Guds fingeravtrykk — Fibonacci-sekvensen
Flere og flere vitenskapsfolk tror i dag at det finnes en designer av universet. Og du finner design i naturen, i en blomst, i en snøkrystall, i et skjell. Det vi ser, er intelligent design, som kan forklares som Guds fingeravtrykk på naturen.
Public domain image. Cropped.
Dette ble først beskrevet for 800 år siden av Leonardo Fibonacci, en fremragende matematiker. Han lagde en lang liste av tall ved å addere de to tallene forut på listen. 1 og 2 blir 3, 2 og 3 blir 5, 3 og 5 blir 8, 5 og 8 blir 13, 8 og 13 blir 21, 13 og 21 blir 34, osv.
Dette er Fibonacci-sekvensen. Den finnes mange steder i naturen, for eksempel hvordan greinene er arrangert på et tre, bladene på en stilk, hvordan delene av en ananasfrukt er arrangert, hvordan blomstrene på en artisjokk er arrangert, hvordan en bregne folder seg ut, hvordan en kongle er satt sammen.
Det finnes en presis matematisk struktur i universet og alt i det.
Du finner den f.eks. i planter.
På mange planter, f.eks. almetrær, vokser blader og grener halvveis rundt stammen fra hverandre. På bøketrær vokser bladene en tredjedel rundt stammen fra et annet blad. På eiketrær er bladene plassert to femtedeler rundt stammen fra hverandre. På kristtornbusken vokser bladene tre åttedeler rundt stammen fra hverandre. På lerketrær er bladene fem trettendeler fra hverandre rundt stammen.
Ta f.eks. solsikkeblomsten. Delene som danner blomsten, er i perfekte spiraler på 55, 34 og 21. Delene som danner frukten på en ananasfrukt lager de samme spiraler basert på Fibonacci-sekvensen. Det samme gjør en kongle.
Ser vi nærmere på den gule skiven i midten av prestekragen, vil vi oppdage et fint spiralmønster. De gule «knappenålshodene», egentlig små blomster, danner fine rekker. Teller vi antall rekker som bøyer av mot høyre (med klokken), vil det ofte være 21. Det går også an å finne et mønster av rekker som bøyer av mot venstre, og ofte er det 34. Deler vi det største tallet med det minste, får vi det gylne snitt: 1,618…
Naturlig variasjon kan gjøre det vanskelig å telle opp rekkene, og tallene vil variere. Teller man opp spiraler fra et stort antall blomster, fremkommer de ideelle tallene.
Prestekragen er ikke alene om å uttrykke det gylne snitt. Ser vi på en solsikke, med en stor skive og mengder av blomster eller frø i midten, finner vi det samme mønsteret. Teller vi opp, får vi igjen det gylne snitt, denne gang med større nøyaktighet fordi tallene er større. Tallparet hos en stor solsikke er ofte 34 og 55.
Som vi skal se, er tallene vi har funnet fra bare to planter ikke tilfeldige, de hører hjemme på en av de mest berømte tallrekker i matematikken.
– Fra «Det gylne snitt», en artikkel av Arild Hagen, forskningsjournalist, forfatter og naturfotograf, månedsmagasinet Innsikt (utgitt av Aftenposten) august 2019, side 76-79.
License: Creative Commons Attribution-Share Alike 4.0 International. Cropped.
Public domain image.
Du kan se det samme mønstret i bølger, knopper på et tre, sjøstjerner, kronbladene på en blomst. Selv spiralene på galaksene over oss er dannet etter mønster basert på Fibonacci-sekvensen.
Teksten er fra seksjonen