Guds allmakt vs. menneskets frie vilje
I islamsk lære var lenge det rådende syn at menneskets frihet var sterkt begrenset, og at det var delvis predestinert. I dag er man begynt å lære at vi mennesker har fri vilje, men vi ser fortsatt sterke elementer innen den islamske verden som arbeider for at det er Allahs lover som må styre og regulere alt. Mange tror fortsatt i dag at alle menneskeskapte lover må bort.
I sin bok, Jihad is Islam, skrev den moderne islamske læreren Abul Ala Maududy: «Islam ønsker å ødelegge alle jordens stater og regjeringer som går imot islams ideologi og program, uavhengig av land eller nasjon — målet for islamsk jihad er å eliminere ethvert u-islamsk system og i stedet etablere et islamsk system av statsstyre.»
Ett av hovedkonseptene i IS sin versjon av jihad er Guds suverenitet (al-Hakimiyyah). I sin bok Milestones utlegger Sayyud Qutb — en av Det muslimske brorskaps mest respekterte lærde og en av dem som inspirerte grunnleggerne av Al-Qaida — dette prinsippet, og understreker islamsk jihad som middel for å innføre sharia:
«Å proklamere Guds suverenitet og autoritet betyr å eliminere alle menneskets kongedømmer,» skriver han. «Å innføre guddommelig lov (sharia) og ødeleggelse av menneskeskapte lover kan ikke skje bare gjennom forkynnelse.» […] Wahhabismen ser på islam som både «en religion og en stat»: Det finnes intet skille, staten må ta opp i seg og implementere hva islam — wahhabismens versjon av islam — dikterer. […] Mens lover blir vedtatt av folkets vilje i Europa, er sharia — ifølge wahhabismen — den eneste loven. De som styrer med sekulære lover og tror at de står over Guds lover, er vantroende (kafirs), ifølge de lærde.
Vestlig liberal tenkning etter Opplysningstiden bygger på at samfunnet og dets verdier er i konstant utvikling. Men ifølge wahhabismen må samfunnet gå tilbake til — og holde seg til — læren fra det 7. århundret på den arabiske halvøy. […] Etter at en moské ledet av radikale sjeiker åpnet i en norsk landsby (Sunndalsøra, innlegg i Aura Avis 12. februar 2012), ble forholdet mellom etnisk norske og somaliere der dårligere, og somalierne ble mindre involvert i sport og andre fritidsaktiviteter. Dette skyldtes at sjeikene fortalte somalierne som viste tegn på integrering, at de ikke holdt seg til islam: de ble ekskludert da de ikke overholdt sjeikenes krav.
— Fra «Europas eget IS», en kronikk av Alfred Raouf, ingeniør og politisk aktivist, Kairo, Egypt, Vårt Land mandag 24. november 2014, side 20-21.
Sjiaimam Basel Kadem forklarer hvordan doktrinen om at mennesket ikke har fri vilje, kan ha oppstått:
Islam er heller ikke ensbetydende med Mohammeds lære; det er et produkt av århundrer med politiske beslutninger og har gjennomgått mange endringer i fjorten århundrer.
Flere utbredte teologiske dogmer har rot i elementer innført etter Mohammeds tid, og for å tjene politiske formål. Eksempelvis er troen på at Gud har forutbestemt alt og at mennesker ikke har fri vilje. Det er et dogme med rot i den første muslimske generasjonen, hvis tid var fylt med blodbad og maktkamper, der hensikten var å kneble politiske opprør under påskuddet om at det er Gud som har forutbestemt at visse tyranner skal lede og at man derfor ikke skal gjøre opprør mot dem.
Dette elementet brukes av terrorister til å rettferdiggjøre bombing der sivile blir drept i slengen; at det er Gud som har forutbestemt at disse menneskene befant seg på det stedet til den tiden og derfor var det uunngåelig at de måtte drepes. Islam er i realiteten ikke uskyldig fra terror, men har faktisk alt med terror å gjøre.
– Fra «Islam har alltid vært i krise», et debattinnlegg av Basel Kadem, imam og stifter av Rafida Norge og Maria Publications, forfatter og student, Vårt Land fredag 6. november 2020, side 32-33.
Hun [Ayesha Iqbal Khan, født i Pakistan] tror religion kan være med å forklare hvorfor noen pakistanere kanskje ikke tar reglene like alvorlig.
– Vi tror alt er skjebnebestemt til den dagen vi dør. Vi skal uansett dø den og den dagen, enten det er av korona eller influensa. Men det som er viktig å huske på, er at allah også har gitt mennesket rett til å ta valg, sier Khan.
Hun leiter fram koranvers 32, side 5 og leser.
– «… den som dreper en person, er som om han har drept hele menneskeheten. Og den som får en person til å overleve (redder ham fra å dø på urett vis), det er som om han har latt hele menneskeheten leve». Vi har ansvar for fellesskapet, sier hun.
Khan savner at imamene bruker sin innflytelse til å spre rett koronainformasjon.
– Hvis de hadde brukt vers fra koranen til å få folk til å følge reglene, har det mer å si enn om Solberg sier det.
– Fra «Koronakulturer i konflikt», en reportasje ved Aina Ebube Helgheim, der hun intervjuer tre innvandrere om Korona, Klassekampen fredag 27. november 2020, side 10-11.
Den berømte amerikanske sosiologen Rodney Stark er opptatt av at det var i kristenheten at intellektuell, industriell og demokratisk utvikling fant sted. Han mener vi finner årsaken i kristendommens kjerne: gudsbildet, og hevder videre at det er kristendommens rasjonalitet som er grunnen til Vestens suverene posisjon, og at islams mangel på rasjonalitet er tilsvarende ødeleggende for muslimers samfunn. Allah, en ikke-relasjonell og fullstendig allmektig guddom, gir ikke rom for menneskets frie vilje.
– Fra «Vår religiøse analfabetisme», et debattinnlegg av den kristne forfatteren Kjell Skartveit, Stavanger, avisen Dagen mandag 7. november 2016, side 16.
Også Martin Luther avviste menneskets frie vilje.
Martin Luther står for et av de store vannskillene i kristendommens historie. Blant alle sine skrifter fastholdt han selv sin bok Om den trellbundne vilje (1525) som den beste han hadde skrevet. Innholdsmessig er boken en diskusjon om den frie vilje, som svarer på kritikk Luther hadde fått i en bok av Erasmus av Rotterdam fra 1524.
Luther er som ellers meget frisk i språket, og svært uforskammet sammenlignet med Erasmus. […] Mens Erasmus forsvarer at mennesker har fri vilje, avviser Luther dette, og sier at den frie vilje er det rene og skjære påfunnet (s. 120). Luther har noen sentrale anliggender som han fastholder og som er grunnlaget for hans argumentasjon: Vi kan ha frelsesvisshet fordi det er Gud alene som skaper troen, og derfor fortjener også Gud all ære.
Problemet er at han trekker de tilsynelatende implikasjonene av dette ut i maksimal konsekvens, for det er jo også noen som ikke tror. Hvis Gud alene skaper troen, synes det som at Gud også bestemmer at noen ikke skal tro, og dette bekrefter Luther: Det er Gud alene som med fullt overlegg forlater og forkaster noen slik at de går til grunne (s. 221). Alt som skjer, skjer med nødvendighet (s. 136), og alt som skjer er Guds vilje (s. 137).
– Fra «Den trellbundne», en artikkel av Atle Ottosen Søvik, professor i systematisk teologi på MF vitenskapelig høyskole, Vårt Lands litteraturbilag Bøker fredag 31. august 2018, side 8-9.
I kristendommen generelt blir det imidlertid lagt stor vekt på at mennesket har fri vilje, og at det er Gud som har gitt oss den.
Frelsen er et tilbud til alle, men den må mottas (Joh 8,46; 1 Joh 5,4; Rom 4,3-6; Gal 3,16), og noen avviser frelsestilbudet. Tross Guds universale frelsesvilje gis det mennesker som nekter å motta frelsen […].
De bruker sin gudgitte frihet til å velge den dualistiske kraft som ødelegger mennesket og vil hindre det i å nå sin bestemmelse. Gud ser ikke på mennesket som en ting eller en marionette hvis skjebne han fritt kan determinere.
Mennesket har en fri vilje til å velge og til følge sitt eget valg av en eksistens skilt fra Guds kjærlighet (Joh 3,18-21; Matt 11,20 ff. 32, Matt. 24 ). Guds nåde består ikke i at han neglisjerer menneskets valg.
– Fra «To utganger», en kronikk av Bernt T. Oftestad, professor emeritus ved Menighetsfakultetet, avisen Dagen fredag 10. juli 2020, side 24-25.
License: Creative Commons Attribution-Share Alike 2.0 Generic. Cropped.
Jeg tror ikke Gud har en plan eller mening med alt som skjer. Jeg tror Gud la ned i mennesket en viss frihet (så relativ og kompleks den nå er), som innebærer at vi og alt det skapte både er preget av Guds kjærlighet og av det/Den onde […].
Jeg tror det pågår en kamp mellom godt og ondt både i oss og rundt oss, og at Gud er et kjærlig, kjempende og lindrende nærvær, alltid og overalt.
– Fra «Jeg tror ikke Gud har en plan med alt», en kronikk av Sunniva Gylver, prest, Vårt Land lørdag 22. august 2020, side 28.
Arne Fjellbu (1890-1962), biskop i Nidaros 1946-1961, sa:
License: Creative Commons Attribution-Share Alike 3.0 Netherlands. Cropped.
«Det går for eksempel ikke an å si når det utbryter en krig, at den kommer etter Guds vilje. Nei, den kommer av menneskets syndige vilje.»
– Fra boken «Den kristne tro: fremstillet for gymnasiaster» av Arne Fjellbu fra 1935, side 38. Sitert fra «Troen din skal», et debattinnlegg av Bjørn Are Davidsen, rådgiver i tankesmien Skaperkraft, avisen Dagen onsdag 18. november 2020, side 20.
Teksten er fra seksjonen