Oppdagelsen av begynnelsen
Beviser på at universet hadde en begynnelse
Ny video: «Vitenskapen beviser Gud»
Public domain image. Norwegian version.
Det første bevis på at universet hadde en begynnelse, var det ekspanderende universet. Den amerikanske astronomen Edwin Hubble (1889-1953) oppdaget i 1929 at galakser beveget seg bort fra hverandre. Universet utvider seg. Som en ballong som blåses opp, beveger de forskjellige delene seg bort fra hverandre. Derfor må de opprinnelig ha kommet fra samme sted. En gang må de ha vært klumpet sammen. Noe gjorde at de begynte å bevege seg fra hverandre. I dag kaller man dette Big Bang-teorien.
Fram til 1950-tallet trodde forskerne at universet alltid hadde eksistert. Den engelske astronomen Fred Hoyle kom med sin teori om universets stabile tilstand (Steady State Theory of the Universe) i 1948.
Public domain image. Cropped.
Den belgiske munken Georges Lemaitre (d. 1966) studerte Einsteins gravitasjonslov, publisert i 1915. Han kom til at dersom denne var riktig – og det var det gode bevis for – så måtte det bety at Universet utvidet seg.
Det var altså ikke statisk likevel, det kunne ikke ha eksistert bestandig, men måtte ha en begynnelse, et «uratom», et skapelsesøyeblikk.
I 1927, samme år som han tok doktorgraden, publiserte Lemaitre sin teori. Men siden en ukjent 33-åring, foreleser på deltid i fysikk ved Universitetet i Leuven, påstod å inneha data som kunne dokumentere en slik påstand, var verdens astrofysikere, også Einstein, nokså lunkne til hva de hørte.
«Deres utregninger er korrekte, men Deres fysikk er forskrekkelig,» uttalte han. Einstein hadde nemlig lagt inn en såkalt «kosmologisk konstant» i sin relativitetsteori, i praksis som en teoretisk motkraft mot gravitasjonsloven, for å sikre at ligningene hans skulle fastslå et statisk univers.
«Min største tabbe», uttalte Einstein siden. For på toppen av Mount Wilson i California hadde astronomen Edwin Hubble, d. 1953, konstatert gjennom det store Hooker-teleskopet: Lemaitre har rett!
– Fra «Astronomien peker mot Skaperen», en kronikk av Jostein Andreassen, adjunkt og forfatter, avisen Dagen onsdag 3. februar 2021, side 17.
«Hvor kommer alt fra?»
Helt opptil 1920 tallet trodde folk i Vesten at universet var evig. Det hadde alltid eksistert, og ville eksistere på samme måte i all framtid. Det var lærdommen til de greske filosofer som var rådende. I 1915 holdt Albert Einstein et foredrag om sin generelle relativitetsteori som viste at alt hadde en begynnelse. Han forstod at dette var en ny tanke som skapte metafysiske problemer. Derfor innførte han en faktor i sine likninger for å bli kvitt en første begynnelse. Den russiske matematiker Aleksander Friedmann fant at universet var dynamisk, og at det stadig ekspanderte og utvidet seg. Han oppdaget at Einstein hadde gjort en regnefeil da han innførte denne faktor i sine likninger. Ved å korrigere for dette fant man at universet hadde en opprinnelse, og at det før universets opprinnelse ikke fantes verken masse, energi, tid eller rom. Einstein kunne aldri tilgi seg selv for denne bommerten. Edwin Hubble viste i sitt teleskop en rødforskyvning som bekreftet at universet ekspanderte. Rødforskyvningen viste at galaksene beveget seg bort fra hverandre. Den belgiske pater Georges Lemaître gjorde også grunnleggende undersøkelser, og var den som først forsto at universet kom fra en singularitet som ble kalt uratomet (The primeval atom). I 1949 kalte sir Fred Hoyle dette uratomet for The Big Bang, som har blitt navnet på selve universets opprinnelse.
Big Bang er i dag det ledende syn. Den rådende vitenskap sier at universet har en begynnelse, og før denne begynnelse fantes ingen ting. Logikkens lov om kausalitet sier at alt som har en begynnelse, krever en årsak til sin begynnelse. Den sier også at ingenting kan ikke skape noe som helst. Ting som ikke har eksistert tidligere, må ha en forklaring på hvordan og hvorfor de eksisterer i dag. Da har vi kun to forklaringer på universets opprinnelse: Enten er det skapt av en allmektig skaper, eller det er blitt til av seg selv ved ren tilfeldighet. Flere forklaringer finnes ikke.
– Fra «Et av de store spørsmål er: Hvor kommer alt fra?», en kronikk av Kjell J. Tveter, professor emeritus i kirurgi og urologi, nettavisen Document lørdag 11. desember 2021.
Teksten er fra seksjonen