Det antropiske prinsipp
Universets konstanter måtte være utrolig finstemte for at vi skulle bli til
Astrofysikere er kommet frem til at universets konstanter er så utrolig finstemte, med en hårfin presisjon, som umulig kan ha oppstått på en tilfeldig måte. Universet er rett og slett blitt tilrettelagt for liv. Var disse konstantene litt annerledes, ville vi ikke ha vært til.
Mange naturkonstanter ser i betenkelig grad ut til å være innrettet på menneskets eksistens. I våre dager får det stadig flere forskere til å tro at det er en forbindelse mellom livet og universet.
Universet eller i det minste vår avkrok av det er et hyggelig sted å være. Gravitasjonen er akkurat passe, det er ikke for mye stråling, ingen svarte hull truer med å sluke oss, og temperaturen er behagelig. Dette skyldes ene og alene en rekke naturkonstanter som har styrt selve oppbyggingen av universet. Hadde ikke disse konstantene vært nøyaktig slik de er, ville livet ikke ha oppstått.
Hadde tiltrekningen i atomkjernene vært litt annerledes, ville vi ikke hatt karbon og uten karbon, heller ikke noe liv. At universet i stor grad ser ut til å ha innstilt seg på livet, blir tillagt stor betydning av mange forskere. De mener det er en sammenheng mellom vår fysiske virkelighet og oss mennesker som iakttar den. Den høyst respekterte fysikeren Freeman Dyson uttrykker det slik: Om vi betrakter universet og identifiserer de mange fysiske og astronomiske hendelsene som har samvirket til vår fordel, kan det nesten virke som om universet i en eller annen forstand må ha visst at vi kom. Denne måten å se tingene på, kalles det antropiske prinsipp.
— Fra «Universet er skapt for oss», en artikkel av Erik Wied i Illustrert vitenskap, nr 18- 2005, side 68-69.
Det er tankevekkende å betrakte hvor fantastisk finjustert og fullt av detaljer universet er. Kan dette ha oppstått av seg selv? Finjustering av naturlovene synes å være en betingelse for liv. Rotasjonshastigheten av jorden og dens magnetfelt er nøyaktig så stor at atmosfæren blir holdt på plass, og vi er beskyttet mot skadelig stråling fra solen og verdensrommet.
— Fra «Vitenskapen åpner for Gud», en kronikk av Johan E. Moan, professor i fysikk, Universitetet i Oslo, og Ola Didrik Saugstad, professor i medisin, Universitetet i Oslo, i Aftenposten onsdag 27. mars 2013, Kultur & Meninger-seksjonen side 4-5.
Ifølge professor Øystein Elgarøy ved Institutt for teoretisk astrofysikk, Universitetet i Oslo, sier det antropiske prinsipp at «naturkonstantene bare kan ha verdier som er forenlige med vår eksistens.» Ved hjelp av dette prinsippet kan vi forklare «en rekke tilsynelatende mirakuløse sammentreff i naturen». Konseptet «det antropiske prinsippet» ble først lansert i 1973 av Brandon Carter, australskfødt engelsk teoretisk fysiker.
Public domain image. Cropped.
Men selv om vi har fått svært følsomme radarer, har vi fremdeles ikke oppdaget noen signaler der utenfra som kan tyde på intelligent liv. Vi snakker om «Fermis paradoks» (etter fysikeren Enrico Fermi): Hvis det er så mange planeter der ute, hvorfor er det da ingen levende som har gitt lyd fra seg? Kan det likevel være noe spesielt med Jorden, med solsystemet, eller med vårt univers?
Svaret er at både Jorden og universet er svært spesielle. Faktisk så usannsynlig at det trenger en forklaring. For det første synes alle universets lover og konstanter å være «skreddersydde» for at liv skal kunne oppstå. Hadde lovene og konstantene vært litt annerledes, hadde ikke liv, og dermed heller ikke mennesker, vært mulig. […] Dette har fått mange til å spørre om universet er blitt skreddersydd for oss. For noen er dette ufattelige sammentreffet av tilfeldigheter et bevis på at det må være en gud eller en «intelligent designer» som står bak.
– Fra «Det antropiske prinsipp», en artikkel av Bjørn Vassnes, forfatter og vitenskapsjournalist, Klassekampen torsdag 15. april 2021, side 14-15.
Teksten er fra seksjonen