Naturalismens løgn: «All sex er naturlig»
Naturen gir ingen annen retning enn hormonenes
Etter hvert som materialismen vant mer og mer innpass i våre samfunn, ble det vanlig å tro at det var en forutsetning for at menneskets seksualitet skulle kunne utvikle seg normalt, at den fritt fikk komme til uttrykk, slik som hos dyrene. Kulturelle restriksjoner på sexlivet ble sett på som noe undertrykkende, som var ansvarlig for alle de forskjellige former for perversjon.
Naturalismens tenkning plasserer mennesket på samme nivå som dyrene. Dette gjorde sitt til at den amerikanske zoologen Alfred Kinsey (1894-1956), basert på sin berømte Kinsey-rapport (1948), kunne utgi seg for å være en ekspert på menneskets seksualitet.
Kinseys rapport (Sexual Behavior in the Human Male) holdt ikke mål vitenskapelig sett. Han brukte f.eks. helt uakseptable intervjumetoder. Blant annet var en uforholdsmessig stor del av de menn og kvinner som han intervjuet, fanger eller homoseksuelle. Likevel hevdet han at rapporten viste det amerikanske folks seksuelle atferd. Kinsey trodde at mennesket har behov for å uttrykke sin seksualitet så ofte som mulig. Selv førte han et unormalt seksualliv. Ved hjelp av sin rapport greide han å påvirke mange til å tro at det er helt vanlig å ha sex før ekteskapet, bedra sin ektefelle og ha sex med partnere av samme kjønn som en selv. Kinsey-rapporten overbeviste mange om at de homoseksuelle utgjør over 10% av USA’s befolkning. Senere forskning har vist at tallet sannsynligvis ligger rundt 1%. (Sexual Behaviour in Britain [ forskning utført av Social and Community Planning Research, et uavhengig institutt; rapporten utgitt i 1994 av Penguin and Blackwell Scientific Publications. 19 000 mennesker mellom 16 og 59 intervjuet. Sex in America: A Definitive Survey, skrevet av R.T. Michael, J.H. Gagnon, E.O. Laumann og G. Kolata, utgitt på Little, Brown & Co, 1994. Denne amerikanske rapporten viser også at over 80% av kvinner og 65-85% av menn hevder å ikke hatt andre partnere enn sin ektefelle mens de var gifte). Alfred Kinseys rapport bidro sterkt til å undergrave folks tro på tradisjonelle moralske verdier. Den gjorde sitt til at en sex-industri vokste fram som formidlet et rosenrødt bilde av fri sex og pornografi og et negativt bilde av ekteskap og familie. Sex-industrien påvirket underholdningsverdenen, slik at de fleste filmer som blir laget i dag, inneholder sex-scener.
Under tre prosent av norske menn og under én prosent av norske kvinner oppgir å være henholdsvis homofile og lesbiske. Det er heller ikke slik at mange drømmer om intim kontakt med samme kjønn, men lar det bli med drømmene.
– Myten om at Norge er full av skaphomser kan avlives. Det er lite som tyder på det, sier professor Bente Træen ved avdeling for psykologi på Universitetet i Tromsø. Hun er ansvarlig for seksualvaneundersøkelsen som er gjennomført i regi av Folkehelsa. Resultatene skal offentliggjøres i fagtidsskriftet The Journal of Sex Research. [Red. anm.: Self-reported frequency of feeling sexual desire among a representative sample of 18-49 year old men and women in Oslo, elucidated by epidemiological data, en vitenskapelig artikkel av Linn Hamilton, Anne Kullseng Berg, Bente Træen og Ingela Lundin Kvalem, publisert i Scandinavian Journal of Sexology i 2001 (ISSN 1398-2966, volum 4, hefte 1, side 25-42)]. I undersøkelsen er rundt 5000 Oslo-boere i alderen 18 til 49 år stilt en rekke spørsmål om seksuell legning og aktivitet, seksuelle drømmer og fantasier, og om forelskelse og tiltrekning til samme eller motsatt kjønn.
– Fra «Færre skaphomser i Norge», en artikkel av Anne Hafstad i Aftenposten, morgenutgaven, 4. desember 2001.
I flere tiår har det vært vanlig å hevde at ca ti prosent av befolkningen er homofile. I dag er det gjerne tallet fem prosent som brukes, både i samfunnsdebatten, i skolebøker og av de homofiles organisasjon LLH.
I løpet av de siste årene er det i flere land blitt gjennomført store undersøkelser om befolkningens seksualvaner som viser at også det tallet er sterkt overdrevet. Konklusjonen er entydig: Andelen av homofile i vestlige land er antagelig ikke høyere enn én prosent. Tallet gjelder stabilt homofile personer, ikke heteroseksuelle som har sporadiske homoseksuelle erfaringer, eller biseksuelle. La oss se på noen av disse undersøkelsene.
I fjor ble det i Oslo gjennomført en banebrytende seksualvane-undersøkelse i regi av Folkehelsa. Hele fem tusen Oslo-innbyggere ble intervjuet, og for første gang er den homofile andelen av befolkningen blitt kartlagt. Undersøkelsens konklusjoner angående antall homofile ble for noen måneder siden presentert i Aftenposten under overskriften «Få skaphomser i Norge». De fullstendige resultatene av prosjektet blir publisert i årets august-utgave av tidsskriftet Journal of Sex Research.
Hva sier tallene i denne undersøkelsen? Jo, det viser seg at 2,8 prosent av mennene kan defineres som homofile og 0,7 prosent av kvinnene som lesbiske. Når vi slår sammen tallene for menn og kvinner, blir gjennomsnittstallet 1,75 prosent.
Undersøkelsen ble gjennomført i Oslo, Norges ubestridte homo-hovedstad. Fordi miljøet og tilbudet er mye større, og fordi det er enklere å leve åpent i en storby, flytter mange homofile til hovedstaden. Over halvparten av alle homofile og lesbiske partnerskap i Norge blir f.eks. inngått i Oslo. Det er derfor innlysende at tallene i denne Oslo-undersøkelsen er atskillig høyere enn gjennomsnittet på landsplan – antakelig minst dobbelt så høye.
Selv om undersøkelsen ikke gjør det mulig å angi det eksakte prosenttallet på landsplan, er det overveiende sannsynlig at under én prosent av Norges befolkning er homofile og lesbiske. Dette stemmer godt overens med tall fra undersøkelsen «Ung i Norge» utført av NOVA. Der kommer det fram at 0,8 prosent av norske ungdommer i tjueårsalderen føler seg tiltrukket utelukkende av det samme kjønn (referert i Fædrelandsvennen 19. juni 2002).
Tallet én prosent samsvarer også med undersøkelser i andre europeiske land. I et stort britisk forskningsprosjekt blant atten tusen personer i 1992 svarte 1,4 prosent av mennene og 0,6 prosent av kvinnene at de hadde hatt minst ett homoseksuelt forhold i løpet av de fem foregående årene.
En fransk undersøkelse blant tyve tusen personer ga nesten identiske tall: 1,4 prosent av mennene og 0,4 prosent av kvinnene hadde hatt sex med personer av samme kjønn i løpet av de fem foregående år. Prosentandelen av homofile i London og Paris viste seg å være tre ganger høyere enn i resten av landet. De britiske og franske forskningsresultatene ble utførlig beskrevet i det anerkjente tidsskriftet Nature, 3. desember 1992.
– Fra «Hvor mange er egentlig homofile?», en artikkel av Øivind Benestad i avisen Norge IDAG 20. august 2002. En lignende artikkel med samme overskrift ble publisert som et debattinnlegg ved Øivind Benestad i Vårt Land 31. juli 2002, side 20-21.
I virkeligheten er det en himmelvid forskjell på dyrenes og menneskets seksualitet. Dyrenes parring avhenger helt av at det er rette tid på året og har utelukkende forplantning som mål. De fleste dyr parrer seg bare én eller to ganger om året. Selve parringen er av meget kort varighet. Så snart hunndyr blir befruktet, er de ikke lenger mottakelige.
Siden er fra seksjonen