Kjønn er ikke en flytende konstruksjon
Wikipedia skriver i en artikkel om kjønn: «Biologisk kjønn betegner komplementære paringstyper – det vil si at paring bare er mulig mellom to individer av ulikt kjønn. De fleste arter har to ulike kjøhttps://www.enhet.no/wp-admin/admin.php?page=layerslidernn. Vanligvis kan disse to kjønnene inndeles i hannkjønn og hunnkjønn, som hos mennesket tilsvarer mann og kvinne.»
Hormonelt og genetisk er kroppen din enten hann- eller hunnkjønn. I dag hevder enkelte ekstreme kjønnsforskere og tilhengere av fri sex at kjønn er en flytende konstruksjon. Men som Wikipedia skriver: «Vi mennesker er som de fleste andre dyr særkjønnet, dvs. én person er enten mann eller kvinne.» Og for at reproduksjon skal finne sted, er det en ubønnhørlig lov at både mann og kvinne må være involvert.
License: Creative Commons Attribution 4.0 International. Cropped
For ungar og ungdommar er det viktig å få lære fakta om kropp, kjønn og forplantning frå skulen. Derfor er det feil at nye lærebøker i grunnskulen frå 2021 blir brukt til å formidle at kjønn er noko som er i flyt.
Dette er nemleg eigna til å forvirre. Alle med biologikunnskapane i orden veit at kjønnet vårt er medfødd. Det blir bestemt så tidleg som ved befruktninga.
Vi reproduserer oss med kjønnet vårt, ikkje med identiteten vår eller «kjønnsuttrykket» vårt.
Uansett kva ein lege måtte meine om oss når vi er spedbarn, er og blir vi anten hankjønn eller hokjønn. Det finst ikkje noko midt i mellom. Samtidig er det viktig å anerkjenne at somme fakta og følelsar er altså to ulike ting, og dei treng ikkje stemme overeins.
Vi er hankjønn viss vi er disponerte for å produsere sædceller og hokjønn dersom vi er disponerte for å produsere eggceller. Berre kvinnekjønnet kan føde ungar.
– Fra «Hane, høne eller ‘hene’», en kronikk av Jenny Klinge, stortingsrepresentant for Sentertpartiet, VGs nettutgave 19. juni 2022.
Likevel arbeider kjønnsforskere for å gjøre ideen om kjønn som flytende konstruksjon til eneste tillatte syn i Norge ved hjelp av en lov som forbyr det de kaller konverteringsterapi. Aktivistforeningen Fri jobber målbevisst finansiert av offentlige midler for at skolebøker og offentlige instanser skal formidle et slikt syn på kjønn til unge, og at andre syn ikke skal være tillatt. Nettavisen beskriver hvor ille det lett kan bli her til lands:
Idéen innebærer en forståelse av kjønn som noe som er løsrevet fra kropp og som flyter. At det finnes et sjelekjønn som er sannere og løsrevet fra det biologiske. «Kjønnskreative» barn blir oppfordret til å «gjøre kjønn» og å finne seg selv i et mylder av kjønn som ikke finnes i virkeligheten. […] Konsekvensene av et konverteringsforbud i praksis kan dermed bli at terapeuter, foreldre og andre personer blir straffet for å hjelpe barn og unge til å elske seg selv slik de er og lande i sitt biologiske kjønn, dersom denne er usikker i sin identitet. Mens vi hyller det å falle, lete og undre seg bort fra realitetene.
Vi skal gi barna en gavepakke uten historisk sidestykke: Et stort vakuum, et gigantisk sort hull, der de selv må finne ut av alt på egenhånd, uten annet kompass enn den absolutte relativitet, godt hjulpet av offentlig ansatte med den eneste rette «skeive» virkelighetsforståelse.
De selvsagte biologiske realitetene kastes ut til fordel for subjektive følelsesliv hos nysgjerrige, umodne, sårbare barn og unge. Unge som ikke er utviklingsmessig modne til å forstå hvilke omfattende konsekvenser flytende kjønnsforståelse, plastisk kirurgi, pubertetsblokkere og sterilisering vil ha for deres selvforståelse, mentale helse, fysiske helse og fremtid.
Det er en ufattelig tung byrde å legge på deres skuldre. Det er faglig uforsvarlig og et uoverskuelig samfunnseksperiment.
I denne sammenheng kan vi også spørre om hvem det er som egentlig driver med konverteringsterapi? Barn er under utvikling og sårbare. De trenger trygge rammer og trygge voksne som kan bekrefte dem i deres identitet. De trenger sannhet og stabilitet.
– Fra «Skal ideen om et flytende kjønn bli den eneste lovlige sannheten?», en artikkel av Lena Kaasa Tillerli, barnevernspedagog, Nettavisen mandag 11. oktober 2021.
Sunn fornuft forteller oss at verdens realiteter ikke forsvinner om man lukker øynene, langt mindre om man stikker hodet i sanden. Det hjelper heller ikke å endre navn på et fenomen.
Det er ikke slik at biologisk kjønn plutselig blir et stort mangfold om man bytter ut hun og han med hen.
Kvinner produserer fortsatt eggceller og menn sædceller. Kvinner og menn er binære biologiske realiteter. Kvinner spesielt har menneskerettigheter som er basert ¨på slike biologiske realiteter.
Blant disse rettighetene finner man retten til å delta i idrett. […] Rugby er den første av de større idrettene som har nærmet seg debatten på en seriøs og vitenskapelig måte. Alle sider ble invitert og alle perspektiver hørt. Konklusjonen var enstemmig og klar: Biologiske menn kan ikke delta i kvinnerugby. Det er verken rettferdig eller trygt. […] Menn er fra naturens side større, sterkere, mer utholdende og raskere enn kvinner. Det er det ikke noen som helst vitenskapelig uenighet om. […] Døren til kvinneidrett må lukkes for biologiske menn. Det er fordi oppdelingen i kvinner og menn nettopp er det som skaper likhet og rettferdig idrett.
– Fra «Menn i kvinneidrett er juks», en kronikk av Frode Saugestad, forfatter og utdannet trener for barn og ungdom, Aftenposten torsdag 3. desember 2020, side 46.
Toppidrett handler om å optimalisere ens egen kropp for å prestere, ikke ens følelsesliv. Her spiller testosteron hovedrollen. Forskning tyder på at maks testosteronnivå hos kvinner er i underkant av 2 nmol/L. Til sammenligning er menns nivå mellom 10–30 nmol/L, altså 5–6 ganger så høyt.
Da blir det absurd at transkvinner må redusere nivået sitt til det laveste nivået for biologiske menn (10 nmol/L). Kvinner kan selvfølgelig øke testosteronnivået ved å tilføre testosteron eksternt. Det heter doping. Det er forbudt.
Finnes det fornuftige mennesker som vil gå med på at en bryter på 90 kilo skal få delta i 50-kilo-klassen bare fordi han eller hun føler seg mye lettere enn de er? Eller om en voksen skulle ønske å delta i barne- og ungdomsidrett? Selvfølgelig ikke.
Dette handler ikke om å utelukke transpersoner. For å sikre kvinneidrettens integritet må transkvinner, som alle andre, konkurrere i den klassen de hører hjemme. Det er i herreklassen, ettersom de har en mannlig biologi.
– Fra «Når følelsene tar overhånd», et debattinnlegg av Frode Saugestad, forfatter og utdannet trener, Aftenposten onsdag 21. juli 2021, side 23.
Av og til hører man at det er vitenskapelig bevist at det er flere enn to kjønn. Men dette er slett ikke riktig. Tvert imot er det stor uenighet blant forskere om hvordan kjønn skal forstås. De som hevder det fins mange kjønn, snakker som regel fra et ideologisk ståsted og er ofte talspersoner for en radikal kjønnsideologi, såkalt «skeiv» ideologi eller teori.
Kjønnsroller er mangfoldige. Kjønn er derimot ikke det. Biologer og leger tilbakeviser enkelt slik pseudovitenskap.
På Dagsnytt 18 fortsetter Øvregård å hevde at keiseren har nye klær. I tillegg anklager han meg for diskriminering. Kan Nif være bekjent av å ha en talsperson som bevisst har appropriert transbevegelsens språk og taktikk med å angripe dem som våger å stille kritiske spørsmål?
Øvregård unnlater konsekvent å diskutere de faktiske forhold og all vitenskapen som nå foreligger. Disse fakta kan vi ikke ignorere om vi ønsker en rettferdig og trygg kvinneidrett. […] Idretten har et internasjonalt språk, og disse problemstillingene opptar i økende grad flere og flere mennesker.
Den siste i rekken er tidligere presidentkandidat for det demokratiske partiet, Tulsi Gabbard, som nylig fremmet et lovforslag som vil forby transkvinner i kvinneklassen.
De siste ukene har også kvinneorganisasjoner som for eksempel WHRC, bedt Nif om avklaringer på viktige spørsmål omkring kvinners rettigheter til idrett på lik linje med menn.
– Fra «Trygg og rettferdig jenteidrett, Kjøll?», et debattinnlegg av Frode Saugestad, forfatter og utdannet trener for barn og ungdom, Aftenposten torsdag 17. desember 2020, side 43.
FRI jobber for det de kaller et «kjønnsmangfold» og for at man selv skal «velge» kjønn.
Men det finnes ikke noe kjønnsmangfold. Kjønn er enten hun eller han og kan ikke velges.
Konsekvensene av dagens Pride-ideologi er at menn konkurrerer mot kvinner og ødelegger kvinneidrett. På Vestkantbadet i Oslo benytter transkvinner damedusjen, i California fylles kvinnefengsel opp av transkvinner, og i Storbritannia får kvinner skylden for barnevoldtekter begått av menn.
FRI støtter tilsynelatende også at ungdom, som ennå ikke er i stand til å forstå konsekvensene av sine valg, skal kunne velge å gjennomgå irreversibel kjønnskorrigerende behandling.
På det svenske sykehuset Karolinska har de besluttet å kutte ut pubertetsblokkere for mindreårige fordi det er stor usikkerhet knyttet til om behandlingen har positiv effekt, samtidig som potensialet for alvorlig medisinsk skade er stor.
Siste skrik på transtoget er nullifikasjon – en operasjon der du fjerner kjønnsorganene fordi du oppfatter deg selv som kjønnsløs. Og dette har vi innført flagging for.
Det er foruroligende når Ap-politiker og nestleder i Familiekomiteen, Anette Trettebergstuen sier at det er vitenskapelig bevist at det finnes mer enn to kjønn. Det er ikke det. Kjønnet ditt bestemmes av om du er disponert for å produsere små eller store kjønnsceller, og kroppen vår er konstruert for å levere eller motta disse kjønnscellene.
Altså, en penis leverer sædceller, mens en vagina mottar de slik at de smeltes sammen med eggcellene. Det finnes bare sædceller og eggceller og derfor heller ingen andre kjønn enn hun- og hankjønn.
– Fra «En kjønnsløs nasjon heiser flagget», et debattinnlegg av Peter Risholm, seniorrådgiver, Dagbladets nettutgave fredag 11. juni 2021.
Et av de omstridte spørsmålene handler om hva opplevd kjønnsidentitet forteller oss. For eksempel snakker mange temmelig ubesværet om at transpersoner er «født i feil kropp». Men gir det egentlig mening?
Ryan T. Anderson, som nylig utga boken When Harry Became Sally, er kritisk til selve ideen og skriver: «Påstanden fra en biologisk mann om at han er ‘en kvinne fanget i en mannskropp’ forutsetter at en person som har en manns kropp, en manns hjerne, en manns seksuelle kapasitet og en manns DNA, kan vite hva det vil si å være en kvinne». Dette finner Anderson helt urimelig.
Denne innvendingen viser at ideen om at noen kan være født i feil kropp avhenger av ulike forutsetninger. Blant annet er det nødvendig å mene at opplevelsen av kjønnsidentitet avgjør hva det dypest sett vil si å være kvinne eller mann. Men hvorfor skal en opplevelse gis så stor betydning? Hva hvis jeg føler meg som en katt eller 33 år gammel eller brunøyd? Det er da ikke urimelig å påstå at jeg rett og slett tar feil.
– Fra «Ideologien rår», en artikkel av Espen Ottosen, norsk filosof og teolog, Vårt Land onsdag 21. november 2018, side 3.
I Norge fødes hvert år om lag 10-12 barn hvor det er vanskelig å fastsette kjønnet basert på ytre kjønnsorgan. Mildere grader av kjønnsorganavvik forekommer hos rundt 300 årlig. […] Samtidig anerkjenner vi at enkelte opplever diskrepans mellom sitt biologiske kjønn og sin kjønnsidentitet. Vi vil ikke underslå at de som opplever kjønnsdysfori eller kjønnsinkongruens, befinner seg i en sårbar og vanskelig situasjon, og […] samfunnet har en plikt til å være opptatt av deres fysiske og psykiske helse. Men det betyr ikke at det er tjenlig å innføre en språkbruk der ulike avvik omdefineres til ulike normalvarianter.
– Fra «Vi er enten far eller mor. Det finnes ingen alternativer», et debattinnlegg av teolog og filosof Espen Ottosen, lege Åse Bjorvatn Sævik og lege Bjarte Onsrud, Aftenposten tirsdag 4. desember 2018, hovedseksjonen, side 22.
Det er interessant å merke seg at selv homofile og lesbiske er begynt å motsette seg en ekstrem skeiv ideologi som fornekter biologiske fakta og påstår at det er mange kjønn.
En grunnleggende ideologisk motsetning har nå ført til en organisatorisk splittelse blant lesbiske, homofile og bifile i flere land – nå også i Norge.
Som et alternativ til «Fri – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold» har vi fått «LLH 2019 – Foreningen for Lesbiske, Homofile og Bifile».
Nye organisasjoner er opprettet i flere land i åpen protest mot en «skeiv» ideologi som vil hindre åpen debatt og bekjempe avvikende syn med anklager om diskriminering og hat-ytringer.
Den ideologiske motsetningen er tydelig. […] Den nyetablerte organisasjonen LLH 2019 (se llh2019.no) har et styre som består av Loke Aashamar (leder), Tonje Gjevjon og Ola Movinkel. […] Den anerkjenner at gutter og jenter kan bryte med tradisjonelle kjønnsroller når det gjelder interesser, image og klesstil. Men uansett hva de føler, finnes det bare to kjønn, mann og kvinne, slår man fast.
LLH 2019 tar et oppgjør med tanken om at noen er «født i feil kropp», og er imot forsøk på å endre unge menneskers kjønn med hormonbehandling eller kirurgi. Organisasjonen går imot en rekke av punktene i Fris politiske plattform.
De er blant annet imot surrogati og prostitusjon fordi dette innebærer utnyttelse av andre mennesker. Og de tar avstand fra Fris programpost:
«Trossamfunn som ikke aktivt arbeider for LHBTIQ skal ikke kunne motta statstilskudd.» LLH 2019 kritiserer Lov om endring av juridisk kjønn for å være «hastebehandlet i tilnærmet lukkede rom under påskudd av å fremme og beskytte ‘skeives rettigheter’».
– Fra «En løfterik splittelse», en kronikk av Jon Kvalbein, norsk pedagog, redaktør og skribent, avisen Dagen tirsdag 8. september 2020, side 3.
Teksten er fra seksjonen