Satanismens ånd
I Anton Szandor LaVeys bok The Satanic Bible fra 1969 kan vi lese: «Say unto thine own heart: I am mine own redeemer» (Si til ditt eget hjerte: Jeg er min egen frelser).
I samme ånd formulerer den moderne satanismens far Aleister Crowley seg: «Do what thou wilt shall be the whole of the Law» (Å gjøre hva du vil skal være hele loven).
I begge tilfeller ser vi en total opphøyelse av det egne jeg-et. Selvsentrering opphøyd til religion. Og som en direkte følge av dette: En sterk betoning av friheten fra «konkurrerende» guder og autoriteter. […] Allerede i fortellingen om syndefallet ser vi hvordan to ulike syn på frihet blir stilt opp mot hverandre. På den ene siden slangens versjon, som kan beskrives som en frihet fra. I dette tilfellet frihet fra Gud og hans vilje.
På den andre siden er Bibelens hovedspor, og som i stor grad kan beskrives som en frihet til. Som Guds barn har vi blitt frie til fellesskap med Gud og med hverandre – og dermed til å virkeliggjøre Guds vilje i denne verden. […] Med tanke på dette er det ikke så rart at obskure personligheter som Aleister Crowley og Anton Szandor LaVey kunne få gjennomslag akkurat på 1960-tallet.
Dette tiåret blir jo beskrevet som den moderne vestlige verdens store «frigjøringsepoke». Det var sex, drugs and rock’n’roll som dominerte.
Det er heller ikke noen tilfeldighet at det var musikere som Mick Jagger, John Lennon, Jim Morrison og Jimmy Page som gjorde Crowley og hans tenkning kjent for allmennheten.
I vår kulturkrets finnes tross alt en tradisjon for å sette likhetstegn mellom nyskapende kunst og det grenseoverskridende – man skal utfordre, bryte mot tabuer, være avant garde.
Og felles for alle disse sakene er jo nettopp at de appellerer til det syndige menneskets lengsel etter frihet fra.
– Fra «Frihet i Bibelens eller satanismens ånd?», en kronikk av Olof Edsinger, generalsekretær i Svanska Evangeliska Alliansen, avisen Dagen lørdag 13. mars 2021, side 31.
Teksten er fra seksjonen