Kulturradikal omdefinering av familien
Public domain image.
Enkelte har prøvd å kaste et negativt lys over familien, og har forsøkt å omdefinere den. For eksempel snakkes det nå til og med om énpersonfamilier. En familie består av en mann og en kvinne, et par som oftest også blir foreldre. Nå er det også snakk om å ha foreldre av samme kjønn. Homoseksuelle snakker om sin partner som «familiemedlem».
Stortinget vedtok i fjor [2008] verdens mest radikale ekteskaps- og barnelover. […] [De] opphever skillet mellom normalsituasjon og nødssituasjon. Med andre ord: Norm og unntak blir fullstendig sidestilt. Det som for andre barn er en alvorlig unntaks- og nødssituasjon (tap av far eller mor), blir i den homoskapte virkelighet til en velsignelse og til barns beste. Denne tenkningen baserer seg ikke på hensynet til barna, men bunner i en kynisk kamp for voksnes selvrealisering.
Kampen om barnet er på ingen måte ved veis ende. SV har programfestet at også single kvinner må få rett til å skaffe seg barn med statens hjelp. Ettersom far er overflødig, kan vel én mor være like bra som to? Kravet om at menn må få rett til barn, høres også stadig oftere. Er det ikke like flott å være morløs som å være farløs? I homoaktivistenes etiske univers er svaret et selvsagt ja. […] Stortinget har åpnet døren for et paradigmeskifte i norsk kultur- og familieforståelse. Foreldrebegrepet er i full oppløsning. Betydningen av biologiske relasjoner skal viskes ut. Slekt, blodsbånd og arv defineres som uvesentlig. […] Relasjonen mellom mor, far og felles barn forstås ikke lenger som unik. Begrepsparet mor/far vil på sikt bli fjernet fra statens vokabular. I Folkeregisterets fødselsskjemaer står det for eksempel ikke lenger hvem som er barnets mor og far, men hvem som er Foreldre 1 og Foreldre 2.
— Fra «Skjebnesvanger kortslutning», et debattinnlegg ved Øivind Benestad, norsk prest og prosjektleder for morfarbarn.no, Vårt Land, torsdag 8. oktober 2009, side 24.
«På årsmøtets [årsmøtet til Feministisk initiativ (Fi) (ledet av Gudrun Schyman) i Örebro 9. – 11. september 2005] åpningsdag ble det presentert et forslag til ny samlivslov […] Retten til samliv mellom flere enn to personer foreslås lovfestet slik at det får samme juridiske status som ekteskapet har i dag. Fi ønsker å gi ulike typer av familier de samme betingelser som i dag gjelder for ekteskap.
Styret vil erstatte dagens ekteskapslov med en lov som regulerer samliv mellom to eller flere personer, uavhengig av kjønn. Samlivsloven bør erstatte også dagens partnerskapslov for homofile og skal regulere samliv mellom så vel personer av motsatt som av samme kjønn.»
— Fra «Feminister stiller til valg — Nytt parti vil endre kjente mønstre», en reportasje av Atle Syvertsen, Aftenposten, lørdag 10. september 2005, del 1, side 20.
Offisielle rapporter snakker ofte om forskjellige former for familie i stedet for «familien». Dette kan gi inntrykk av at en står overfor flere likeverdige alternativer; det er bare å velge det en liker best.
Barne- og familieministeren i den daværende Ap.-regjeringen uttalte følgende på partiets landsmøte i år 2000: «Framtidas familie består av enslige mødre og fedre, samboere, gifte, enslige, homofile familier og mine, dine og våre barn». […] Hva er hensikten med å utvide familiebegrepet slik at det i praksis mister mening? Bak kan det ligge et likestillingsideal. Familie er et positivt begrep som alle skal få anvende på seg selv. Familien har dessuten en særlig beskyttelse i menneskerettighetene og i lovverket. Nå skal alle få det samme vern. Men er vi egentlig tjent med at kjerneord mister sin spesifikke betydning? Det praktiske resultatet er at familien svekkes. Det har jo lenge vært en kulturradikal målsetting.
— Fra en kronikk av Jon Kvalbein i Aftenposten, mandag 16. august 2004, side 6.
Teksten er fra seksjonen