Ikke alle lever ut sin homofile tiltrekning
For elleve år siden ga Ottosen ut boken «Mine homofile venner». Der fortalte han historiene til mennesker som ikke lever ut sin homofile legning ut fra en kristen overbevisning.
I stedet for å trykke et nytt opplag, har han bearbeidet og utvidet boken så mye at den har fått en ny tittel: «En annerledes vei».
– Historiene er blitt flere, og de er oppdatert. I tillegg analyserer jeg temaet mer både teologisk og samfunnsmessig, sier informasjonslederen i Norsk Luthersk Misjonssamband. […]Etter at «Mine homofile venner» kom ut, er Ottosen blitt kjent med flere som velger å ikke leve ut sin seksuelle tiltrekning til mennesker av samme kjønn. Totalt nærmer det seg 30 personer.
– Det har styrket meg i overbevisningen om at det går helt fint å tenke kristent og være såkalt konservativ i disse spørsmålene selv om man kjenner dette på kroppen, sier han. […] – Noen spør hvordan du kan leve med å ha en overbevisning som gjør livet vanskelig for dem. Hva svarer du?
– Jeg tror det handler om å tillit til at Gud er god og at hans veiledning i den store sammenheng er god. Så må jeg bare konstatere at mange mener at det å gå inn i et seksuelt forhold, er en menneskerett og at kjønn ikke skal spille noen rolle. Men jeg tror ikke en slik tankegang verken er bærekraftig eller bibelsk, sier Ottosen.
– Fra «Ser ikke på homofilt samliv som en synd i særklasse», en artikkel der Tore Hjalmar Sævik intervjuer Espen Ottosen, norsk forfatter, teolog og filosof, avisen Dagen onsdag 19. februar 2020, side 18-19.
Det er ikke noe galt med homofili, å ha en bestevenn av samme kjønn, én som en kan dele gleder og sorger med. Selv Jesus hadde det (Johannes). Men jeg skulle ønske at filos og eros ble tydeligere atskilt, og at de homofiles følelser kunne kobles med god, gammeldags kyskhet. Noen mener dette er illusorisk, bakstreversk; ja, en oppfordring til dobbeltliv. Men ingen vil vel avskaffe Skattelovgivning fordi om mange prøver å lure unna litt – godt hjulpet av «eksperter» på fortolkning og smutthull.
Vi har mye å takke munker, nonner og klosterliv for. Sølibatet har – tross historier om utskeielse – frigjort energi og medvirket til vår tids gode skole- og helsetilbud. Det er ønskelig at dagens homofile – omsorgsmennesker som de er – kan sublimere noe av sine udekkede følelsesbehov i noe annet enn egen tilfredsstillelse.
– Fra «Homoseksualitet, sykdom og misjon», et debattinnlegg av Mathias Onsrud, pensjonert lege og misjonær, avisen Dagen mandag 19. juli 2021, side 21.
Teksten er fra seksjonen