Stor risiko for skade og helseproblemer
Media som pådrivere for legalisering
Rusmidler kalles ofte «psykoaktive avhengighetsskapende midler». De påvirker ikke bare tenkning, følelser, våkenhet og andre psykiske forhold slik mange medikamenter gjør. De kan i tillegg gi en lystopplevelse og lengsel etter å oppleve virkningen igjen. Bruken fortsetter derfor ikke sjelden på tross av ulike negative følgetilstander. Når brukeren mislykkes i å styre bruken, kaller vi det «avhengighet». Konsekvensene er helseskader og vansker knyttet til livet i samfunnet og økte sosiale og personlige problemer.
Midlene er derfor ikke vanlige varer, men varer som krever spesielle reguleringer.
– Fra «En solidarisk ruspolitikk», en kronikk av Helge Waal, professor emeritus, Senter for rus- og avhengighetsforskning, Universitetet i Oslo, Klassekampen tirsdag 13. august 2019, side 12-13.
Det er en kjensgjerning at cannabis kan kan ha svært alvorlige følger. Både i seg selv, for eksempel ved utløsning av alvorlig psykose hos unge, alvorlige lærevansker og langvarige problemer med motivasjon og måloppnåelse, samt sterk avhengighet. Det er også kjent at det i de miljøer som med letthet omgås cannabis, i større grad også finnes andre, potensielt livstruende stoffer. I helsetjenesten ser vi ofte resultater av dette, tragedier som berører mange. Man undres over hva slags kunnskap som skulle tilsi en mer liberal holdning til tilgjengelighet. […] Når staten eventuelt skal begynne å selge, har vi pr. i dag ingen kunnskap som tilsier at dette vil bli så billig at alternativet kan utkonkurrere gjengsalg. Og hvis så, hva skulle det i så fall være godt for, at flere unge får dårligere hjernekapasitet? Hjerneforsker Svend Davanger ved Universitetet i Oslo har gjort rede for forskning som tilsier omfattende endringer i hjernens struktur og funksjon.
– Fra «Hasjturisme og psykoser», et debattinnlegg av Lise-Lotte Haugan Sandstrøm, lege, Aftenposten mandag 16. juli 2018, del 2, side 14.
This file is licensed under the Creative Commons Attribution-Share Alike 4.0 International license. The image has been cropped.
Den opplevde følelsen under cannabisrus er en følelse av økt innsikt og mestring. Realitetene er dessverre helt motsatt. Cannabisrus gir svekket konsentrasjon, dårligere hukommelse og dårligere motorisk koordinering. Hver tiende bilulykke i Norge har sammenheng med cannabisbruk. Langtidsbruk av cannabis kan, i tillegg til at den kan skape avhengighet, føre til vrangforestillinger, angst og psykoser, forstyrrelser i hjernens utvikling , redusert IQ og økt deltagelse i kriminelle handlinger. Langtidsbruk kan også ha alvorlige fysiologiske og somatiske skadevirkninger som betennelser i nese, svelg, bihuler og lunger samt utvikling av KOLS, lungekreft, hjerteproblemer og redusert fertilitet.
– Fra «Kontrollert omsetning er en dårlig idé», en kronikk av Bjørn Røse, tidligere tolldirektør, Aftenposten torsdag 9. juli 2019, side 18.
I høyinntektsland er 2,1 prosent av tapte friske leveår tilskrevet narkotika, og blant menn under 50 år er overdose nest hyppigste dødsårsak i Norge. Dessuten er rusmidler en ikke sjelden årsak til selvmord. Misbruk av stoffer som kokain og hasj er forbundet med psykiske lidelser, som angst, depresjon og søvnproblemer.
Når det gjelder kjøring i beruset tilstand, er sjåføren i 10 prosent av tilfellene av ikke-dødelige ulykker i Oslo påvirket av narkotika. På grunn av mørketall er antageligvis forekomsten enda høyere. Narkotikamisbruk er ikke minst relatert til annen type kriminalitet som vold, drap og ordensforstyrrelser.
Rusliberalere som Rokkan [Anne Rokkan, kommentator i Bergens Tidende] ser heller ikke ut til å forstå at alle og enhver ikke er i stand til å begrense bruken av et rusmiddel, for eksempel bare til festing i helgene. Rusmidlene kan være sterkt avhengighetsskapende. Hjernens belønningssystem er avgjørende for å forstå de fleste former for avhengighet. Rusmiddelet vil skape en «liking» i dette systemet, noe som etterfølges av «wanting» – en forsterket trang til å gjenta opplevelsen. Slik vil også gradvis hjernecellene modelleres på nytt. Etter hvert må større mengder av rusmiddelet inntas for å oppnå samme følelse av rus. Rusen vil hos disse menneskene styre livet, hvilket vil skade dem sosialt, økonomisk og karrieremessig.
– Fra «Farlig bagatellisering av rus», en artikkel av Usman Rana, lege og forfatter, Vårt Land mandag 24. august 2020, side 3.
Et rusmiddelinntak som oppleves positivt, kan føre med seg negative konsekvenser. Rusmiddelbruk reguleres derfor på grunn av risiko for og forekomst av skade og helseplager ikke bare for individet, men også for tredjepart. Dessuten: Ved lettere tilgjengelighet (for eksempel lavere pris eller flere utsalgssteder) øker forbruket av rusmiddelet i befolkningen. En rekke negative utfall er knyttet til akutt eller kronisk stort forbruk og dette øker dersom totalforbruket av rusmiddelet øker.— Fra «Etterlyst: En kunnskapsbasert ruspolitikk», en kronikk av Thomas Clausen, professor, Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF), Universitetet i Oslo, og Helge Waal, professor emeritus, Senter for rus- og avhengighetsforskning, Universitetet i Oslo, Aftenposten onsdag 8. april 2015, del 2, side 10-11.
Ikke på grunn av moralsk panikk, men fordi sammenligningen med den største medisinske revolusjonen i det 20. århundre er så tendensiøs at man kan mistenke Standal for å ha en annen agenda.
I løpet av de siste årene har publiseringen av rusliberale tekster i norske aviser sprengt alle rekorder. Det handler ikke bare om «human narkotikapolitikk»: Noen driver en kampanje for å gjøre enkelte rusmidler til stuerene legemidler, til tross for at det er tvilsomt om nytten oppveier risikoen, og at dokumentasjonen for effekt foreløpig er svært begrenset.
Noen uker tidligere hadde Standals redaktør i Dagbladet, kommentator Aksel Braanen Sterri, postet en New York Times-artikkel på Facebook om bruk av nettopp MDMA mot posttraumatisk stresslidelse. Sterris kommentar til artikkelen var: «Interesting times. Forsøkene med bruk av MDMA i terapi, virker svært lovende.»
Det slo meg at hver gang rusmidler viser seg «lovende» som legemidler i kliniske studier, sitter det en heiagjeng klar til å reklamere for produktene på sosiale medier, som om de var konsulenter i et legemiddelfirma.
– Fra «Med rus på resept», et essay av Anders Danielsen Lie, norsk filmskuespiller, lege og musiker, Aftenposten mandag 9. januar 2017, seksjon 2, side 2-4.
Teksten er fra seksjonen