Radikal kjønnsideologi
Les også Hvordan samfunnet definerer kjønn
Det finnes i dag sterke krefter som kjemper for å innføre en radikal kjønnsideologi i vårt norske samfunn. Dette er en fri sex-ideologi basert på en etisk relativisme der alt er tillatt – et samlivsanarki vi aldri har sett maken til. Ifølge en slik ekstremisme er alt like naturlig og positivt. Den gudgitte heteronormen er ikke noe ideal. Det skal være like bra å ha gruppesex og bytte partner som å være trofast mot sin ektefelle hele livet. Å skifte kjønn idylliseres. Aviser gir rikelig med spalteplass til en slik fri sex-livsstil. Alt gjøres for å avskaffe heteronormen. Aktivister støttet av ekstremliberale krefter innen media gjør alt de kan for at en slik ekstremisme får innpass i barnehager og skoler. Alt gjøres for å indoktrinere folket med radikal kjønnsideologi. Ikke rart at mange unge lider av kjønnsforvirring og usikkerhet.
I det stille sniker radikal kjønnsideologi seg inn i samfunnet. Ett eksempel er ny barnelov. Da utvalget la fram sin innstilling i fjor diskutert utvalget å bytte ut «mor» med «fødeforelder». Det ble ikke noe av, fordi «… utvalget ikke har hatt kapasitet til å foreta en fullstendig lovrevisjon som fjerner ordene «mor», «far» og «medmor» fra lovteksten, …» (s.121). Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold (FRI) var med sin radikale kjønnsideologi én av flere aktører som ga innspill til utvalget. Av hensyn til «menn» som føder barn, selvfølgelig. I etterkant har en muligheten for så dyptgripende endring av samfunnets strukturer og kvinners stilling, knapt vært nevnt i den offentlige debatten.
Et annet eksempel: Rett før nyttår sendte Respons analyse ut en undersøkelse på vegne av Helsedirektoratet. De obligatoriske spørsmålene innledningsvis ble presentert slik: «Inntil kjønnsstatistikken i SSB (Statistisk sentralbyrå) oppdateres med mer enn to kjønn, er også vi nødt til å forholde oss til to kjønn …». En tilsnikelse i det stille, uten at det er politisk behandlet og vedtatt.
At så store endringer i det stille omformer samfunnet, har sammenheng med strategien transaktivistene bevisst bruker. Den står konkret i lobbymanualen til IGLYO, den internasjonale homo- og transungdommens strategidokument, der Norge nevnes spesielt: Gå direkte til ungdomspolitikere, som igjen tar saken til moderpartiet. Det anbefales å unngå å diskutere endringer offentlig, fordi det kan føre til motstand. Og hold «mediedekningen på et minimum for å unngå dette problemet». Strategien har lyktes ekstremt godt i Norge.
– Fra «Det er jevngodt med sosialt ‘selvmord’ å stille spørsmål ved transideologien», en kommentar av Anne Gregersen, journalist/kommentator, Avisa Nordlands nettutgave torsdag 20. januar 2022.
Pride handler jo om langt mer enn solidaritet med LHBT-personer. Ved å delta i Pride er man med å legitimere og støtte den ultraradikale kjønnsideologien til foreningen Fri og tilsvarende organisasjoner.
Deres agenda handler bl.a. om en legitimering av alle typer seksualitet som like bra, naturlig og barnevennlig (poly, pan, homo, hetero, sado, osv.), relativisering av biologisk kjønn, tilsidesetting av barns rettigheter til foreldreskap, opphevelse av sexkjøpsloven, og at samfunnet nærmest skal omskoleres til å omfavne denne ideologien.
Og gjennomslaget for denne ideologien har vært helt enorm både i vårt eget land og store deler av den vestlige verden. Vi ser det bl.a. ved at Fri sine kurs i «rosa kompetanse» kjøres med offentlige midler for alt fra barnehagebarn og skolebarn til ansatte i privat og offentlig sektor.
– Fra «Takk, Therese Egebakken!», et debattinnlegg av Sverre Elgvin Lied, leder i Frimodig kirke, Vårt Land torsdag 17. juni 2021, side 18.
Mitt hovedanliggende er på det manglende barneperspektivet i den skeive bevegelsen. De fire artikkelforfatterne [Artikkelen «Det handler ikke bare om kjærlighet» skrevet av to ledere i Foreningen FRI og lederne i Amnesty og Helsingforskomiteen, VG 21. juni 2021.] nevner at det rapporteres om «flere tilbakeslag» i Europa. Kanskje noen av tilbakeslagene har sin bakgrunn i den radikale kjønns- og seksualitetsagendaen overfor barn?
«Rosa kompetanse barnehage» er en viktig del av FRIs kursvirksomhet, og de skriver i sin politiske plattform under barnehage og skole at: «FRI mener at barn må gis god informasjon om kjønn og seksualitet fra tidlig alder og møtes med respekt for sin seksualitet, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk.» Å forutsette at barn i barnehagen har et avklart forhold til sin «seksualitet, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk» er veldig spesielt, for å si det mildt. Det vi derimot vet er at barns suggestibilitet, er større jo yngre man er. «I tidlig barnealder kan vi bli innbilt omtrent hva som helst», skriver Sigmund Karterud, professor i psykiatri ved UiO.
Jeg har ved flere anledninger påpekt at FRI og deres nettverksorganisasjoner er uansvarlige i forhold til barneperspektivet. Fordi skeive interesseorganisasjoner og behandlere hevder at barn med kjønnsdysfori ned til 11 år vet best hvem de er og hva som er best for dem, ikke foreldrene. Dessuten hevdes det at disse barna trenger irreversibel behandling for å «skifte kjønn», uten at det ligger til grunn vitenskap for teorien eller praksisen. Dette vil gjøre barn og ungdom sterile i alder 16 år og kan føre til alvorlige og livsvarige bivirkninger. Tankekorset er at de fleste barn med kjønnsdysfori har psykiske lidelser og traumer, og jeg krever at de skal få rett omsorg og forsvarlig behandling.
– Fra «Pride kritiserer samfunnet, men ingen får kritisere Pride?», en kronikk av Truls Olufsen-Mehus, stortingskandidat KrF, Troms og Finnmark, VGs nettutgave torsdag 24. juni 2021.
Hvor langt den negative utviklingen er kommet, og hvilken ekstremisme som råder grunnen i regjeringen, ser vi tydelig når Norge har en helseminister som er aktiv forkjemper for en ekstrem kjønnsideologi – såkalt skeiv teori – som lar deg skifte kjønn så ofte du vil, ved simpelthen å fylle ut et skjema fra Skatteetaten, uten å trenge å ta hensyn til den biologiske virkeligheten. Selv homofile og lesbiske reagerer på hvilken ekstrem politikk Solberg-regjeringen fører:
En grunnleggende ideologisk motsetning har nå ført til en organisatorisk splittelse blant lesbiske, homofile og bifile i flere land – nå også i Norge.
Som et alternativ til «Fri – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold» har vi fått «LLH 2019 – Foreningen for Lesbiske, Homofile og Bifile».
Nye organisasjoner er opprettet i flere land i åpen protest mot en «skeiv» ideologi som vil hindre åpen debatt og bekjempe avvikende syn med anklager om diskriminering og hat-ytringer.
Den ideologiske motsetningen er tydelig. […] Helse- og omsorgsminister Bent Høie fikk i 2016 Stortinget med på å vedta en lov om endring av juridisk kjønn. Loven er basert på «skeiv» ideologi og innebærer at alle nordmenn selv kan bestemme hvilket juridisk kjønn de ønsker å ha. Det kan man gjøre ved å fylle ut et skjema på skatteetaten.no. Aktivister hevder for øvrig at det finnes mange ulike kjønn, ikke bare mann og kvinne. […] LLH 2019 kritiserer Lov om endring av juridisk kjønn for å være «hastebehandlet i tilnærmet lukkede rom under påskudd av å fremme og beskytte ‘skeives rettigheter’».
– Fra «En løfterik splittelse», en kronikk av Jon Kvalbein, norsk pedagog, redaktør og skribent, avisen Dagen tirsdag 8. september 2020, side 3.
Foreningen Fri har hatt stor gjennomslagskraft i det norske samfunnet. De har fått gjennom likekjønnet ekteskap. De arrangerer parader og folkesamlinger. Deres ideologi danner basis for den nye likestillings- og diskrimineringsloven som kan gjøre foreldre som ønsker å veilede sine barn, til kriminelle. Fri kjemper for definisjonsmakten på hva som er lovlig og ikke.
I Finland ble en kjent kvinne anmeldt av politiet. Hun ble spurt om sitt syn på homofili, og svarte med å sitere vers fra Bibelen. Da ble hun altså anmeldt. Den samme utvikling vil helt sikkert komme her også. Fri er ikke fornøyd med å være akseptert. De vil ha makten også, lik alle venstre ideologier. Det gir meg sorg og stor uro at kristne i lederposisjoner i samfunnet ikke har stått opp mot disse krefter som bryter ned det vi i årtusen har betraktet som den beste samfunnsmodell, den beste garanti for et godt liv. Det er det som er kristne verdier.
– Fra «Dagens alvor», en kronikk av Kjell Johannes Tveter, professor emeritus i kirurgi og urologi, avisen Dagen mandag 3. februar 2020, side 18.
I skulen, og etterkvart i stadig fleire barnehagar, vert barna eksponerte for Pride-ideologien sin radikale kjønnsideologi. Rosa kompetanse som er organisert som ei fagavdeling i FRI (Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold) tilbyr kurs for tilsette i helse-, sosial-, skole- og justissektoren og til private bedrifter. Rosa kompetanse er finansiert av Helsedirektoratet, Bufdir, Utdannings- og av Politidirektoratet.
Eksemplar på andre aktørar er Senter for likestilling som arrangerer gratis kurs for barnehagetilsette ut frå den samme ideologien. Kurset har tittelen «Trygg i eget uttrykk – jenter, gutter og alle andre». Felles for kursa er at dei handlar om kjønn, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og seksuell orientering. Barn heilt ned i 3-4-årsalderen er, med staten sin velsigning og støtte, gjort til målskive i FRI sitt identitetspolitiske prosjekt.
– Fra «Kjønnsidentitet hos barn/unge og behovet for forskningsbasert kunnskap», en kronikk av Marit Johanne Bruset, psykologspesialist og barnefaglig sakkyndig, avisen Dagen onsdag 12. juni 2019, side 26-27.
Det er på høg tid å stille kritiske spørsmål også ved det som skjer i barnehagar og skular her i landet. Liksom den svenske psykiateren David Eberhard har gjort om tilhøva i Sverige. I boka «Det stora kønsexperimentet» (2018) kjem han med eit klart bodskap om at dei må gjere slutt på det store kjønnseksperimentet som i likestillingens namn skjer i svenske barnehagar og skoler, og som medfører meir skade enn gagn.
Med utviklinga vi no ser i Norge, er det grunn til å spørje om opplæringa i den radikale kjønnsideologien i barnehagar og skular kan bidra til å skape meir forvirring og usikkerheit om kjønnsidentitet hos dei sårbare barna/dei unge?
– Fra «Kjønnsideologi på avveie», en kronikk av Marit Johanne Bruset, psykologspesialist, Vårt Land mandag 3. juni 2019, side 16-17.
1. Å løsrive kjønn fra biologi på generelt grunnlag, slik denne loven [Lov om endring av juridisk kjønn] gjør, er en omfattende og radikal endring i hele vår kultur. Lovens prisverdige hensikt er å hjelpe den lille gruppen av mennesker som sliter med dyptgripende transseksualisme. (De utgjør en brøkdel av én promille av befolkningen, trolig færre enn 1 av 5.000.) Men loven vil samtidig endre samfunnets språklige, juridiske, kulturelle og sosiale forståelse av kjønn for all fremtid. Loven er derfor dypest sett en radikal, ideologisk reform.
2. Loven […] vil få vidtrekkende følger på mange samfunnsarenaer. Loven vil på ulike måter påtvinge norske borgere en kjønnsforståelse som strider mot manges dypeste overbevisning. Samvittighetsfriheten kommer under press når man i fremtiden kan bli anklaget for å krenke andre fordi man er skeptisk til juridiske menn som føder barn, samt tallrike andre utslag av den nye kjønnsideologien.
– Fra «Der menn føder barn», en annonse fra Stiftelsen MorFarBarn i mai 2016 i en rekke aviser.
Fordi nesten alt er tillatt, har vi blitt mindre frie under liberalismen, hevder den politiske teoretikeren Patrick J. Deneen i en ny, kontroversiell bok.
Det liberale samfunnet, slik opplysningstidas filosofer så det for seg, har brutt sammen på grunn av sin egen suksess. Det skriver den amerikanske politiske teoretikeren Patrick J. Deneen i sin nye bok «Why Liberalism Failed». Boka kan bli et manifest for kritikere på både høyre- og venstresida av det han betrakter som et gudsforlatt, amoralsk og materialistisk vestlig samfunn.
Deneen er katolikk og velbevandret i antikkens filosofi, kristen teologi og tankene fra opplysningstiden – og han er sterkt påvirket av den franske historikeren Alexis de Tocquevilles skrifter om det liberale demokratiet. Og han sparer ikke på kruttet i bannbullen mot liberalismen.
Det moderne samfunnet har en rekke uløste problemer: individualisme uten forpliktelser, et umettelig begjær – det være seg for sex, underholdning, luksus og så videre; materialisme for å dekke over politisk maktesløshet; industriens og teknologiens mishandling og utbytting av naturen. […] Det vi bevisst har ignorert, hevder den amerikanske professoren, er de antikke greske fllosofenes ideer om utformingen av det liberale samfunnet. Vi må ta opp igjen idealet om selvbeherskelse, noe som er forutsetningen for selvstyre. Og selvstyre spiller en fundamental politisk rolle i et liberalt demokrati som bolverk mot flertallstyranniet.
Så hva kan vi gjøre? Vi må gjenopplive dyder som dannelse, måtehold og respekt for planeten. Det er dyder som Platon – og blant annet den kristne teologen Thomas Aquinas – så som forutsetninger for selvstyre og frihet fra flertallstyranni. De har gått tapt i det liberale samfunnet. […] – Jeg tror ikke det liberale samfunnet vil reparere seg selv, sier Deneen.
– Fra «Ødelagt av egne triumfer», en bokanmeldelse av Martin Burcharth i Klassekampen fredag 23. februar 2018, side 22-23.
Se også Totalitær kjønnsideologi og Totalitær kjønnsliberalisme i media
Teksten er fra seksjonen