Guds allmektighet og åndsvesener
Gud er allmektig overfor den uorganiske materien han skapte, materien alt består av. Den gjør hele tiden akkurat det Gud vil den skal gjøre. Mange teologer og tenkere har derfor forestilt seg universet som en stor mekanisme som følger mekaniske lover. Deistene trodde som kjent at Gud var en slags urmaker som hadde satt sitt urverk, dvs. skaperverket, i gang og så trukket seg tilbake. Siden opplysningstiden har man tenkt slik. Uorganisk materie kan bare i uhyre liten grad sies å ha sin egen frie vilje. (Fra kvantefysikken vet vi at alt ikke er hundre prosent i samsvar med mekaniske lover. Kvantefysikken viser f.eks. at det er en viss uforutsigbarhet i hvordan partikler oppfører seg.)
Også i dyreverden kan vi si at Gud indirekte styrer de forskjellige artene gjennom instinktene han utrustet dem med.
Men da Gud skapte åndsvesener, dvs. mennesket og englene, i sitt bilde, med fri vilje, representerte dette noe helt nytt.
[…] et av ondskapens viktigste kjennetegn [er] det at den er et resultat av et fritt valg: En sulten katt som oppdager en mus vurderer ikke om den skal ta musen eller ikke, den er dømt til å gjøre det. Ikke fordi katten er ond, men fordi den tilhører naturens rike der nødvendigheten hersker. Men mennesket tilhører både naturen og kulturens rike, og i det sistnevnte er det friheten som gjelder, uansett hvor mye psykoanalysen, genetikken og samfunnsvitenskapen har forsøkt å overbevise oss om det motsatte. Selvfølgelig finnes det syke mennesker som ikke kan stilles til ansvar for sine handlinger, og det å ta hensyn til dem er en fundamental del av vår humanisme. Men det finnes dessverre også syke handlinger som er begått av friske og dermed frie og ansvarlige mennesker.
— Fra «Det godes problem», en kronikk av Tommy Sørbø, kunsthistoriker, Klassekampen onsdag 3. august 2011, side 14.
I kjernen av problemet [Det ondes problem] ligger menneskets frie vilje. Gud har gitt oss en fri vilje. […] Vi kan fritt bruke viljen til å gjøre både godt og vondt. Vi kan fritt føye oss inn under Guds vilje og be han lede oss bort fra ondskap, eller utenom den.
Et menneske kan spares for mye ulykke ved å bruke sin frie vilje til å følge Guds hellige bud.
– Fra «Står Gud bak ulykker og terror?», et leserinnlegg av Johan Moan, professor emeritus, Oslo Universitetssykehus, avisen Dagen mandag 16. juli 2018, side 18.
Menneskets fysiske kropp har de samme instinkter som dyrene har. Men menneskets ånd er ment å ikke primært være opptatt av mat, overlevelse og et komfortabelt materielt liv.
Det som skiller oss fra dyrene, er vår evne til å være opptatt av det samme som Gud er opptatt av, dvs. å skape en verden med kjærlighet, sannhet, godhet og fred.
Derfor har vi mennesker vårt eget ansvar. Gud har gitt oss forvalteransvar over denne verden.
Teksten er fra seksjonen
Det ondes problem
Mer om ansvaret Gud ga oss, finner du i kapittelet om predestinasjon i Håndbok i Prinsippene.
Se videoen «Det ondes problem»