Den seksuelle revolusjonen

Såkalt seksuell frigjøring

Siden 1960-årene har idéene fra den seksuelle revolusjonen vunnet innpass overalt og litt etter litt omformet våre skoler og kulturelle og sosiale omgivelser.

Den seksuelle revolusjon har sitt grunnlag i Freuds påstander at mentale forstyrrelser og sinnslidelser i stor grad har sin årsak i at folks seksuelle ønsker og drifter undertrykkes. Kinseys [Alfred Kinsey] arbeider på 1950 tallet forsterket denne revolusjon. Da P-pillen kom rundt 1960 og ble allemannseie, kom også sterke røster som gikk mot all form for seksuelle normer og regler.
Det var fritt fram. Gjør det du har lyst til. Ved å akseptere sex før ekteskapet kunne man bli kvitt skadelig frykt og skyldfølelse. Den seksuelle revolusjon la også grunnlaget for homobevegelsen. Betydningen av monogami ble nedgradert. Det viktigste ble å gjøre det man har lyst til. Kristen seksualmoral ble noe som ødela livsgleden.
Det betyr at sex ikke lenger hadde som hovedformål å opprettholde slekten ved reproduksjon. Barn ble ofte et uønsket resultat av fri sex. Det førte igjen til at abort ble en rettighet. Radikal feminisme vokste fram. Vi forstår alle at fri sex førte til store forandringer for ekteskapet.
Verdien av den klassiske familie med mor-far-barn ble dekonstruert. I dag er alle samlivsformer akseptert. Alle er like bra, ingen samlivsformer skal fremheves. Det har blitt en trosartikkel at alle samlivsformer er likeverdige. Mennesket er preget av autonomi, og egoisme.
– Fra «Hva er tankebygningene bak organisasjonen Fri og Pridebevegelsen?», et debattinnlegg av Kjell J. Tveter, professor emeritus, avisen Dagen torsdag 27. juni 2019, side 19.

Denne såkalte seksuelle frigjøringen har imidlertid ikke brakt mer kjærlighet til våre samfunn, selv om alle seksuelle tabuer er blitt borte. Helt fra barndommen får vi innsikt i alt mulig vi aldri ba om å få vite om sex. Samtidig opplever vi i stadig større grad mellommenneskelige forhold helt fri for oppriktighet og uselviskhet. Mange såkalte frigjorte par viser typiske symptomer på mangelfulle kommunikasjonsevner.

Den store forandringen kom i kjølvannet av «den seksuelle revolusjon» fra 1968. På det tidspunktet var det forbud mot å være samboere, noe som ble opphevet på 70-tallet. I løpet av 70-tallet kom også fri abort og P-pillen. Nå skulle alt ligge til rette for et fritt og lykkelig liv!
Fri sex synes imidlertid ikke gitt unge den lykke den forespeilet. En dansk undersøkelse viser depresjon og økt selvmords-frekvens hos unge jenter som begynner med P-pillen. Den profilerte psykologen Peder Kjøs, hevder at det eneste unge ikke har tilgang på i dag, er trofasthet. En 17-årig jente skriver i Aftenpostens spalte Sex og psyke: «Jeg føler at gutter ikke vil ha meg for noe annet enn sex. Jeg sier nei, og de prater aldri med meg igjen. I det siste har jeg sagt ja, og de prater aldri med meg igjen.» Her er vi ved kjernen av problemet. Ved tilgang til prevensjon, god behandling av de fleste kjønnssykdommer, fri abort og økonomisk støtte om man skulle velge å beholde barnet, så er det likevel noe som mangler; støtte fra en trofast partner når man trenger det mest.
– Fra «Fri sex betyr ikke et lykkelig liv», et leserbrev av Rannveig Bremer Fjær, lege, ukeavisen Korsets Seier 23. oktober 2020, side 27.

Vi må forstå at sex har fått en enorm makt i reklameverdenen i dag. Dette er noe media utnytter maksimalt. Vi mennesker blir sterkt påvirket av kjønnsdriften. Derfor er «sex uten tabuer» favoritt-filosofien til alle som har noe å selge. Den seksuelle frigjøringsideologien er for øvrig en nøyaktig kopi av en utemmet økonomisk liberalisme, som hevder alle må stå fritt til å investere sine penger hvor de måtte ønske det. Ifølge seksuell frigjøringsideologi bør alle være fri til å la sin seksualdrift komme til uttrykk hvor de måtte ønske det. Det er ikke forbausende at sex og penger går godt sammen.

Forfatterens [Michel Houellebecq] kritikk retter seg først og fremst mot 68-generasjonens «seksuelle revolusjon». Det som psykoanalytiker Wilhelm Reich og Herbert Marcuse hadde forestilt seg som en vei mot sosialismen, ved å bryte med den borgerlige moralen og sinnets oppvåkning, ble i stedet startskuddet for en narsissistisk æra der seksualiteten ble et smøremiddel for kapitalismen. Konkurransetenkningen som tidligere var begrenset til økonomien, spredde seg til den intime sfære. Pornoindustrien eksploderte, prostitusjonen økte. Seksualmoralen ble slik at man fikk plusspoeng for å ligge med flere […]. Skjønnhet, ungdom og makt tok over, ifølge Houellebecq.
Sekstiåtterne må ha bommet på sine intensjoner. Den seksuelle revolusjonen førte til friere abortlover, tillatt homoseksualitet, friere samtale og i det hele tatt det man i dag kaller et friere samfunn. Alt dette er nok i tråd med sekstiåtternes intensjoner, men ikke konkurransen, kapitalismen og alt det andre som har fått større fokus.
– Fra «Mer sexfokus, mindre sex», en kronikk av Svein Inge Olsen, festivalsjef Protestfestivalen, avisen Dagen mandag 28. september 2015, side 18-19.

Mange kritiserer den seksuelle revolusjonen for å ført til at overgrep ble fortiet. En del fremstående intellektuelle og kulturtopper trodde åpenbart at seksuell frigjøring også burde gjelde for barn!

Er det mogleg å forstå dei som hevdar at verda er styrt av ein global, pedofil, satanisk eliteorden? […] Konspirasjonar lever sine eige liv, men oftast ikkje i eit totalt vakuum. Den som mistenkjer at det skjer utbreidd seksuelt misbruk av barn blant samfunnselitar over heile verda, får stadig fleire og tyngre prov for mistankane sine frå den katolske kyrkja, frå idretten, og ikkje minst frå kulturlivet. No sist frå Frankrike, der ein brottsjø av incestskuldingar har fløyma inn over det offisielle Paris under emneknaggen MeTooInceste. […] Frankrike har vore blant dei siste vestlege landa (saman med Danmark) til å ta eit oppgjer med seksuell trakassering og mektige menns utnytting av statusroller og portvaktarposisjonar. […] Medan overgrepa i den franske katolske kyrkja har vorte tagde [fortiet] om av same årsaker som i verda elles (svært talande forklart i François Ozons røyndomsnære film «Ved Guds nåde», 2018), blir tausheita i fransk akademia og kulturliv forklart med frisinns- og fridomsideala til 1968-generasjonen, altså sjølve motsatsen til kyrkja. Dei aldrande opprørarane har lenge dominert fransk samfunnsliv, men på veg inn i pensjonsalderen får dei med seg eit devaluert ettermæle. Seksuell frigjering – også for barn – vart tematisert på 1970-talet. Og same år som Polanski [fransk filmskaper] vart arrestert i USA for ulovleg seksuell omgang med ein mindreårig, sende 80 franske intellektuelle, hovudsakleg menn (inkludert Michel Foucault, Jean-Paul Sartre, Jacques Derrida, Roland Barthes og Simone de Beauvoir) eit ope brev til det franske parlamentet der dei tok til orde for å dekriminalisera friviljuge sex mellom barn og vaksne. Korleis barna kunne gje dette samtykket, debatterte ikkje dei elles maktkritiske tenkjarane. […] Fridomen og frisinnet til (nokre) vaksne har påført barn tvang og traume.
Det har skodespelaren og musikaren Charlotte Gainsbourg måtte målbæra [fortelle, berette] gong på gong sidan 1984. Året då hennar far, den franske kulturprovokatøren Serge Gainsbourg, fann det passe pikant å spela inn duetten «Lemon Incest» saman med si 12-årige dotter – for å tøya den franske, liberale strikken.
– Fra «Lemon Incest», en kommentar av Guri Kulås, journalist, Klassekampen tirsdag 2. februar 2021, side 27.

 — Den nye skammen er å realisere seg selv for lite, å ikke ta nok for seg av kroppen, lysten, opplevelsene og tingene […] «Sex er blitt shopping på sitt mest intensive, og forbruk en lystbetont måte å skape identitet på», skriver Kolnar [Knut Kolnar] i boka [Pornutopia]. Han mener at det store knapphetsgodet i dette samfunnet ikke er materielle goder, men identitet. Vår seksuelle identitet, sterkt preget av pornoens estetikk, er en selvskreven del av dette.
— Samfunnet vårt er bygget på at vi aldri er gode nok, på at vi alltid forsøker å strekke oss litt lenger mot de pirringene samfunnet serverer. Jeg kaller det konsumsamfunnets pirringsregime. […] — Det er jo spørsmålet som kan gjøre oss både mørkredde og skremte: om dette er frigjøring, eller om vi bare blir lurt. Jeg har liten tro på at det finnes noe slikt som et «fritt» begjær, det blir alltid formet. Pirringsregimet med de ulike seksualitets- og begjærsformer fra seriemonogami til «one night stands» som fersk folkesport, er en del av konsumsamfunnets forming av drift, kjønn og mentaliteter.
— Fra «Konsumet når klimaks», en artikkel av Sandra Lillebø om «Pornutopia», en bok skrevet av Knut Kolnar, filosof, Klassekampen lørdag 24. september 2011, side 40-41.

11 prosent av fulle 15-åringer er blitt utnyttet seksuelt, forteller Aftenposten 8. mai, med forskningsstiftelsen Sirus som referanse. Vi lever i en overseksualisert kultur. Seksuelle handlinger er ikke knyttet til kjærlighet, men til flytende begjær. Selvbetjent sex fremheves som bedre enn naturlig samleie mellom en mann og en kvinne som elsker hverandre. Seksualitet er som mat, den som er sulten forsyner seg med det som er tilgjengelig. Den som leker mat, kan risikere å bli spist.
— Fra «En overseksualisert kultur», et debattinnlegg av Nina Karin Monsen, statsstipendiat, Bergen, Aftenposten torsdag 15. mai 2014, del 2 side 10.

Les videre

Siden er fra seksjonen

Ungdom og sex