Opprør mot frihetskilden frigjør deg ikke
Du blir fri ved å følge de åndelige lovene
Enkelte tror at det er ved å forkaste Gud man blir fri til å bygge sitt eget liv. Gjør man imidlertid opprør mot Gud, gjør man også lett opprør mot de åndelige lover som kommer fra Gud. Det er ved å følge de åndelige lovene man blir fri. Det er likedan i trafikken. Følger man trafikkreglene, kommer man seg fritt dit man vil. Bryter man dem, er sjansene store for at man ikke kommer dit. Bryter man de åndelige lovene Gud skapte etter, er det stor sjanse for at man mister sin frihet. Det er ingen frihet uten ansvar, og det er menneskets ansvar å følge de allmenne lover som gjelder for tilværelsen, både de fysiske og de åndelige.
License: Creative Commons Attribution-Share Alike 2.0 Generic. Cropped.
I trafikken har vi klare regler for hva som er lov og ikke lov, og vi har strenge bøter for dem som bryter dem. Derfor kjører folk stort sett ikke på rødt lys. Men når det gjelder mange andre deler av livet, ser vi ut til å tenke at mennesket helt automatisk er selvregulerende moralsk i omgangen med andre. Hvorfor tror vi det? Jeg er litt mer pessimistisk. Jeg tror vi mennesker hele tiden har stort potensial for både god og ødeleggende adferd. Vi trenger noen grunnleggende etiske kjøreregler som definerer forholdet mellom oss.
— Fra «Hva frihet er», an artikkel av Sunniva Gylver, prest, Aftenposten søndag 17. juli 2011, kulturseksjonen side 3.
Den svenske teologen og forfatteren Olof Edsinger skriver:
I [satanismen] ser vi en total opphøyelse av det egne jeg-et. Selvsentrering opphøyd til religion. Og som en direkte følge av dette: En sterk betoning av friheten fra «konkurrerende» guder og autoriteter. […] Allerede i fortellingen om syndefallet ser vi hvordan to ulike syn på frihet blir stilt opp mot hverandre. På den ene siden slangens versjon, som kan beskrives som en frihet fra. I dette tilfellet frihet fra Gud og hans vilje.
På den andre siden er Bibelens hovedspor, og som i stor grad kan beskrives som en frihet til. Som Guds barn har vi blitt frie til fellesskap med Gud og med hverandre – og dermed til å virkeliggjøre Guds vilje i denne verden.
Faktum er at dette kallet kan sies å skjule seg også bak Bibelens tale om Guds folks hellighet. Å være hellig er å være adskilt fra synden og til å gjøre Guds vilje. Men det er også å være adskilt for Herren selv – å være hans eiendom og å stå til hans disposisjon. […] Denne visjonen er noe helt annet enn det syndige menneskets livsholdning. Som syndere prøver vi jo i stedet å slå oss frie fra avhengigheten av Gud. Vi definerer frihet som en frihet fra Gud og hans vilje. […] – Fra «Frihet i Bibelens eller satanismens ånd?», en kronikk av Olof Edsinger, svensk teolog og forfatter, generalsekretær i Svenska Evangeliska Alliansen, avisen Dagen lørdag 13. mars 2021, side 31.
«Hvis vi betrakter kulturen vår i dag, så har bekjennelsen til ‘frihet’ ofte ført til usunne seksuelle ytringer. Og se på alle problemene i USA — med tenåringsgraviditeter, promiskuitet og seksuelt overførte sykdommer. I tillegg kommer eksplosjonen av pornografi, som i mange tilfeller skaper en avhengighet som kan føre til at unge menn ikke kan reagere normalt på kvinner i virkelighetens verden. Den skaper kvinnebilder som ofte er både nedverdigende og som presser særlig unge kvinner til seksualakter de ikke nyter […].
Det er bedre at det er vegger rundt en lekeplass, regler og normer; så kan man selvsagt velge å klatre over. Men hvis man gjør det, og man faller og slår seg, så vet man i det minste hvorfor det skjedde, og det kan hindre gjentakelser. Men hvis det ikke finnes grenser, ingen murer, så har ikke smerten noen forklaring, og alt som står tilbake er frykten.»
— Fra «Velsignet god sex», en kronikk av Annegrethe Rasmussen i Klassekampen tirsdag 21. januar 2014, side 14-15. Hun hentet sitatet overfor fra en studie publisert av den konservative amerikanske tenketanken Family Research Council i juli 2013.
Gud er samtidig kilden til kjærlighet. Det er derfor ved å elske sine medmennesker man blir fri, ikke ved å hate dem.
Det er først og fremst i de sivile fellesskapene vi gjensidig anerkjenner hverandre og opplever reell frihet. Hvordan gjensidig anerkjennelse er viktig for folks følelse av trygghet og frihet var sentralt for den tyske filosofen Hegel. Det er som anerkjent individ i et fellesskap vi opplever trygghet og frihet. Opplevelsen av anerkjennelse er igjen viktig for moralen til den enkelte. Frie og anerkjente individer har et bedre grunnlag for å opptre moralsk riktig.
— Fra «Demokratiets etiske fundament», en kronikk av Lars Gauden-Kolbeinstveit, filosof, Vårt Land mandag 27. juni 2011, side 24-25.
Kardemommeloven, som er den eneste loven i Kardemomme by, lyder slik: «Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre hva man vil.»
I Jer 2,31 står det noen ord som jeg synes minner om Kardemommeloven: «Hvorfor sier mitt folk: Vi går hvor vi vil! Vi vil ikke lenger komme til deg.» Dommerboken slutter med disse sørgelige ordene: «Hver mann gjorde det som var rett i hans egne øyne» (Dom 21,25). De forkastet Herrens ord og erstattet det med selvvalgt gudsdyrkelse og egendefinerte lover.
I dag lyder det: «Har du lyst, har du lov.» Du kan leve som du vil, bare det ikke går ut over andre. Ikke minst gjelder dette i samlivsetikken. Den som ikke godtar enhver samlivsform, blir ofte betraktet som intolerant og fordømmende: Saken er likevel den at i Guds rike gjelder ikke Kardemommeloven. […] Det er ikke vi som har definisjonsretten på hva som er rett og galt. Det er det Gud som har. I Mika 7,3 klager profeten: «Med begge hender arbeider de på å få det onde til å synes godt.» I dag gjøres det tilsvarende anstrengelser på å viske ut de skillelinjer Gud har gitt oss i sitt ord.
– Fra «Kardemommeloven og Guds rike», en artikkel av Eivind Flå, fungerende generalsekretær i Kristen Muslimmisjon, avisen Dagen torsdag 13. juni 2019, side 16.
Teksten er fra seksjonen