Forholdet mellom den fysiske og den åndelige verden
Forholdet mellom den åndelige verden og den fysiske verden kan sammenlignes med forholdet mellom sinn og kropp. Gud skapte den immaterielle åndelige verden ved siden av den materielle fysiske verden basert på et mønster fra Skaperens egen natur, nemlig den tosidige naturen som hans indre natur og ytre vesen utgjør. Gud skapte mennesket etter det samme mønster, som et vesen med en tosidig natur i form av sinn og kropp. På samme måte som sinnet er den initierende part overfor kroppen, skulle den åndelige verden ha vært den initierende part overfor den fysiske verden. På samme måte som vi handler i samsvar med det vi planlegger i vårt sinn, er begivenheter i den fysiske verden i stor utstrekning resultater av prosesser satt i gang i den åndelige verden.
Men om vi liker det eller ikke: Åndeverdenen har tatt et syvmilssteg inn i vår fysiske verden. I løpet av våren må trolig Nord-Gudbrandsdal tingrett ta stilling til om det går an å heve et huskjøp på grunn av spøkelser. En kjøper ønsker å trekke seg fra budet på en enebolig i Vinstra fordi det går rykter om et gjenferd.
— Fra «Ånden er nær», en reportasje ved Bjørn Egil Halvorsen i A-magasinet fredag 9. mars 2012, side 20-26, vedlegg til Aftenpostens morgenutgave.
De avdøde har for lengst inntatt arenaer også utenfor privatlivets fire vegger. De har sneket seg inn i offisielle institusjoner: rettsvesenet, politiet, kirken, offentlige kontorer og statskontrollerte Statoil — for ikke å snakke om landets kjøpesentre. Selv datteren til kong Harald, Norges formelle overhode, kommuniserer direkte med de på «den andre siden».
Såkalte «husrens» har gått inn i det norske vokabularet. […] Nå er også Kirken kommet på banen. I september vedtok Kirkerådet å åpne for en ny liturgi — på folkemunne kalt «spøkelsesliturgien» — til bruk «når noen opplever uro og utrygghet eller uforklarlige fenomener i huset og ber om kirkens hjelp».
— Frå «Åndenes nye makt», en reportasje ved Maren Næss Olsen i Morgenbladet fredag 16. november 2012, side 1 og 6-8.
Hjelpte englar president Trump under presidentvalet? Resultatet tyder at svaret på spørsmålet i ingressen er nei, men TV-predikant, pastor og nær medarbeidar til president Trump i Det kvite hus, Paula White, gjorde i alle fall eit iherdig forsøk. Dagen etter presidentvalet haldt ho eit direktesendt bønnemøte. I eit Youtube-klipp frå denne kvelden, som har gått viralt, taler ho intenst i tunger og ber Gud om å svekke fiendane til Trump. Kanskje det som vekka mest merksemd var då ho ropa ut i bøn at det kjem «forsterkningar» frå Afrika og Latin-Amerika for å hente valsigeren heim. Forsterkningane er ikkje pengar eller folk. Men det er englar, klare til kamp. White driv med åndeleg krigføring, og det vekker gjenhøyr langt utanfor USA.[…] Ho er ein representant for det som kallast framgangsteologi; tanken om at Gud velsignar sine trufaste her på jorda, med god helse og god økonomi.
Framgangsteologien er ein del av den pinsekarismatiske rørsla som har endra det religiøse landskapet radikalt sidan 80-talet. Frå å vere ei pietistisk apolitisk rørsle, mogleggjorde framgangsteologien ein plattform for politisk engasjement. Ein straum innanfor rørsla tok til å snakke om at kristne må «ut av kyrkja» og inn i samfunnet for å «ta over», og fleire – som White – argumenterte for å konkret engasjere seg i økonomi, utdanning, underhaldning og media, men og gjennom å ta opp den eigentlege kampen, den som skjer i den åndelege verda.
Det er særleg i Latin-Amerika og Afrika, forutan USA, at denne rørsla har vekse seg stor. I stormakter som Brasil og Nigeria, og mindre land som Zambia og Guatemala, har pinsekarismatikarar inntatt både media og politikken. På talarstolane i kyrkjene deira snakkast det dagleg om det åndskampen verda står i. […] Ikkje alle som er med i denne globale rørsla er like konkret i sin tilnærming til den åndelege verda, men ideen om ei svært levande åndeleg verd er utbreidd. Dette gjer særleg gjenhøyr i Latin-Amerika og Afrika, kor førestillingar om den «andre verda» har stått sterkt også gjennom tradisjonelle religionar. Kampen mellom det gode og det vonde manifesterer seg konkret […].
– Fra «Åndenes makt», en kronikk av Gina Lende, postdoktor, religionsvitenskap, MF Vitenskapelig Høyskole, Klassekampen torsdag 26. november 2020, side 3.
– Når en av oss dør, er det enden på det fysiske livet, men ikke for relasjonen mellom to mennesker. Da er ikke døden lenger et så stort brudd, men bare det fysiske fraværet av en person [,sier Eric Venbrux, nederlandsk antropologiprofessor].
Han trekker frem at flere vedlikeholder relasjonen til den avdøde.
– Kommunikasjonen mellom levende og død er et sentralt og viktig element i all religion. Det er jo faktisk det kristendommen handler om: oppstandelsen, sier han
– Fra «‘Sekularisering er ønsketenkning’», en artikkel av Mattis C.O. Vaaland, Vårt Land mandag 17. juni 2019, side 12-13.
Teksten er fra seksjonen