Avkriminalisering fjerner den normdannende virkningen

Hvordan skal vi som foreldre kommunisere et avkriminalisert forbud til vår unge barn, tenåringer og ungdom?
Hvordan ville trafikkbildet vært med en avkriminalisering av fartsovertredelser? Lover og regler er normdannende og gjør samfunnet trygt å leve i, men den normdannende effekten forsvinner med en avkriminalisering.[…] Jeg har ved flere anledninger i forbindelse med mitt engasjement innen forebyggende arbeid, hørt fra unge mennesker at de er glade for å ha blitt tatt. Det fikk de ut av en livssituasjon de egentlig ikke ønsket.
De har fått orden på livene sine igjen og kommet i gang med eller gjenopptatt sin utdanning. De har ikke blitt straffet, men takket ja til påtaleunnlatelse med vilkår.
De har som vilkår inngått en ruskontrakt som blant ungdommer ofte blir kalt «pissings», der det leveres urinprøver over tid og når kontrakten er oppfylt, går de videre med rent rulleblad.
Vi har også hørt at noen sier de er på ruskontrakt for å slippe press om ta narkotiske stoffer. Enten de er på ruskontrakt eller ikke.
Er det ikke slik at en påtaleunnlatelse med vilkår er et nødvendig virkemiddel eller incitament for å løfte unge mennesker ut av en situasjon som på sikt sannsynligvis vil ødelegge livene deres? Kanskje den ruspolitikken vi har er det beste utgangspunktet for å gå videre?
En avkriminalisering er ikke en forutsetning for å yte langt bedre hjelp til våre tunge og avhengige rusmisbrukere ellers, både medisinsk og på andre områder. Det står heller på politisk vilje og evne.
Vi som foreldre eller fremtidens foreldre må tenke over hva en generell avkriminalisering slik Rusreformutvalget foreslår vil bety for våre unge nå og i fremtiden. Vi må ta et standpunkt vi skal kunne forsvare for våre ungdommer og våre barnebarn.
– Fra «Bør narkotika avkriminaliseres?» en kronikk av Arne Bratland, far og pårørende, avisen Dagen torsdag 1. oktober 2020, side 20-21.

De jobber med behandling av rusavhengige og viser stor motstand mot legalisering og avkriminalisering av cannabis og andre typer narkotiske stoffer. Det viser en ny undersøkelse fra Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan, gjort blant ansatte hos Blå Kors, Frelsesarmeen og behandlingskollektivene.
• 86 prosent er imot avkriminalisering av alle typer narkotika.
• 68 prosent er imot avkriminalisering av cannabis.
• 88 prosent er imot legalisering av cannabis.

– Fra «Advarer mot frislipp», en artikkel av Ingrid Kvitrud, Vårt Land fredag 1. juli 2016, side 4.

I Aftenposten 25. juni kritiserer [liberal jussprofessor på Universitetet i Bergen] Hans F. Marthinussen prosjektet Foreldreoppropet mot narkotika. […] Marthinussen hevder at det er liten grunn til å frykte økt bruk og økte skader som følge av Rusreformutvalgets forslag om avkriminalisering av alle narkotiske stoffer, under det som er svært høye mengdegrenser. For cannabis vil den foreslåtte mengden på 15 gram kunne representere flere dagers tung hasjbruk.
Rusreformutvalget mener en avkriminalisering vil medføre en «ikke nevneverdig økning». Faginstanser som Folkehelseinstituttet spør om dette for eksempel betyr en økning på fem eller to prosent? En økning på to prosent vil for eksempel bety at ca. 20.000 flere unge voksne mellom 16 og 30 år vil prøve cannabis.
Siden den foreslåtte modellen inkluderer avkriminalisering av alle typer ulovlige rusmidler, mener FHI at en ikke kan utelukke at antallet brukere av både cannabis og andre typer illegale rusmidler, vil øke.
Vi er bekymret for hvor den antatte økningen vil forekomme. Dersom økningen skjer i aldersgruppen under 25 år, der rusbruken gjør størst skade, vil det være alvorlig. Ungdom i Norge er i dag blant dem som bruker minst narkotika i Europa. Det viser at mye i vår politikk fungerer.
– Fra «Barna og narkotikapolitikken», et debattinnlegg av Kristine Olsen Moss og Knut T. Reinås i Foreldreoppropet mot narkotika, Aftenposten mandag 13. juli 2020, side 21.

Er det greit at skoleelever fra 12–18 år kan ha lommene fulle av narkotika, uten at skolen eller politi kan gjøre noe?
Regjeringen foreslår at bruk og besittelse av mindre mengder narkotika til egen bruk, ikke lenger skal straffes. Regjeringen mener at år med strafferegime har lært oss at straff ikke virker. Dette brukes som begrunnelser for den nye rusreformen.
Løgn nr. 1, «mindre mengder narkotika». Rusreformens tanker er at besittelse og bruk av narkotika til eget formål ikke skal straffes. Hva har regjeringen satt som straffefri mengde narkotika?
Du kan ha på deg 2 gram heroin, 2 gram kokain og 10 gram cannabis. Det tilsvarer mer enn 100 brukerdoser for ikke-tilvendte. Du kan ha 3 typer narkotiske stoff samtidig, i disse mengder uten å slippe straff.
Men du kan også ha for eksempel inntil 2 kg khat, 5 gram heroin, 5 gram kokain eller 15 gram cannabis (3 av disse er du oppe i over 200 brukerdoser), hvor hovedregel er en påtaleunnlatelse.
Dette er ikke små eller mindre mengder brukerdoser!
– Fra «Rusreformens løgner», et debattinnlegg av Ole Paulshus, Våler Senterparti, avisen Dagen torsdag 11. mars 2021, side 20-21.

Opprinnelsen til påstanden om at narkotikabruken ikke vil øke, er formuleringen i NOU 2019:26 «Rusreform – fra straff til hjelp» side 28: «Forskningen gir ikke empirisk belegg for å anta at avkriminalisering av narkotikabruk, eller tilhørende befatning med narkotika til egen bruk nødvendigvis forårsaker nevneverdige endringer i narkotikabruken i befolkningen». Legg merke til den kryptiske formulering «ikke nødvendigvis forårsaker nevneverdige endringer». Det man egentlig sier er ikke at narkotikabruken ikke vil øke, men at er vanskelig å bevise dette statistisk. Og det er noe helt annet.
Når det eneste man ifølge Stortingsproposisjonen risikerer dersom man blir tatt for å bruke narkotika er et engangsmøte med en kommunal nemnd, så tilsier en smule innsikt i hvordan barn og ungdom tenker, at sannsynligheten øker for at ungdommen lar seg friste. Og dermed kan det være gjort; ett forsøk kan bli til flere, bruk kan bli til jevnlig bruk og man kan være på vei til avhengighet før man forstår det selv. Akkurat det har forskningen fortalt oss.
Dessuten bruker unge mennesker ofte risikoen for straff som argument for å stå imot gjengpress om å forsøke de også. Ved avkriminalisering mister argumentet tyngde, og det blir vanskeligere å si «nei». Og det blir også vanskeligere for foreldre, skole og helsesøster å si «nei» til narkotika dersom regjering og storting sier «tja» og «narkotika er da ikke så farlig», som er det man egentlig sier dersom man avkriminaliserer.
– Fra «Hvem blir rusreformens ofre?», en kronikk av Bjørn Røse, tidligere tolldirektør, Klassekampen lørdag 27. februar 2021, side 42-43.

Les videre