Overgrep i muslimske samfunn
Kapittel fire i Koranen er gitt navnet «Kvinnene». Først og fremst i dette kapittelet finner man de vers som har bestemt kvinnens plass i det tradisjonelle muslimske samfunnet. De retningslinjer som er nedfelt her, gjelder den dag i dag for mange rettroende muslimer. Det skriftstedet som har vært aller viktigst for å fastlegge kvinnens stilling i det muslimske samfunnet, er vers 34 i Koranens kapittel fire. Mens mange vers i Koranen kan være vanskelig å tyde, er dette entydig: – Menn er kvinners formyndere på grunn av det som Allah har utstyrt noen av dere med fremfor andre, og på grunn av de utgifter de bærer. Derfor skal rettskafne kvinner være lydige og bevare det som er hemmelig, fordi Allah ønsker det bevart. Dem fra hvem dere frykter oppsetsighet, skal dere formane, gå ikke til sengs med dem og gi dem stryk. Hvis de så er lydige, så forfølg ikke saken. Allah er opphøyet, stor.
Dette koranverset har gitt støtet til mange debatter, ikke minst fordi det både slår fast at menn er kvinner overordnet og at menn har anledning til fysisk å straffe kvinner hvis mannen «frykter oppsetsighet». Det sentrale uttrykk i denne sammenheng er uttrykket «gi dem stryk». Det arabiske ordet som brukes, er «daraba». Religionshistorikeren Einar Thomassen ved Universitetet i Bergen slår fast at «daraba» er et vanlig arabisk ord som betyr å slå.
– Muslimske autoriteter har ofte forsøkt å mildne betydningen av ordet, for eksempel ved å anbefale et symbolsk klaps heller enn regelrette slag, eller ved å si at slag bare er aktuelt ved svært alvorlige forseelser, sier han.
– Fra «Koranen gir menn makten», en artikkel av Halvor Tjønn, Aftenposten, webutgaven 28. juni 2007.
Og det er heller ingen tilfeldighet at ekteskapsalderen for shia- og sunnimuslimer i Iran er 9 år for kvinner, eller at den skriftlærde Yusuf al-Qaradawi, som gir råd til muslimer i Europa, godtar ekteskap med 9-årige jenter så lenge det skjer frivillig og jenta er jomfru.
– Fra «Sjokkerende møte med Muhammed», en bokanmeldelse ved Arne Dvergsdal av Halvor Tjønns bok «Muhammed slik samtiden så ham», Dagbladets nettutgave 24. april 2011.
Seksuell trakassering er noe som dessverre er hverdagslig i noen kulturer. Jenter og kvinner opplever at de må være på vakt hele tiden. De kan ikke være alene i et rom med en mann, er de alene i et rom med en mann, kan kvinnen takke seg selv hvis «det skjer noe». Da får hun høre at hun har vært lettkledd og fristet mannen. Temaet seksuell trakassering og overgrep […] er så tabubelagt i noen æreskulturer at ingen vil snakke høyt om det.
Ofte er det ofrene som må bære byrden alene. Jenta eller kvinnen som er utsatt for seksuell trakassering eller overgrep kan ikke prate om det fordi det kan ødelegge hennes egen familie. Hun føler skam for sin smerte. Deler hun dette med familien sin, er det ikke sikkert de vil støtte henne. Familiens ære vil være viktigere enn hennes smerte. […] Jeg kjenner mange voksne kvinner med somalisk bakgrunn som har opplevd seksuell trakassering og overgrep fra menn i deres nærmeste familie. Menn som skulle passe på dem – fettere og onkler. Menn du er glad i og stoler på, misbruker deg både fysisk og psykisk.
– Fra «Overgrep er et arr som ingen kan se», et debattinnlegg av Amal Aden, forfatter og foredragsholder, VG søndag 4. august 2019, side 37.
Teksten er fra seksjonen