3.1. Guds hensikt med å skape
Alt som er skapt, eksisterer for et bestemt formål. Ting blir vraket hvis de ikke lenger oppfyller hensikten de ble skapt for. Når formålet noe eksisterer for, er så verdifullt, hva er så hensikten med oss mennesker?
Hensikten avgjøres ikke av det skapte vesen. Dets egentlige hensikt bestemmes av dets skaper. Derfor må vi kjenne Guds hensikt med å skape for å forstå menneskets og universets egentlige hensikt. Hvorfor begynte Gud, som er allmektig og absolutt, å skape?
Det viktigste aspekt ved Gud er hans hjerte. Det er hans innerste natur. Hjertet representerer ønsket om å elske noen som responderer, og er kilden til, og den motiverende kraften for, kjærlighet. Det er hjertets natur å søke noen å elske. Denne naturen er Guds motiv for å skape. Gud føler glede når han kan elske noen han har skapt, som responderer på ham. Uten et slikt vesen kan ikke Gud tilfredsstille sitt ønske om å uttrykke omsorg og kjærlighet, som ubegrenset strømmer ut fra hans indre. Gud skapte hele den skapte verden som noe han kunne ha et forhold til for å realisere sitt ønske om å elske.
Vi kan se i 1. Mosebok 1. kapittel at hver gang Gud skapte noe nytt, sa han at det var godt.
Gud ønsket at alle ting i hans skaperverk skulle være vesener han kunne ha et forhold til, og skape godhet og glede. Han ville at hele skaperverket skulle være et eneste stort vesen han kunne ha et forhold til i sitt hjerte. På den måten kan Guds hjertes ønske om å elske bli tilfredsstilt, og Gud kan oppleve glede.
Teksten er fra