Totalitær og paternalistisk naturalisme
[I sin bok Ateismekritikk skriver den norske religionshistorikeren Erik Thorstensen at ny-ateistenes] program har paternalistiske og autoritære trekk […].
— De anerkjenner ikke eksistensen av ikke-materielle enheter, da først og fremst — og viktigst — bevisstheten. […] — Dawkins fundamentale kritikk av religion kan oppsummeres i at religion er usann siden det ikke er mulig å føre noen bevis for dens påstander. Religiøse forestillinger er for Dawkins en infeksjon påført den individuelle hjernen utenfra. Slike infeksjoner bør vi kvitte oss med siden de står i veien for vitenskapelige innsikter og forståelse, skriver Thorstensen. […] — De nye ateistene har et politisk prosjekt. Dette politiske prosjektet kan oppfattes som autoritært, siden målet negativt kan beskrives som i det minste å utelukke det de erklærer for religiøs argumentasjon fra den offentlige sfæren. Positivt kan målet uttrykkes enda sterkere, som å omvende menneskene fra den religiøse tradisjonen de opplever seg knyttet til over til et naturalistisk verdensbilde, skriver han. […] — De normative posisjonene som følger ateismen, og som oftest innebærer at individer og grupper stilles til veggs for å være religiøse og må svare for alt som ateistene presenterer som uomtvistelig sant for religiøse og religioner, kan jeg ikke se passer godt inn i et tolerant samfunn. […] Thorstensen mener både totalitarisme og paternalisme ligger snublende nær når man vil overlate til «de som vet best» å bestemme.
Han mener den nye ateismen framstår som et religionssubstitutt — «som en radikal sekt med et selvbilde av å skulle representere normaliteten».
— Fra «Autoritær ateisme», en kronikk av Erling Rimehaug, kommentarredaktør i Vårt Land, der han anmelder boken «Ateismekritikk — om reduksjonisme, religion og samfunn» (Akademika forlag, 2013), Vårt Land mandag 27. mai 2013 side 24-25.
Francis Crick, som fikk Nobelprisen for sin oppdagelse av DNAs struktur, sa: «Du, dine gleder og dine sorger, dine minner og dine ambisjoner, din følelse av personlig identitet og fri vilje er i virkeligheten ikke noe annet enn reaksjonene i en stor mengde nerveceller og deres molelyler. Den du er, er ikke noe annet enn en bunt med nerveceller.»
Det er dette syn som heter naturalisme, men som også bærer navnet materialisme — som doserer at alt som eksisterer, er materie. Et annet navn for det samme er reduksjonisme, som betyr at alt i livet, fra kjærlighet til sommerfugler, kan reduseres til ren fysikk. Et siste navn som brukes, er determinisme — som betyr at alle fenomener, inkludert dine og mine handlinger, er bestemt av en tidligere årsak som igjen var bestemt av en annen årsak.
Allerede tittelen på hans siste bok [Thomas Nagels «Mind and Cosmos — Why the Materialist Neo-Darwinian Conception of Nature Is Almost Certainly False», Oxford University Press, 2012] forteller hva den handler om. Nagel makter ikke å forstå at de mentale aspekter ved vår virkelighet kan reduseres til fysisk-kjemiske forhold. Vi mennesker har subjektive opplevelser av vår egen virkelighet. Og disse subjektive opplevelser mener han danner selve basis for menneskets bevissthet. Nagel mener derfor at den fysisk-kjemiske del av naturvitenskapen er ute av stand til å forklare denne side av vår eksistens.
— Fra «En ateists oppgjør med materialismen», en bokanmeldelse av Kjell Johannes Tveter (professor i medisin), avisen Dagen torsdag 26. september 2013, side 16-17.
Avisen Dagen skriver også om den amerikanske kjemikeren og nanoteknologen James Mitchell Tour, professor i kjemi, professor i materialvitenskap og nanoingeniør og professor i informatikk ved Rice University i Houston, Texas:
License: Creative Commons Attribution-Share Alike 3.0 Unported. Cropped.
Tour forteller at han på to-manns hånd har spurt medlemmer av det amerikanske vitenskapsakademi og Nobelpris vinnere om de kan forklare ham hvordan makroevolusjon kan være mulig. Ingen av dem har kunnet det, de innrømmer at de har ingen vitenskapelig forklaring.
Men, skriver Tour, når disse fremragende vitenskapsmenn uttaler seg offentlig, har de ingen betenkeligheter med å hevde at makroevolusjon er en realitet.
Plasshensyn tillater ikke at jeg tar med flere momenter. Jeg avslutter med å nevne at det kan være farlig å være Darwin-skeptiker. I USA har det lenge vært forbundet med stor risiko for lærere og professorer å offentlig støtte ID.
Det er i praksis å skrive sin egen oppsigelse. Den ateistiske maktelite har ikke gitt seg før slike skeptikere har blitt nøytralisert, enten ved oppsigelse eller ved å fratas undervisningsoppgaver.
Günther Bechly som er en høykvalifisert fossilforsker ble frosset ut av Statsmuseet for Naturhistorie ved universitetet i Stuttgart da han erklærte seg som skeptiker til evolusjon. Vi har nok en parallell situasjon i Norge.
– Fra «Er makroevolusjon mulig?» en kronikk av Kjell J. Tveter, professor emeritus i kirurgi og urologi, avisen Dagen mandag 26. oktober 2020, side 18-19.
Teksten er fra seksjonen