Frihetens verdi
En dyrebar gudgitt gave
License: Creative Commons Attribution-Share Alike 2.0 Generic. Cropped.
For at frihet skal verdsettes som frihet, må den få innhold fra noe annet. Hvis man har sittet i fengsel, eller alltid vært livredd for å bevege seg ute på grunn av angst eller noen som vil en vondt, er det en stor frihet å kunne gå hvor man vil. Hvis man har vært avhengig av dop, er det en stor frihet i å bli rusfri. Hvis man er blitt trakassert for sine meninger, er det en stor frihet i å være et sted hvor ytringsfriheten eksisterer og fungerer.
Hvis man har hatt et bilde av Gud som en som holder oss nede og alltid vokter på oss for å ta oss for den minste bagatell, er det en stor frihet hvis man får hjelp til å finne frem til et nytt gudsbilde.
– Fra «Hva frihet er», an artikkel av Sunniva Gylver, prest, Aftenposten søndag 17. juli 2011, kulturseksjonen side 3.
La oss derfor betrakte friheten vi nyter, som en gave vi må ta vare på og beskytte. Mange ønsker å begrense vår frihet og utnytte den til sin egen fordel. Den beste måten å ta vare på friheten på er å bruke den til å realisere oss selv, slik vi er ment å gjøre, og skape en god verden for våre medmennesker og dermed også for oss selv.
Frihet er vår tids bærende verdi. Det verste du kan ta fra et menneske i dag, er friheten. […] Den er grunnlaget for menneskets verdighet. Blir vi fratatt friheten, blir vi fratatt muligheten til å leve vårt eget liv.
– Fra «Frihetskjemperen», en artikkel der Gunnar C. Aakvaag, sosiolog ved Universitetet i Oslo, intervjues, A-magasinet fredag 25. januar 2013, side 8, vedlegg til Aftenposten.
Den sentrale ideolog bak det liberale demokrati i den angelsaksiske verden, også bak deklarasjonen fra 1776 [USAs uavhengighetserklæring], var den britiske filosofen John Locke (1632–1704). Han oppfattet vår bevissthet som en «ren tavle» («tabula rasa»), det vil si at vi fødes med en naturlig bevissthet som er tom for begreper eller forestillinger. Men etter hvert fylles den med innhold: kunnskap og begreper, normer, ja religiøs tro etc. som kan bevares som forutsetninger for det liv vi skal leve.
Men slik tenker ikke Locke. Poenget er at vi har frihet til stadig å «rense tavlen». Vi kan og vil legge bort eller «suspendere» gammelt innhold og tilegne oss nytt. Frihet er makt og myndighet til å bryte med det gamle for å finne det nye, det vil si som kan bedre vår «søken etter lykke». Vår frihet blir avgjørende for nå lykken. Vi må ikke tvinges til å følge konvensjoner, normer eller religiøse ideer som er «fremmede» for vår bevissthet. Vi skal tvert imot bruke vår frihet til å suspendere alt som ikke tjener vår lykke.
– Fra «Kristne i sendemokratiet», en kronikk av Bernt T. Oftestad, professor emeritus ved Menighetsfakultetet, avisen Dagen tirsdag 2. februar 2021, side 20-21.
Siden er fra seksjonen

Frihet er vår tids bærende verdi. Det verste du kan ta fra et menneske i dag, er friheten. […] Den er grunnlaget for menneskets verdighet. Blir vi fratatt friheten, blir vi fratatt muligheten til å leve vårt eget liv.
Den sentrale ideolog bak det liberale demokrati i den angelsaksiske verden, også bak deklarasjonen fra 1776 [USAs uavhengighetserklæring], var den britiske filosofen John Locke (1632–1704). Han oppfattet vår bevissthet som en «ren tavle» («tabula rasa»), det vil si at vi fødes med en naturlig bevissthet som er tom for begreper eller forestillinger. Men etter hvert fylles den med innhold: kunnskap og begreper, normer, ja religiøs tro etc. som kan bevares som forutsetninger for det liv vi skal leve.