Ondskapen i nazismen
Nazistenes ideologi var basert på herrefolksteorien, læren om ariernes overlegenhet over andre raser og en derav følgende rett til å herske over og utnytte andre folk. Andre totalitære ideologier da, som tidligere og senere, har vist tilsvarende forakt for livet.
Nazistene slo ned all opposisjon for å befeste sin makt. Det ledet til at Tyskland aksepterte diktaturet med all dets terror og dets kyniske og åpne fornektelse av lovens overhøyhet.
Problemet var og er ideologienes innhold, tanken om at det finnes mennesker hvis liv ikke har krav på beskyttelse.
Nazitidens hemmelige tyske statspoliti, Gestapo, var intet vanlig politi. Det var ikke underlagt domstolskontroll. Gestapo representerte fornektelse av rettsstaten og var et instrument for diktaturet som knuste samvittighet og opposisjon mot terrorveldet hjemme og ute. Nürnberg-dommen identifiserte Gestapo som en kriminell organisasjon.
– Fra «Hat og vold mot medmennesker har intet med ytringsfrihet å gjøre», en kronikk av Hanne Sophie Greve, norsk jurist, Aftenposten fredag 27. november 2020, side 36-37.
Allerede de første dagene etter den tyske invasjonen startet utryddelsen av den store etnisk jødiske befolkning i Ukraina. Den var så effektiv at landet ble erklært «Judenrein» før Auschwitz var anlagt.
Den andre etniske rensing – eller folkemord – sto de ukrainske nazikollaboratørene (Banderagruppen) for da de med delvis hjelp fra tyskerne massakrerte over hundre tusen polakker i det vestlige Ukraina i 1944.
– Fra «Ikke fullt så uskyldsrent», et debattinnlegg av Astor Reigstad, overlege, dr.med., Klassekampen torsdag 16. mai 2019, side 24.
For det andre: Det var nazistenes angrep mot øst som startet massedrapene på jøder, partisaner og lokalbefolkning ved endeløse geværhenrettelser sommeren og høsten 1941. Allerede fra den første sommeren var det kritikk og motstand mot Barbarossa i den tyske hærledelsen, mest av alt fordi den svekket soldatenes kampmoral. Marte Michelet skriver i «Hva visste Hjemmefronten?» (2018) at seinhøsten 1941 var militærsykehusene og asylene i Stettin og andre oppsamlingsbyer bak fronten fylt opp med tyske soldater som hadde brutt fullstendig sammen. De hadde over flere dager i strekk vært med å skyte hundrevis, i enkelte tilfeller tusenvis, av jødiske og slaviske kvinner og barn.
– Fra «Etter Barbarossa», en kronikk av Idar Helle, historiker og utreder i De Facto – Kunnskapssenter for fagorganiserte, Klassekampen lørdag 24. april 2021, side 40.
Rettssaken mot den 93 år gamle, tidligere SS-vakten Bruno Dey fortsatte denne uken i tingretten i Hamburg: Mandag vitnet en tidligere jødisk fange fra konsentrasjonsleiren Stutthof mot den tidligere SS-mannen, som blant annet er tiltalt for delaktighet i 5230 drap.
Det 92 år gamle vitnet Abraham Koryski […] fortalte om alvorlig mishandling av fanger i leiren.
– Vi ble stadig banket opp, hele tiden, også under arbeidet, fortalte han i retten ifølge Süddeutsche Zeitung.
Han fortalte om at de i åtte dager ikke fikk mat eller vann. Brakken var overfylt, og fangene matte sove stående. Overalt var det liklukt. […] I perioden 1944-1945 […] opplevde vitnet flere ganger hvordan SS stelte til sadistiske «show».
– De ville vise oss at vi var dyr, fortalte 92-åringen.
En gang ble en sønn tvunget til å slå i hjel sin egen far foran de oppstilte fangene, ifølge 92-åringen.
En SS-officer skal ha knust en stol, og truet med å skyte en av fangene dersom ikke faren slo sønnen i hjel, eller sønnen slo faren i hjel. Dette hadde endt med at faren lot seg slå i hjel av sønnen, som etterpå selv skal ha blitt skutt.
– Fra «Den grufulle beretningen», en reportasje ved Stian Eisenträger, VG lørdag 14. desember 2019, side 30-31.
Teksten er fra seksjonen