Gud og skaperverket
License: Creative Commons Attribution 2.0 Generic.
Når vi opplever den utrolige harmonien og skjønnheten i naturen, er det ikke vanskelig å føle at det må stå en Skaper bak det hele. Jødedom, kristendom og islam beskriver Gud som Skaperen av himmel og jord, dvs. ikke bare av den fysiske verden, men også den åndelige.
Helt fra skapelsen gav Gud mennesket et kulturoppdrag: «Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden, legg den under dere.»
Det utfordrer oss: Undersøk naturen! Avdekk naturens lover! Bruk naturen til menneskets beste! Vern om skaperverket! Det Gud har skapt, er det verd å vite noe om.
Den naturen som forskere undersøker, er Guds skaperverk. Sann naturvitenskap kan derfor i utgangspunktet ikke finne annet enn det som Gud har skapt. Men Gud selv er ikke en del av skaperverket.
Å fornekte Guds eksistens fordi man ikke finner ham der, er like meningsløst som å fornekte at billedhoggeren eksisterer fordi man ikke finner ham i kunstverket. Men Guds skaperverk er synlig. Det forteller oss noe om Gud.
– Fra «Guds skapelse og jordens alder», et debattinnlegg av Jon Kvalbein, norsk pedagog, redaktør og skribent, avisen Dagen onsdag 21. oktober 2020, side 17.
Som kristen har jeg ikke en blind, men begrunnet tro på fornuft – på skapelse og vitenskap.
Fordi universet er skapt, kan vi slik Bibelen forteller ha tillit at Gud styrer etter sin plan, samtidig som han opprettholder en rasjonell orden i naturen.
Siden jeg tror på en lovgiver bak naturen, tror jeg på lover i naturen. Siden vi alle er skapt i Guds bilde, kan vi tenke noen av Guds tanker etter ham, slik mange kristne forskere har pekt på gjennom tidene.
– Fra «Jeg tror forskning er kritisk, siden jeg ikke er kritisk til skapelse og fall», et debattinnlegg av Bjørn Are Davidsen, norsk skribent og forfatter, rådgiver i tankesmien Skaperkraft, avisen Dagen onsdag 9. juni 2021, side 16.
Gud skapte ikke fra ingenting. Ifølge Enhetstenkning er essensen av den egenskapen ved Gud som er den fundamentale årsaken til de synlige og materielle aspektene ved alle skapte vesener, «en form for energi. Denne energien er imidlertid ikke det samme som fysisk energi i den skapte verden. Det er energi i en tilstand før den ble materialisert som energien den skapte verden består av.» Derfor kan denne tilstanden av energi, som er et aspekt ved Gud, beskrives som pre-energi eller pre-materie.
Et viktig aspekt ved den opprinnelige energien hos Gud, selve urenergien, er at den er kraften som får de skapte vesener til å produsere den nødvendige energien til å eksistere, være i aktivitet og formere seg. Urkraften fra Gud virker med andre ord hele tiden på skaperverket som en «vertikal» kraft, som gjør at bestanddelene som alt som eksisterer, består av, inngår de nødvendige og livsviktige gi-og-ta-forholdene seg imellom. Dermed ser vi hvordan Gud har et nært forhold til skaperverket på kraftplan, hva kraft og energi angår. Han opprettholder på den måten sitt skaperverk.
Se videoen «Guds energi og vårt grunnlag for den»
Universet har imidlertid ikke en mental følsomhet overfor Gud. Derfor kan ikke Gud forvalte universet på en direkte måte. Og det er her vi mennesker kommer inn. Gud skapte mennesket for at det skulle være følsomt overfor den skapte verden. Av den grunn lot han oss mennesker ha direkte forvalteransvar for den.
I den Bibelske skapelsesfortellingen er Gud det eneste handlende subjekt. En av skapelsessalmene uttrykker det teologiske poenget i dette med ordene: «Jorden og det som fyller den, hører Herren til, verden og de som bor der, er hans» (Sal 24,1).
Som mennesker skapt av Gud er vi i en relasjon både til Gud og til alt det skapte. Det er en del av syndefallet at mennesket har lest denne skapelsesfortellingen som en rettighet til å råde over det skapte slik at urettferdighet og vårt forbruk truer med å ødelegge det som hører Gud til. En forvalter står til ansvar for det en forvalter. Vi skal svare for Vårherre for hvordan vi forvalter jorden og alt som lever der. Å bidra til god og bærekraftig forvaltning er en viktig del av det å følge Jesus og tro på Gud.
– Fra «Gud skapte himmelen og jorden», en artikkel av Paul Erik Wirgenes, prest og avdelingsdirektør i Kirkerådet, Vårt Land onsdag 15. august 2018, side 24.
Gud skapte ikke på måfå eller som en lek for å se hva han fikk til. Han hadde en plan med det hele.
Etter klassisk økumenisk teologi er det ikkje den menneskelege forstanden som er kjelda til erkjenning. Tvert imot har ein peikt på at livet har eit føremål som viser seg — empirisk om ein vil — gjennom livet sjølv. Frø blir til store tre, foster blir til fullborne menneske. Vektlegginga av ein slik ibuande teleologisk struktur har ein til felles med den store kristne tradisjonen, med tenkarar som Augustin og Thomas. Poenget er at naturen ikkje er taus, men at Gud talar gjennom alt som lever. Det er ei sak som Luther tek opp ved mange høve, og som tradisjonen etter han understreka enda sterkare, særskilt i den såkalla fysikoteologien.[…] naturen sjølv har ein formålsstruktur som kan observerast. Teologar frå svunne tider tala om naturen som ei bok, ein tekst som alle menneske kunne lesa.
— Fra «Sommerfeldt og biologien», eit debattinnlegg av Joar Haga, førsteamanuensis i kyrkjehistorie, Norsk Lærerakademi (NLA), Vårt Land tirsdag 25. mars 2014, side 17.
Gud er noe langt mer enn energi. Det viktigste ved ham er hans hjerte. Derfor var det sentrale da han skapte, å skape vesener som han kunne ha et forhold til på hjerteplan.
Slik gudstro integrerer det vitenskapen har å si, men svarer i tillegg på flere spørsmål. Mens naturvitenskapen sier hva og hvordan Gud skapte, sier kristendommen også hvem som skapte og hvorfor. Fordi slik kristendom besvarer flere spørsmål er den mest sannsynlig sann. Derfor er det fornuftig å tro at Gud eksisterer.
— Fra «Fornuftig å tro at Gud fins», en kronikk av Atle Søvik, studiedekan ved Menighetsfakultetet og forfatter, sammen med Bjørn Are Davidsen, av den nye boken «Eksisterer Gud? En drøfting av argumenter for og imot», Vårt Land mandag 12. august 2013, side 22-23.
I millioner av år forberedte Gud ideelle omgivelser for vesenene som skulle være selve kronen på verket — oss mennesker. Les mer om menneskets sentrale posisjon i den skapte verden i seksjonen Forskjellige gudsbegreper. Se også Det antropiske prinsipp.
Teksten er fra seksjonen