Reproduksjon, ideologi, politikk og stat
Det er for tiden mye debatt om surrogati, eggdonasjon, sæddonasjon, assistert befruktning, designerbarn og ensliges rett til å få barn ved hjelp av staten. Det settes stadig fram krav om liberalisering på dette området. Ofte er grunnen at man vil hjelpe dem som har vansker med å få barn.
Teknologien er i rask utvikling, også når det gjelder reproduksjon. Det er lett å se for seg at det blir mulig at reproduksjon skjer uavhengig av menneskene og veletablerte parforhold.
Sex er blitt løsrevet fra ekteskapet for flere tiår siden. Da tilsier en liberal tankegang at også forplantningen bør bli det. Høyre fattet således et vedtak på sitt landsmøte april 2018 at staten bør gå inn for assistert befruktning og forsyne kvinner som ønsker det, med sædceller.
Det som fullstendig utelukkes i dagens diskusjon, er det åndelige aspektet ved reproduksjon. Gud skapte mennesket for å realisere sitt ideal. Men Gud skapte bare de første to menneskene. Han skapte dem med kjønnsorganer, slik at de selv kunne sette barn til verden. Han overlot det til dem å bli mange og gjorde dem på den måten til medskapere. Derfor er det noe guddommelig ved det å få barn.
Gud er kjærlighet og skapte mennesket ved å investere sin kjærlighet i dem. Derfor er det beste at barn ikke produseres på en lab, men i et dypt kjærlighetsforhold mellom mann og kvinne. Kjærligheten er den aller viktigste faktor i unnfangelsen. Et par bør i høy grad være bevisst at det nye livet man unnfanger, er et nytt og unikt åndsvesen – i Guds bilde. Det er ikke bare noe fysisk man skaper ved hjelp av sex, men et menneske skapt av kjærlighet. Derfor er det kjærlighet vi bør etterstrebe – mest mulig kjærlighet ikke bare til vår livsledsager, men også til Gud og barn vi bringer inn i verden.
Kirkehistorikeren Eivor Andersen Oftestad uttrykker det slik:
«den skapte naturen har en likhet med skaperen. Å få et barn er en del av dette. Barnet kommer ikke utenfra, men springer ut av en gjensidig hengivelse. Det i seg selv gjenspeiler noe guddommelig, til syvende og sist den gjensidige hengivenheten i Gud selv.»
– Fra «Når barn produseres på laben», en artikkel i Vårt Land 16. mars 2017, side 6-7.
License: Creative Commons Attribution-Share Alike 3.0 Unported. Cropped.
Øyvind Håbrekke, forfatter av Den liberale familien, sier:
Videre har Høyre bestemt at morskapet ikke lenger skal være entydig biologisk og uavhengig av staten. Morskapet skal deles opp i genetisk mor og fødemor, og staten skal på barnets vegne tilta seg makten til å bestemme hvem som er mor. Barnelovens bestemmelser om foreldreskap bygger på at morskap og foreldrerelasjoner eksisterer uavhengig av staten. Den oppretter ikke familier, men fastsetter foreldreskap basert på biologiske realiteter.»
– Fra «Skal vi vokte oss for Høyrestaten?», et debattinnlegg av Øyvind Håbrekke, forfatter av Den liberale familien, Vårt Land onsdag 11. april 2018, side 18-19).
Bjørgulv Braanen, ansvarlig redaktør i Klassekampen, sier:
«Det jeg er urolig for, er at hvert skritt som tas på dette området, kan føre oss nærmere et samfunn der barn produseres løsrevet fra menneskene og deres mellommenneskelige relasjoner. Hvis det er tillatt med både surrogati og sæd- og eggdonasjon, kan i prinsippet barn lages helt uavhengig av dem som skal bli deres foreldre. Det er ikke vanskelig å se for seg at det kan oppstå et marked, ikke bare for sæd, men også for kjøp og salg av egg, i kombinasjon med innleide surrogatmødre. Når teknologien utvikler seg videre, kan vi tenke oss at både forplantning og svangerskap kan gjennomføres uavhengig av menneskekroppen. […]
I spørsmål om eggdonasjon og surrogati må vi også se at det handler om tunge kommersielle aktører som står klare til å forme verden i sitt bilde. Hvis vi for eksempel åpner for surrogati, dobbeltdonasjon og kjøp og salg av egg uten betingelser, vil i prinsippet reproduksjonen kunne skje helt uavhengig av menneskene og deres sosiale forhold i regi av kommersielle selskaper – eller en autoritær stat. I et tenkt, mørkt scenario er ikke lenger menneskene en slekt som reproduserer seg selv og som selv bestemmer over egne livsforhold. Da har vi gjort oss avhengige av kommersielle krefter for egen overlevelse.»
– Fra «Dit vi ikke vil», en kronikk av Bjørgulv Braanen, ansvarlig redaktør i Klassekampen, Klassekampen tirsdag 10. april 2018, side 2.
Teksten er fra seksjonen