Nær-døden-opplevelser (ndo) og forskning
Det fins en lang rekke beretninger, og ikke minst forskning, på nær døden-opplevelser. En av de ledende er legen Pim Van Lommel. Han startet i 1988 sine studier på hele 344 pasienter som hadde overlevd hjertestans, for å se om det er mulig å erfare økt bevissthet når både pust og blodsirkulasjon har opphørt. Etter årevis med kontrollerte studier, er dr. Van Lommel ikke i tvil om at vår bevissthet ikke er et produkt av hjernen, men fungerer gjennom den. Resultatene av forskningen publiserte Van Lommel i 2008, i boken Consciousness Beyond Life.
— Fra «Ta det spirituelle alvorlig!», et debattinnlegg av Harald Garmannslund, journalist og forfatter, Aftenposten, morgenutgaven tirsdag 31. juli 2012, Kultur & Meninger-seksjonen side 6.
Nylig ble den største medisinske studien av nær-døden– og ut-av-kroppen-opplevelser gjennomført av forskere ved universitetet i Southampton. De har oppdaget at deler av bevisstheten kan fortsette selv etter at hjernen har slått seg helt av.
I løpet av de fire siste årene har forskere ved universitetet undersøkt mer enn 2.000 pasienter med hjertestans. 330 pasienter overlevde hjertestansen, og 140 av dem ble intervjuet av forskerne. 55 — altså 4 av 10 — pasienter fortalte om en form for bevissthet etter at hjertet hadde sluttet å slå.
— Vi vet at hjernen ikke kan fungere etter at hjertet har sluttet å slå. Men det ser ut som bevisstheten fortsetter i opptil to-tre minutter etter at hjertet har sluttet å slå, selv om hjernen stenger ned i løpet av 20-30 sekunder, sier Sam Parnia, forsker ved State University of New York, til The Telegraph. […] — Vi regner med at millioner av mennesker har hatt virkelige erfaringer i møte med døden, […] sier Parnia.
— Fra «4 av 10 følte bevissthet etter at hjertet stoppet», en reportasje ved Stig-Øyvind Blystad i Vårt Land torsdag 30. oktober 2014, side 1 og 11-15.
En britisk studie av hjertepasienter viser at flere fortsatte å tenke og sanse etter at de ble erklært klinisk død. Det blåser liv i debatten om et liv etter døden og om det finnes en menneskelig sjel.
— Personene hadde ingen hjerneaktivitet, men likevel husker de velstrukturerte tankeprosesser med logikk. De har minner fra en tid da hjernen ikke ble brukt, sier doktor Sam Parnia ved sykehuset i Southampton.
I den ettårige studien intervjuet de 63 slagpasienter som hadde blitt erklært klinisk død, men som seinere våknet til live. 56 husker ingenting mens sju hadde minner fra tiden de var «døde». Fire tilfeller ble betegnet som nær-døden-opplevelser fordi pasientene hadde tydelige minner, fornuftig tankegang, de forflyttet seg psykisk og kommuniserte med døde slektninger.
— Vi trenger ytterligere forskning på dette. Muligheten er til stede for at sjelen fortsetter å tenke selv om hjertet har stanset og hjernen sluttet å fungere, sier Parnia til nyhetsbyrået Reuters.
I ettertid har forskerteamet funnet 3500 personer med liknende opplevelser mens de var klinisk døde. Flere forteller at de følte fred, glede og harmoni. For noen gikk tiden fortere, sansene ble skjerpet og de mistet følelsen av kroppen.
— Fra «Tanker etter døden», en artikkel av Mads Larsen, Dagbladet, søndag 1. juli 2001.
Se også Vitenskapelig analyse av liv etter døden
Se også Bevis på liv etter døden
Det er riktignok helt påkrevet å gå fram med stor varsomhet i det overnaturliges verden, som er full av juksemakere og drømmere. Vi kan imidlertid heller ikke uten videre feie til siden påstander om åndelige fenomener som villfarelser. Til det fins det i dag altfor mange seriøse bevis for åndens selvstendige eksistens og fortsatte liv etter døden.
Men for mange av oss forblir vår medfødte bevissthet om vår egen evige eksistens det beste bevis på at ånden fortsetter å leve etter døden. Filosofen Baruch de Spinoza (1632-1677) skrev: «Vi føler og opplever at vi er evige.» Den store europeiske tenker Rene Descartes (1596-1659) innså at vår fysiske kropp lever i den fysiske verden på en deterministisk måte basert på naturlover. Men han skjønte at sjelen, derimot, har fri vilje og således ikke kan sies å være deterministisk. Derfor konkluderte han med at vi lever i to verdener, eller «substanser», kroppen i den fysiske og sjelen i den åndelige verden, der den er fri, hevet over naturlovene.
Teksten er fra seksjonen
Vår åndelige virkelighet
Se videoen «Livet etter døden» Se videoen «Den åndelige og den fysiske verden»

En britisk studie av hjertepasienter viser at flere fortsatte å tenke og sanse etter at de ble erklært klinisk død. Det blåser liv i debatten om et liv etter døden og om det finnes en menneskelig sjel.