke oss etter.
Det trenger vi.
– Fra «Fotballpresten bommer på mål», en kronikk av Christian Hallvard Dahl Nielsen, masterstudent i kunsthistorie ved NTNU Trondheim, og Øyvind Johannes Vardenær Evenstad, master i filosofi fra Universitetet i Oslo, avisen Dagen torsdag 8. april 2021, side 3.
[…] i den overveldende største delen av kirkens og teologiens historie har heterofil seksualitet vært synonymt med potensielle barnefødsler.
Dette innebar at seksualitet ikke – selv for det jevne lag av ektemenn og fedre – først og fremst handlet om glede og nytelse. Seksualitet var økonomi og død: nok en munn å mette. Nok en mor, ektefelle eller kjæreste som dør i barsel. Nok en spedbarnsgrav.
Ideen om og erfaringen av likhet mellom kvinner og menn, kvinners seksuelle autonomi og ikke-heterofil seksualitet som likestilt med heterofil seksualitet, stiller religionene ovenfor en virkelighet som går på utsiden av den verden som finnes i de hellige tekstene og i den tiden teologien ble skapt.
Eksempelvis ble det med prevensjonens inntog for første gang i verdenshistorien mulig for heterofile kvinner å erfare seksualitet uten å være redd for å bli gravid. Det er en ny måte å være kvinne i verden på, som ingen av de hellige tekstenes eller teologihistoriens kvinner og menn kjente til.
– Fra «En uholdbar praksis», en kronikk av Gyrid Kristine Gunnes, phd-stipendiat i diakoni, VID vitenskapelige høyskole, Klassekampen torsdag 27. august 2020, side 3.
License: Creative Commons Attribution-Share Alike 4.0 International. Cropped.
Bibelen er slett ikke entydig på hva et ekteskap er. […] vi vet at polygami er en helt alminnelig ekteskapsform i Det gamle testamente. I Det nye testamente er mannen enkelte steder beskrevet som kvinnens hode. Et ekteskap der to partnere er likestilt, finnes knapt beskrevet i Bibelen eller kirkehistorie før i nyere tid. Selv dét er ikke selvsagt i hele den kristne verden. […] Vi har i vår kirke godtatt en radikal endring i ekteskapsforståelsen når vi i liturgien likestiller mann og kvinne.
— Fra «Kampen mot de homofile», et innlegg ved Trond Bakkevig, prost, Aftenposten lørdag 21. desember 2013, Kultur & Meninger-seksjonen side 5.
Teksten er fra