Det onde og menneskets frie vilje

Har mennesket en egen fri og god vilje?

De første protestantiske reformatorene lærte at mennesket er blitt gjort grunnleggende ondt av arvesynden, og er fratatt sin frie vilje, De lærte at hangen til det onde er uoverkommelig. Luther mente at mennesket har en «trellbunden vilje».
Det er ikke katolsk lære.
Den katolske kirke lærer at mennesket har en fri vilje. Ja, som følge av syndefallet har alle mennesker en «hang til det onde», en concupiscientia – en tilbøyelighet til å gjøre det onde. Men du er ikke dømt til å velge det onde. Du er grunnleggende god. Og du har en fri vilje.
Det er ditt ansvar hvordan du forvalter den frie viljen: Om du bruker den til å lure deg selv, eller til å være i sannheten, til å «vandre i Guds lys».
Du har potensial til å bli et rovdyr. Du har også potensial til å bli det Kirken sier du er kalt til å være: En helgen, det gode mennesket du ble skapt til å være. Hva velger du?
– Fra «Om å bedra seg selv», en artikkel av Ragnhild H. Aadland Høen, kommunikasjonsrådgiver og katolikk, Vårt Land mandag 30. juli 2018, side 24.

Public domain image. Cropped.

Her [I teksten «Om den trellbundne vilje» (1525)] går Luther i rette med renessansehumanismens optimistiske menneskesyn. De tenkte seg at mennesket hadde en iboende positiv verdi og mulighet til å gjøre det gode. Luther var overbevist om det motsatte: At mennesket er disponert for det onde fra naturens side, og ikke hadde noen egen fri og god vilje. Han erfarte det i eget liv, og utlegger det til en konsekvent teori om hvordan mennesket ikke kan gjøre noe som helst fra eller til for å oppnå frelse. Alt skjer ved Guds nåde alene.
Troen at vi kunne gjøre noe godt av egen maskin, leder derimot uunngåelig til selvopphøyelse, mente han.
Hvordan kunne mennesket da bekjempe noe ondt, ifølge Luther? Ved å innse to ting: At man selv er disponert for det onde. Men også at det finnes et begrep om det gode, et som Gud alene kan være kilden til.
– Det virker farlig å følge Luther helt ut. Trenger vi ikke troen på fri vilje for ikke å henfalle til resignasjon?
– Det er riktig. Og noe av det som var interessant med å skrive boken [«Fri oss fra det onde»], var å se at Luther i sin ytterste konsekvens står for en voldsom teologi. Han er så fokusert på at mennesket ikke kan ha innflytelse på sin egen frelse, at hans teologi nesten blir en beskrivelse av at det er likegyldig hva mennesker gjør. Mennesket er bare overgitt til krefter som hersker i verden, men han mener at vi likevel fortsatt skal kjempe for å behandle hverandre godt. […]

Andre tanker hos ham leder til fanatisme. Derfor trekker jeg også inn Søren Kierkegaard. Han er en luthersk teolog, og tankene hans kretser også rundt det onde og menneskets svakhet. Men han er også en moderne mann som tenker i individuelle, psykologiske baner. Kierkegaard sier særlig to ting som er viktig: At mennesket selv kan gjøre noe for å komme til tro på Gud. Og at mennesket har innflytelse på sin bevegelse gjennom livet.
– Fra «Demonjegeren», en reportasje av Heidi Marie Lindekleiv, der hun intervjuer den danske teologen, journalisten og samfunnsdebattanten Sørine Gotfredsen om hennes bok «Fri oss fra det onde», utgitt på norsk på Vårt Lands forlag 2018, Vårt Land tirsdag 4. september 2018, side 1 og 20-23.

Se Syndig natur og gudgitt natur
Les videre

Teksten er fra seksjonen

Det ondes problem